UiS må satse på velferdsforskning!

DEBATT: Satsing innen velferdsforskning er avgjørende for særlig de mest sårbare gruppene i samfunnet. Velferd må inn i UiS’ strategi fram til 2030!

Publisert: Publisert:

Mange eksempler på grov omsorgssvikt krever at vi styrker og utvikler kunnskap om velferd. Da er det viktig at Universitetet i Stavanger (UiS) prioriteter velferd i strategien fram til 2030, argumenterer to UiS-forskere. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Elisabeth Enoksen
    Førsteamanuensis og medlem av programområde Velferdstjenesteforskning, UiS
  • Ingunn Studsrød
    Professor og medlem av programområde Flerfaglig barnevernsforskning, UiS

Tenk deg følgende scenario: Geir er 34 år og uføretrygdet. I tillegg til kroniske smerter har han angst og depresjon, og syns det er vanskelig å være på steder med mange mennesker. Han har lite nettverk rundt seg, savner nære relasjoner og opplever seg som samfunnets utskudd.

Geir har helseutfordringer og rett på et individuelt tilpasset behandlingstilbud.

Men hvis vi avslører at det offentlige overtok omsorgsansvaret for Geir da han var barn og plasserte ham i et fosterhjem der han ble utsatt for grov omsorgssvikt og psykisk, fysisk og seksuell vold, blir det tydelig at Geirs livssituasjon også er et resultat av et velferdssystem som har sviktet på det groveste.

Strukturelle forhold

Ellingsen, Gunnarsdóttir og Oltedal hevder i sin kronikk i Aftenbladet 27. mai at hvis vi tyr til individuelle forklaringsmodeller og behandlingslogikk, så lukker vi øynene for institusjonelle, strukturelle og sosiale forhold som har betydning for menneskets velferd. De viser også at velferd rommer store fag- og tjenesteområder som utgjør grunnmuren i den norske velferdsstaten. Derfor må velferd bli et eget satsingsområde i UiS sin nye strategi.

Viktigheten av utvidet velferds- og systemforståelse er opplagt for oss som har forsket på oppreisningsordninger for mennesker som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep under offentlig «omsorg». For dem har barnevernstiltak gjort mer skade enn nytte.

Les også

UiS-forskere: «Velferd må fram i UiS’ strategi»

Mange eksempler – også ferske

I januar 2019 stilte et par hundre mennesker i fakkeltog til støtte for Mona Anita Espedal, i midten, og andre barnevernsbarn. Foto: Pål Christensen

Sju lokale granskingsrapportene tidlig på 2000 tallet, og en nasjonal NOU-rapport fra 2004, viste at barn ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt og overgrep under offentlig «omsorg» i Norge.

Dette er ikke et tilbakelagt kapittel. Granskingen i Samnanger kommune nå i år avdekket at barnevernstjenesten på en rekke punkter opptrådte i strid med konvensjoner, barnevernlov og forvaltningsskikk.

De senere år har vi dessuten flere eksempler der kommunene betaler millioner i erstatning fordi barnevernet ikke har grepet inn i familien med nødvendige tiltak, slik som i saken til Mona Anita Espedal og hennes 16 søsken fra Sandnes kommune. De vokste opp i et hjem med grov vold og omsorgssvikt, og på tross av mange bekymringsmeldinger, tok det mange år før barnevernet grep inn og overtok omsorgen.

Vi har flere eksempler på voksne barnevernsbarns fortellinger om institusjonelle overgrep. Barn som fullstendig er fratatt sin barndom fordi velferdstjenestene våre ikke fungerer slik de er tenkt.

Grasrotaksjonen #Hei Erna, som har mobilisert barnevernsarbeidere fra hele Norge, viser at det er stadig mer krevende å gjøre godt barnevernsarbeid fordi det er for få ansatte for å gjøre jobben ordentlig.

Universitetets oppgave

Det er komplekse årsakssammenhenger til institusjonelle overgrep. Politikere, fagfolk, tilsynsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og forskere har alle en faglig, moralsk og etisk forpliktelse til å bekjempe dette. Erfaringer og opplevelser nedenfra, fra barna, har vanskelig for å trenge gjennom og bli synlige og forståelige. En risikerer mange år med ødelagt barndom før barna blir hørt og endringer iverksatt.

Dette er eksempel på velferdsutfordringer som strekker seg lang utover den enkeltes helse. Utfordringene må behandles på flere nivå for å forhindre slike og lignende saker i fremtiden. Det er ikke nok å behandle symptomene på systemsvikt i velferdsstaten, en må også bekjempe selve årsaken.

Her må Universitetet i Stavanger også ta sitt ansvar. Når UiS nå skal vedta ny strategisk plan som gir føring for virksomheten frem til 2030, er dette avgjørende for mange, ikke bare viktig for de ansatte på UiS. Satsingen er avgjørende for særlig de mest sårbare gruppene i samfunnet. Velferd må inn i UiS’ strategi!

Publisert:

Les også

  1. Professor spår større ulikheter i Norge

  2. Antall meldinger til barnevernet mer enn halvert i koronaperioden

  3. Fleire rusmisbrukarar ber om hjelp

  4. – UiS-rektor Mohn driv ikkje solospel

Mest lest akkurat nå

  1. National Oilwell Varco sier opp i Stavanger

  2. Koronasmittet rogalending tok fly fra Tromsø, via Gardermoen, til Sola

  3. – Hva vil dere her? Henvisningen blir gransket, vekteren må inn i brakken og konferere

  4. Stavanger-kvinne innstilt som FpU-formann

  5. Vikings styreleder har hatt møte med Berntsen: – Ikke tema å bytte trener nå

  6. Søk ved Månafossen etter antatt omkommet kvinne fortsetter tirsdag

  1. Universitetet i Stavanger
  2. Velferd
  3. Barnevern
  4. Rusomsorg
  5. Psykisk helsevern