Den vanskelige tilliten til myndig­­heter og overvåkingsteknologien

KRONIKK: For mye tillitssamfunn kan lett gå over i naivisme. Nå trenger vi økt mistillit – til overvåkingsteknologien.

Publisert: Publisert:

Overvåkingsteknologi kan motvirke sårbarhet i samfunnet, som f.eks. dataangrepet mot Stortinget. Men når blir det for mye innsamling av persondata i regi av myndigheter, datagiganter og forretningsinteresser? Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ole Andreas Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Odd Einar Olsen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS

Nyhetene meldte 1. september at Stortinget hadde vært utsatt for et omfattende dataangrep. Dagen etter reiste journalister i NRK spørsmålet om angrepet kunne vært unngått dersom tilrettelagt datainnhenting slik loven om statlig etterretning av 11. juni år gir anledning til, allerede hadde vært iverksatt.

Så hvordan hadde myndighetene i en slik situasjon benyttet de teknologiske mulighetene til å beskytte landets viktigste demokratiske institusjon? Hadde man for eksempel ivaretatt hensynet til personvernet?

Vi får i samme slengen servert paradokset knyttet til overvåkingsteknologien, nemlig fristelsen til å anvende illegitime metoder for å hindre trusler mot sentrale demokratiske institusjoner og verdier.

Kronikkforfatterne, Ole Andreas Engen (øverst) og Odd Einar Olsen, er professorer ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS.

Tillitssamfunnet

Norge scorer meget høyt på internasjonale rangeringer over hvilken tillit folk har både til myndighetene og til hverandre. Tillitssamfunnet innebærer at vi følger myndighetenes pålegg og råd og i liten grad stiller spørsmål ved de forordninger og tiltak som blir vedtatt i den hensikt å øke tryggheten, styrke beredskapen og løse kriser.

Selvfølgelig finnes det kritiske røster. Men det store bildet uttrykker harmoni, dugnadsånd og en positiv kollektiv innstilling. Vi godtar de midler som myndighetene har til rådighet mot trusler og farer; enten det dreier seg om avansert smittesporingsteknologi som legger privatlivet vårt åpent, eller loven som gir muligheter til innhenting og lagring av store mengder persondata.

Tilliten sender flere signaler: Dels gir publikum myndighetene fullmakt til effektivt å skaffe seg informasjon for å håndtere kritiske situasjoner. Dels stoler publikum på at myndighetene lagrer og håndterer informasjonen i henhold til vedtatte retningslinjer. Det siste er ment å utelukke formålsutglidning – det vil si at informasjon som var innhentet til et bestemt formål, senere ikke benyttes til et nytt, annet formål.

Dessuten regner man med at dataene ikke blir tilgjengelig for andre, det være seg private selskaper eller andre stater.

Les også

UiS-forskere: «Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten?»

Sterkt press

Tilrettelagt innhenting gir etterretningstjenesten tilgang til enorme mengder informasjon. Ikke alt er umiddelbart nyttig. Ifølge den nye loven om statlig etterretning skal deling av overskuddsinformasjon reguleres. Men samtidig er det slik at dersom man vurderer at terrorhandlinger, samt anslag mot nasjonal sikkerhet, selvstendighet og grunnleggende interesser kan avverges, blir informasjonsdeling å anse som legitimt.

Så hvor går grensen? Hva slags informasjon kan deles, og hvem skal få benytte seg av den? Og når skal denne muligheten benyttes?

Under høringsrunden til den nye loven tok flere instanser til orde for at retten til informasjonsdeling heller bør utvides enn innskrenkes, og at informasjonen også skulle kunne benyttes som bevis i straffesaker. I praksis vil det være svært vanskelig for norske politikere å stå imot press om slike utvidelser i alvorlige saker, slik som dataangrepet mot Stortinget.

Les også

Lars Helle: «Storebror har sett deg, lagret deg og vil kjenne deg igjen»

Les også

Er dette samme kvinne? Kripos utdanner nå ansiktseksperter for å se forskjell

Misbruk og risiko for misbruk

Overvåkingsteknologien gjør individ og samfunn enormt sårbare. Innen offentlig administrasjon kan digitale systemer og algoritmiske beslutninger knytte sammen biometriske og andre personopplysninger. De samme data kan så rangere innbyggere etter hvordan de oppfører seg, tar vare på seg selv, følger opp myndighetenes anvisninger osv.

Overvåkingsteknologien kan med andre ord brukes til å kontrollere og styre befolkningen. Kinas eksperiment med «sosial rangering» og digitale systemer for overvåking under koronapandemien, er gode eksempler og viser hvordan regjeringer kan mobilisere for å forbedre tilbudet av offentlige tjenester, og utøve sosial og politisk kontroll på en og samme tid.

Samtidig er det stadig nye markeder som er basert på nettsalg, delingsøkonomi hvor de store internettselskapene kan etterspore vårt forbruk, våre markedsvurderinger, ja vår adferd ned til den minste detalj. Det er altså ikke bare myndighetene som overvåker oss, men også de store nettgigantene.

Les også

UiS-forskere: «Koronakommisjonen – nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!»

Les også

UiS-forskere: «Når krisen rammer krisen»

Står vi imot?

Er det norske tillitssamfunnet i stand til å håndtere dilemmaene som overvåkingsteknologien representerer? Velger de fleste å risikere personvernet til fordel for økt beskyttelse?

Den store utfordringen er formålsglidning. Det er i kritiske perioder eller situasjoner at samfunnstilliten betyr mest, – og det er da vi trenger å vite at de teknologiske mulighetene ikke blir utnyttet utover det som var det opprinnelige formålet.

For mye tillit kan da lett gå over i naivisme. I en verden med uendelige teknologiske muligheter for overvåking, manipulasjon og påvirkning, blir det helt grunnleggende å styrke personvernet, ytringsfriheten, kritisk tenkning og demokratiske institusjoner.

Vi trenger med andre ord en økt mistillit til overvåkingsteknologien, og vi trenger et kritisk søkelys på de muligheter samfunnet har for å regulere og tilpasse teknologien i samsvar med demokratiske mål og verdier.

  • Onsdag 9. september kl. 19 er kronikkforfatter Ole Andreas Engen blant innlederne under en Kåkå-debatt med tema «Postkorona: Er statlig overvåking den nye normalen?».
Les også

Kristian Kise Haugland: «Det var det du visste, sier du? Nei, det var ikke det»

Les også

Professorene Terje Aven og Roger Flage: «Hva betyr det at det er ’trygt’ å gå i butikken under koronapandemien?»

Les også

Professor Ove Njå: «Er Ryfylketunnelen farlig?»

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  2. 13 fikk bot på E39

  3. Lærere med hovedfag klarer ikke løse nye eksamensoppgaver for matematikk i videregående: - Vi føler oss maktesløse

  4. Streikende bussjåfører: - Vi står her til vi får et skikkelig tilbud på bordet

  5. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  6. – Me kan diskutera det Sian gjer, det er ikkje ute av kontroll. Men så oppfører me oss som om det nå har blitt heilt galskap i landet.

  1. Dataangrep
  2. Overvåking
  3. Etterretning
  4. Samfunnssikkerhet