Invester i bibliotekene; økt leseferdighet sparer samfunnet for millioner!

DEBATT: Folkebibliotekene er helt sentrale i å opprettholde og utvikle leseferdighetene, og hver investerte krone i bibliotekene gir firedobbelt igjen.

En ny rapport slår fast at folkebibliotekene er helt sentrale i å opprettholde leseferdighetene i Finland. Besparelsene er store, og hver investert euro gir firedobbelt igjen.
  • Ragnhild Lied
    Leiar, Unio
  • Margunn Haugland
    Leder, Bibliotekarforbundet
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kun 4 prosent av den norske befolkningen har aldri vært på folkebibliotek, viser SSBs kulturbarometer for 2016. Dette viser hvilken rolle folkebibliotekene har spilt som kulturbærer og den nøkkelrollen de har hatt i vår lange folkeopplysningstradisjon.

Bibliotekene har gått inn i en ny tid og har møtt ny teknologi, medier, krav og forventninger på en offensiv måte. I en tid der kildekritikk og det å skille vesentlig fra uvesentlig står helt sentralt, får bibliotekene og bibliotekarene en enda viktigere posisjon. For som den engelske forfatteren Neil Gaiman sa det: «Google kan gi deg 100.000 svar, en bibliotekar kan gi deg det rette.»

Vi ser dessverre at stram kommuneøkonomi fører til press på bibliotektilbudet. Det finnes ingen minstekrav av bibliotektjenestene og åpningstid.

Under press

Regjeringa vil at kommuner og institusjoner skal slå seg sammen. «Større og bedre», er mantraet. Når det gjelder bibliotekene, er det avgjørende å ha tilbudet i rimelig nærhet, selv om teknologien åpner for nyemåter å bruke biblioteket på. Både unge og eldre skal kunne ha glede og nytte av biblioteket. Et lokalt møtested må være nær folk.

Det er kommunene som har ansvaret for skole- og folkebibliotekene. Og vi ser dessverre at stram kommuneøkonomi fører til press på bibliotektilbudet. Det finnes ingen minstekrav av bibliotektjenestene og åpningstid. Tida er kanskje moden for å se skole- og folkebibliotekene i et nytt lys nå når vi har fått kunnskap om bibliotekets betydning for leseferdighet og hvor mye samfunnet kan spare på å investere i denne sektoren.

Besparelsene er store. Hver investert euro gir firedobbelt igjen, påpeker rapporten.

Viktig dokumentasjon

Nyest er en svært interessant rapport som kom 7. juni, og som redegjør for de økonomiske virkningene av Finlands folkebibliotek. «Bibliotekens ekonomiska effekter» er forfattet av analytiker Vesa Kokkonen ved Oxford Reseach Oy, på oppdrag av Finlands biblioteksförening og Finlands svenska biblioteksförening. Den slår fast at folkebibliotekene er helt sentrale i å opprettholde leseferdighetene i Finland. Dette hindrer marginalisering og styrker arbeidsevnen. Besparelsene er store. Hver investert euro gir firedobbelt igjen, påpeker rapporten.

Utredningen ser på den økonomiske betydningen av leseferdigheter fra flere synsvinkler. Om å redusere antallet barn som har dårlig leseferdighet, sier rapporten at samfunnet kan spare 700.000 euro per person som lærer å lese skikkelig:

«Vid en bedömning av läskunnighetens ekonomiska effekter kan man utgå från att om alla 7000 unga med låg läskunnighet varje år marginaliseras, så innebär det en förlust på närmare 7 miljarder euro för samhällsekonomin», heter det.

Rapporten tar naturligvis utgangspunkt i finske forhold, men ifølge Dysleksi Norge sliter rundt 5 prosent av nordmenn med lese- og skrivevansker. Så innsparingspotensialet er stort for samfunnet.

Rapporten konkluderer med at forskning viser at gode leseferdigheter effektivt støtter opp om sysselsettingen og forebygger at folk faller utenfor.

Får bedre lønn

Også for den enkelte er det mye å vinne på å øke leseferdighetene. Den finske rapporten ser også på leseferdighetenes økonomiske betydning når det gjelder lønnsnivå:

«Läskunnigheten innebär en ökning av timlönen med 4 prosent i Finland. Det här är en fristående effekt av läskunnigheten, som inte är beroende av t.ex. utbildningsnivån.»

Rapporten konkluderer med at forskning viser at gode leseferdigheter effektivt støtter opp om sysselsettingen og forebygger at folk faller utenfor. Innsparingene som oppnås ved å støtte leseferdighet er med et forsiktig anslag i størrelsesorden millioner av euro, heter det i rapporten.

Utvikling av gode leseferdigheter begynner tidlig og må opprettholdes.

Se på finansieringen på nytt

Folkebibliotekene koster Finland 330 millioner euro per år. De største kostnadene belastes kommunenes budsjetter. Folkebibliotekenes del av kommunenes utgifter er 1,1 prosent. Dersom vi i Norge skulle ta lærdom av denne rapporten, så må det være at folkebibliotek lønner seg, det er «retur non investment», og kanskje man bør se på finansieringen på nytt for å sikre bibliotekene i framtiden.

Utvikling av gode leseferdigheter begynner tidlig og må opprettholdes, det er derfor viktig å ha tilgang på gode bibliotektjenester gjennom hele livet, enten det er som bruker av skole-, universitets- og høyskolebiblioteket, eller av folkebiblioteket. Om ikke, sparer vi oss til fant.

Publisert: