Reiselivsnæringen og det offentlige må investere mer i allemannsretten til å ferdes fritt!

KRONIKK: Uten at det investeres mer fra reiselivsnæringen og det offentlige, er vi redd allemannsretten til norsk natur vil forvitre.

Kø av turister på vei til Preikestolen. Enkelte svært populære turmål må reguleres og forvaltes bedre for å lette presset på naturen, argumenter kronikkforfatterne.
  • Preben Falck
    Daglig leder, Stavanger Turistforening
  • Trygve Sunde Kolderup
    Bærekraftsjef, Den Norske Turistforening
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De siste årene har store strømmer av turister funnet veien til ikoniske turmål i Norge. Vi hører om overturisme, dyre redningsaksjoner, mangelfull søppelhåndtering og naturskader. Det ytres bekymring for naturslitasje og fravær av et forvaltningssystem, og flere stiller spørsmål ved om allemannsretten er til hinder for en sunn utvikling av reiselivet i Norge. Og om allemannsretten truer en presset natur.

Økt belastning

Allemannsretten sikrer at alle har tilgang til å bruke fjellene, skogen og strendene. Retten gjelder for alle, både fastboende og turister, og fri ferdsel uten betaling er en sentral del av den norske turtradisjonen. Den har stor betydning for at friluftsliv er den fysiske aktiviteten som flest bedriver i Norge, men krever at vi styrer besøkene til steder som tåler det, og at vi har de rette tiltakene for å begrense skadene på stedet.

De store turistattraksjonene nevnes ofte i forbindelse med disse utfordringene. Det er imidlertid ikke bare her vi ser slitasje og forsøpling. Under pandemien så vi at mange flokket til sine lokale turmål. Det er gledelig, men krever at vi sørger for at våre nye turfavoritter tåler økt besøk.

De mest utsatte områdene utgjør et lite mindretall av norske turmål, og det er viktig å finne konkrete løsninger for disse. Det trenger ikke gå ut over vår felles mulighet til å drive enkelt og naturvennlig friluftsliv. Ved å investere i allemannsretten gjennom styrket naturforvaltning, og ved å gi tilskudd til turmål i pressområder, mener vi det er mulig å ta allemannsretten inn i en ny tid.

Reiselivsnæringen må bruke
mer ressurser på tilrettelegging
og kanalisering av ferdsel
til steder som tåler det.
Stadig flere steder er det kø i fjellet – og på vei opp. Som på Trolltunga i Ullensvang.

Reiselivet

Allemannsretten og intakt natur har stor verdi for reiselivsnæringen og for tilreisende og fastboende som vil oppleve norsk natur. Det må derfor investeres i destinasjons­utvikling som sikrer de besøkende til populære turmål gode opplevelser, men uten at det forringer naturverdiene. Skal ferdsel i utmark forbli gratis, må reiselivsnæringen være med å ta større ansvar.

Næringen må, for eksempel gjennom den lokale destinasjons­ledelsen, bruke mer ressurser på tilrettelegging og kanalisering av ferdsel til steder som tåler det. Destinasjons­ledelse må handle mindre om markedsføring og mer om besøksforvaltning. Dette vil bidra til at lokalmiljøene kan håndtere turiststrømmen – uten at det skaper press og lokal misnøye.

Bompenger, parkerings- og toalettavgifter kan i noen tilfeller være et tilskudd til nødvendig tilrettelegging, og det er rimelig at det koster å parkere og å legge ut på enkelte turmål. Brukerbetaling må være siste utvei og ikke erstatte ansvaret kommune, stat og reiselivsnæringen bør ta for å sikre god tilrettelegging.

Frivilligheten er ikke gratis,
og langsiktig finansiering
er avgjørende for bidrag
til å sikre allemannsretten.

Offentlig og privat

Nasjonale ordninger kan løse de tyngste utfordringene. Tilskuddsordningen «Nasjonale turiststier» har satt populære turmål i stand til å håndtere et høyt antall besøkende, og samtidig ivareta naturverdiene. I reiselivsstrategien til Innovasjon Norge er det foreslått en utvidelse slik at ordningen også kan omfatte «Nasjonale ikoner». En slik utvidelse vil bidra til å håndtere besøkstrykket, uten at det ødelegger for allemannsretten, på populære naturbaserte attraksjoner.

Likevel er det også behov for tiltak på lokalt nivå som kan sikre finansiering av enkle tilretteleggingstiltak. Kombinasjonen av økt ferdsel og et villere og våtere vær gjør arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv dyrere og mer krevende.

Kommuner og friluftsråd står sentralt i dette arbeidet, men også frivillige organisasjoner, som turistforeningene, spiller en viktig rolle. Ikke bare sørger de for at jobben blir gjort, i tillegg bygges lokalkunnskap og engasjement som sikrer at naturområder tas vare på i generasjoner.

Men heller ikke frivilligheten er gratis, og langsiktig finansiering er avgjørende for at organisasjonene skal bidra til å sikre allemannsretten.

For å ivareta gratisprinsippet i naturen, må mest mulig av tilretteleggingen for enkelt friluftsliv finansieres av det offentlige. I verneområdene mener vi staten må ta et særlig ansvar for den besøksforvaltningen og tilretteleggingen som er nødvendig for å unngå at vi må innføre innskrenkinger i allemannsretten. Slik vi ser det henger ikke bevilgningene til norsk verneforvaltning sammen med de økte besøkstallene og -utfordringene.

Les også

Hvilke typer turister skal få slippe til på Preikestolen?

Restriksjoner

Allemannsretten er ikke absolutt. Det er allerede åpninger for at kommuner og vernemyndigheter kan begrense ferdsel der det er nødvendig for å verne natur og lokalsamfunn. Dersom ikke disse lovhjemlene brukes med varsomhet, vil det skade retten til allmenn ferdsel og gi et fremtidig Frilufts-Norge med mange lokale teltforbud, innskrenkninger og ferdselsbegrensninger. Gjennom styring av ferdsel, informasjon og en helhetlig forvaltning, mener vi det er mulig å legge til rette for gode besøksopplevelser, uten at naturens eller lokalmiljøets tåleevne overskrides.

Allemannsretten er viktig for reiselivsnæringen og for lokal bolyst, folkehelse og trivsel. Vi må innse at det har en kostnad å bevare dette godet. Uten at det investeres mer fra reiselivsnæringen og det offentlige, er vi redd allemannsretten vil forvitre.

Publisert: