Alle «tenker» for tiden

  • Harald Liebich
    Naturviter og lærebokforfatter
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

DEBATT: Uttrykket «jeg tenker at» har tidoblet seg i det offentlige ordskiftet de siste 10 årene, ifølge databasen Atekst. Talemåten har fått en formidabel gjennomslagskraft hos kommentatorer, eksperter, politikere og hos folk flest. Uttrykket «jeg tenker at» fortrenger talemåter slik som: «Jeg mener at», «jeg synes at» og «jeg tror at». Jeg griper jo meg selv samme i å benytte samme sjargong.

Kanskje beror uttrykket «jeg tenker at» på en utbredt følelse av at denne talemåten virker mer forsonlig og reflektert. Siden budskapet gjerne er det samme, framstår «jeg tenker at» som et mer unnvikende uttrykk enn «jeg mener at». Har dette noe med at vil lever i en mer hårsår tidsepoke hvor det skal lite til for å bli oppfattet som bastant og unyansert?

Det gjelde å ikke krenke eller provosere noen. Er tydelige meninger helst forbeholdt ytterfløyene i det offentlige ordskiftet for tiden?

«Jeg tenker at» ble påpekt som floskel allerede for 10 år siden, og da det for alvor ble viktig å distansere seg fra kategoriske uttrykksformer som preget populisme og nettroll av ulike avskygninger. Den engelskspråklige innflytelsen fra uttrykket «I think ...» kan også ha spilt en rolle. Fenomenet «tenketanker» ble til i denne perioden, både her hjemme og internasjonalt.

Uttrykket «jeg tenker» vil sannsynligvis vike etter hvert, og vi kan bare spekulere på om det erstattes av et nyord eller om det blir like greit å mene noe igjen.

Publisert: