Slik arbeider UiS for å skape en god lærerutdanning

DEBATT: Sara D. Knudsen kom med noen tankevekkende innspill til oss i en kronikk i Aftenbladet nylig, og det er vi takknemlige for. Når studenter vil ha debatt, så er dette noe vi møter med interesse. Engasjement er en god ting – og kritikk kan hjelpe oss til å bli bedre.

Ved instituttet vårt møter vi fremtidens lærere hver dag, og vi jobber kontinuerlig med spørsmålet «hva lærer studentene våre mest mulig av?» Her forsøker vi å bruke ulike veier for å nå målet.
  • Lars Rune Waage
    Instituttleiar, Institutt for grunnskolelærarutdanning idrett og spesialpedagogikk
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Som lærerutdannere ved Universitetet i Stavanger, er målet vårt å ruste framtidige lærere for en yrkesutøvelse som krever høy faglig, sosial og etisk kompetanse. Vi vil at lærerne som kommer fra oss skal ha evne til drive kritisk refleksjon, ha en utforskende praksis og at de ønsker å lede. Lærerutdanningene har et ansvar for å fremme verdien av demokrati og medborgerskap. Vårt oppdrag er å utdanne nye lærere som skal ut i verden og undervise framtidens voksne.

Litt for enkel sammenligning

Dette oppdraget tar UiS på alvor. Knudsen setter utdannelsen hun får ved UiS i sammenheng med jobben hun skal gjøre i klasserommet. Samtidig er det viktig å huske på at det å utvikle god undervisning av voksne studenter på et universitet, ikke nødvendigvis følger de samme normene som gjelder i et klasserom der læreren følger opp elever. Universitetshverdagen er, og skal være, noe annet enn skolehverdagen. Studenter har frihet og ansvar: Her er obligatoriske undervisningsaktiviteter som må gjøres – og det er tydelig krav til studenters egeninnsats. Kravene til en student er annerledes enn de som stilles til en elev.

Utdanningen forholder seg tydelig til skolen som arena, men det er forskjell på elev- og lærerrollen, litt på samme måte som det er forskjell på skolegården og campus. Det er derfor litt for enkelt, som Knudsen gjør, å trekke en en-til-en-sammenligning mellom klasserommet og universitetet.

Ved instituttet vårt møter vi fremtidens lærere hver dag, og vi jobber kontinuerlig med spørsmålet «hva lærer studentene våre mest mulig av?» Her forsøker vi å bruke ulike veier for å nå målet. Knudsen opplever at de fleste av foreleserne hun har møtt ikke når opp til hennes forventninger. Dette er leit. Samtidig er det viktig å påpeke at tilbakemeldingene vi får gjennom Studiebarometeret og UiS’ kvalitetssystem tyder på at vi langt på vei lykkes i å tilby en undervisning som studentene har godt læringsutbytte av. Samlet tilfredshet for «Master grunnskolelærerstudenter 1-7» er 4,1 (på en skala fra 1–5 i Studiebarometeret).

Vi kan bli bedre

En høy andel av tidligere studenter spurt i Kandidatundersøkelsen svarer også at de er fornøyde med utdanningen de har tatt, og at de gjerne ville valgt det samme studiet på nytt. Vi scorer også høyt på spørsmålet om utdanningens relevans for yrkeslivet. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke har rom for forbedring. Det har vi selvfølgelig! For eksempel har studenter i de samme evalueringene gitt tilbakemelding om at de savner mer om bruk av digitale hjelpemidler og mange studenter ønsker seg enda mer faglig veiledning.

Slike tilbakemeldinger tar vi med oss i det kontinuerlige arbeidet vårt for å utvikle tilbudet vi gir til studentene. For eksempel har vi startet med Chromebook-kurs for alle studenter før de skal ut i praksis, og vi arbeider hele tiden med å skape best mulig rom for å få til god veiledning av studentoppgaver.

For at studentene skal få kjenne på skolehverdagen, og samtidig få arbeidet og reflektert over det yrket de skal inn i, jobber UiS målrettet med utviklingen av praksis. Dette gjør vi gjennom satsinger og samarbeid med Praksisskoler, Universitetsskoler og Universitetsbarnehager. Studentene har 110 dager praksis, for det er selvsagt i klasserommet studentene får anledning til å utøve den klasseledelsen de lærer i pedagogikkfaget. Praksisperiodene har også sine egne emneplaner og pedagogiske mål – slik at det legges til rette for at studentene skal vokse inn i lærerrollen over tid.

Endring tar tid

Knudsen er utålmodig. Hun vil ha endring nå. Men både på universitetet og i skolen handler god endring og utvikling om langsiktig, systematisk og strategisk arbeid. Utålmodig, faglig sultne studenter og ambisiøse lærere kunne nok ofte ønske at ting kunne fikses raskere, nesten med et knips, men utdanning og skole er store, komplekse systemer. Ved UiS har vi et kvalitetssystem, studieprogramledere, studenttillitsvalgte og undervisere som sammen er med å forme framtidens lærerutdanning. Denne gjenskapingen foregår hele tiden. Vi håper Knudsen tar med seg gløden og engasjementet inn i sin fremtidige lærergjerning, og vi kan love at vi ved UiS lytter til tilbakemeldinger fra studenter – og de må gjerne svare på Studiebarometeret som ligger ute nå. Jeg kan love at vi fortsatt skal arbeide med å lage en skikkelig god lærerutdanning.

Utdanningen forholder seg tydelig til skolen som arena, men det er forskjell på elev- og lærerrollen, litt på samme måte som det er forskjell på skolegården og campus. Det er derfor litt for enkelt, som Knudsen gjør, å trekke en en-til-en-sammenligning mellom klasserommet og universitetet.
Publisert: