Rogaland Teater knaker i sammenføyningene. Vi trenger en løsning nå!

DEBATT: I 12 år har Rogaland Teater jobbet for å finne en løsning på fremtidige utfordringer. Hva er behovet? Hvor bør vi være? Hva koster det? Finnes det en tomt? Hva gjør vi med det eksisterende? Hva om vi ikke gjør noe?

Vedlikeholdsetterslepet etter 140 år er prekært og skaper en situasjon hvor vi frykter at vi om kort tid vil oppleve driftsstans, skriver Kaada. Bildet er fra en reportasje om forfallet i teateret fra 2010.
  • Glenn André Kaada
    Glenn André Kaada
    Teatersjef, Rogaland Teater
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nylig har både kommunestyret og fylkestinget stilt seg bak et forslag som vil gi Stavanger og hele regionen muligheten til å ha et optimalt teatertilbud for fremtiden.

Det er helt naturlig at debatten reises både eksternt og internt når tegninger og skisser foreligger, og viktige beslutninger skal vedtas. Debatten går om plassering, navn, volum, utforming, siktlinjer, vern og kostnader. Det er både ønskelig og forståelig med stort engasjement i et så viktig kultur- og byutviklingsprosjekt.

Sammen med museet

Vårt ønske er likevel at man i diskusjonen fremover tar innover seg alle hensyn. Alle alternativ er nødt til å svare ut hvordan det skal realiseres, bekostes og hva man gjør med det gamle. At man kan bli skeptisk til 26.000 kvadratmeter på den tomten er ikke vanskelig å forstå. Det er også enkelt å fatte bekymringen som gjelder de gamle bygningene. Men en ting er sikkert. Vi må få en løsning på dette. Det må skje nå.

Gjennom vårt mangeårige arbeid har vi forsøkt å ta hensyn til alle mulige innvendinger og ønsker. Vi har utredet alternativer fra alle vinkler. Vi har kjørt mulighetsstudier, konsekvensutredninger og kvalitetssikringer. Vi har bidratt ved å skape et grundig profesjonelt grunnlag for hvordan utfordringene kan løses på en måte som gir mening med alle hensyn tatt i betraktning. Svarene er tydelige: La Stavanger Museum og Rogaland Teater få samarbeide om nye lokaler som gjør det mulig å drive teater og museum. Det er avgjørende at vi klarer å realisere teatrets og museets behov på det kompliserte Skjævelandsstykket. Alternativet med å utvikle institusjonene hver for seg er dobbelt så dyrt. De eksisterende bygningene ville fortsatt stå til forfall med store fremtidige kostnader.

Kan risikere driftsstans

Vedlikeholdsetterslepet etter 140 år er prekært og skaper en situasjon hvor vi frykter at vi om kort tid vil oppleve driftsstans fordi elementære funksjoner ikke lar seg lappe sammen lenger. Mens debatten går, får vi stadig trangere arbeidsvilkår og dårligere rammevilkår. Huset, med alle de som jobber her, knaker i sammenføyningene for å produsere mer teater for mindre penger.

Vi jobber med å skape et teaterhus bygget på en måte som muliggjør en bedre fleksibilitet i programmeringen og dermed et mye større tilbud til regionens befolkning. Slik prosjektet fremstår nå mener vi at vi har funnet en løsning som kan ivareta institusjonenes behov, er samfunnsøkonomisk forsvarlig, tar hensyn til de gamle bygningene og har et fornuftig miljøaspekt. En fremtidig arkitektkonkurranse vil synliggjøre et nybygg med arkitektur i samspill med de ærverdige bygningene. I samarbeid med museet kan vi også videreføre og løfte den ambisjonen som lå til grunn da Eckhoff tegnet det som ble ensemblet i Kannik. Som et kulturelt høydepunkt i byen med dannelse i sentrum kan vi skape et helt nytt byrom som er åpent for regionens befolkning fra morgen til kveld.

«Luftslott – De er så lette å ty til, de. Og lette å bygge også.»

Henrik Ibsen

Publisert: