Lindrende behandling: Livshjelp - med døden som reisefølge

KRONIKK: Du tror kanskje palliasjon, eller lindrende behandling som det også kalles, kun har med døden å gjøre? Nei, det handler om det motsatte – nemlig livet. Og faget vårt utvikler seg i rivende fart. Det finnes store muligheter innen palliasjon som er ukjente for folk flest.

Palliasjon handler om å forbedre livskvaliteten – både for pasienten og for pårørende.

Debattinnlegg

  • Målfrid Bjørgaas
    Lege ved Palliativt senter, Helse Stavanger
  • Janet Bakken
    Fagsykepleier Palliativt senter og regional medarbeider, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest
Publisert: Publisert:

Vi forstår at du kanskje ikke vil tenke så mye på lindrende behandling. For du forbinder det med livets slutt. Hvis du blir alvorlig eller livstruende syk, så vil du kunne møte oss som arbeider med palliasjon.

Vi er der for å hjelpe, støtte og behandle de symptomene som plager deg i en vanskelig tid. Noen tenker kanskje at målet vårt er å utsette døden. Men det er det ikke. Det handler om å forbedre livskvaliteten – både for pasienten og for pårørende.

«Dekke til»

Ordet palliasjon kommer fra latin, «palliare». Det betyr å «dekke til». «Pallium» er en kappe som dekker til og varmer deg som fryser. Noen ganger trenger vi hjelp til å få på oss kappen vi trenger. Det er palliasjon. Det handler om å gi livshjelp, med døden som reisefølge. Det er å gi god lindring, skape liv til dagene og verken fremskynde døden eller forlenge den.

Den danske filosofen Knud Løgstrup sa det slik: «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd.» (Den etiske fordring, 1956). Nettopp derfor må palliasjon alltid utføres med respekt og ydmykhet for enkeltmennesker og deres familier i krise.

Målfrid Bjørgaas
Janet Bakken

God og lindrende behandling der du bor

Stortingsmelding 24 2019-2020 "Lindrende behandling og omsorg - Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve" er under behandling i Stortinget denne høsten.

Et uttrykt mål er tilgang til god og lindrende behandling i hele landet nær der folk bor. Å dø hjemme skal være et reelt alternativ for dem som ønsker det. God ivaretakelse av pårørende står sentralt.

Konkrete virkemidler savnes i meldingen, men vi håper at både videre utbygging av tjenester og nødvendig spisskompetanse for framtida blir sikret gjennom den kommende Stortingsbehandlingen.

Palliativt senter ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) består av et mobilt team og en liten sengepost. Sammen med lokalt helsepersonell ivaretar vi og følger opp personer med alvorlige, livstruende sykdommer, både inne på sykehuset, hjemme og på sykehjem. I denne fasen trengs det godt og tverrfaglig samarbeid, hele tiden med pasient og pårørende i sentrum.

De fleste kan få god palliativ omsorg i kommunen der de bor. Enkelte pasienter trenger likevel i perioder mer spesialisert hjelp - for eksempel med smertebehandling. Da kan sykehuset hjelpe til. Både gode breddetilbud og spisskompetanse trengs for å dekke behovene.

Palliasjon for alle sykdommer

Det palliative tjenestetilbudet må organiseres slik at alle med palliative behov, barn, unge, voksne og eldre, får likeverdige tjenester.

Palliasjon i Norge startet i kreftomsorgen. Like fullt trenger pasienter med andre livstruende sykdommer tilbud på samme måte som de med kreft. Eksempler kan være demens, alvorlig hjertesvikt, KOLS og ALS. Tilbudet må ikke være avhengig av hva sykdommen heter. Der er vi ennå ikke i dag.

Dette året har vi stiftet bekjentskap med en helt ny sykdom, covid-19. Den rammer dem som er mest utsatt fra før - de gamle og folk med andre sykdommer. Reportasjer fra mange land viser oss mennesker som dør av lungesvikt i overfylte sykehuskorridorer - mange uten sine nærmeste rundt seg.

Dette er utfordringer vi ikke har sett før og som har kastet nytt lys over behovene for lindrende behandling. Enten du er syk på en intensivavdeling, sykehjem eller hjemme, må vi hindre at noen dør uten god nok lindring og uten sine nærmeste. Det skal være mulig å få til.

Plan A er å overleve. Men av og til må dessverre plan B iverksettes. Det betyr god nok lindring de siste dagene og timene for dem som dør. Her har det palliative fagmiljøet bidratt i løpet av våren med gode faglige råd om lindring spesielt tilpasset covid-19-syke.

Besøksrestriksjoner

Det er ikke alltid lett å være pårørende. Det har vi sett tydelig i denne tiden med besøksrestriksjoner både på sykehus og sykehjem. Pårørende er den sykes viktigste ressurs. Palliasjon er også ivaretakelse av dem som står rundt.

God støtte i en vanskelig tid kan ha stor betydning for etterlattes livskvalitet i etterkant. Det har vært vondt for mange å holde avstand i en tid der nærhet er så viktig. Vi, som helsepersonell, vil våge å stå sammen med dere, pasienter og pårørende, selv om hjelpeløsheten overfor døden kan være tyngende for oss alle.

I oktober hvert år markeres verdensdagen for lindrende behandling. Takk til alle dere som jobber trofast med palliasjon rundt omkring!

Så håper vi at dette bidrar til at du, som kanskje aller helst ønsker å aldri treffe oss, nå vet at vi som fagfolk vil gjøre alt for å behandle, hjelpe og støtte deg om krisen en gang skulle ramme akkurat deg.

Publisert:
  1. Sykehjem
  2. Kreftomsorg
  3. Sykdom

Mest lest akkurat nå

  1. Før var strømprisene lavest i Sør-Norge. Så skjedde det noe

  2. Flere unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin: – Holder ikke med et kurs

  3. Bendi fra Sandnes skal til Bocuse d'Or: – Når jeg først har sagt at jeg skal gjøre noe, gjør jeg det

  4. Ryfast: Stenges to ganger i døgnet i 10 dager

  5. Marerittkveld for Haaland og Dortmund: Største tap i Champions League

  6. Trond Ola flyttet på hjemme­kontor i Spania. Trenden har bare så­vidt startet, tror eks­pertene