Ytringsfrihet: «Hæstkuk», «nazifrisør» og Løgnaslaget i forvirringens tid

KRONIKK: Vi kan ikke være delvis for ytringsfrihet. Trening i argumentasjon er bedre.

Publisert: Publisert:

Løgnaslaget stilte til og med i fangeluer før Stavanger tingrett ble satt i saken Merete Hodne anla mot revygruppen fordi de kaller henne «nazifrisøren på Bryne» – en ytring som ikke skal eller kan forbys. Fra venstre: Dag Schreiner, Pål Mangor Kvammen, Per Inge Torkelsen og Bjørn Aslaksen. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Terje Carlsen
    Frilansjournalist og skribent
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Å bli kalt «hæstkuk» kan være en kompliment, sa Helge Stangnes, tidligere amanuensis ved Institutt for nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø til avisa VG i 2003. Men det kommer an på tonefallet, ifølge språkviteren. En 28-årig Tromsø-mann ble i Nord-Troms herredsrett dømt for å ha å ha kalt en politimann for hestkuk, andre har blitt frikjent.

Løgnaslaget ble ikke pålagt en midlertidig rettslig forføyning mot å kalle Merete Hodne for «nazifrisør», slike Hodne krevde i Stavanger tingrett sist uke, mens Hodne ikke får nekte å klippe en kvinne med hijab, som Hodne ifølge henne selv oppfatter som uttrykk for en ekstrem ideologi.

Hvordan skal vi tolke dette?

Selv Erna Solberg har vært uklar når det gjelders ytringers frihet, for ikke å snakke om Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken.

Økende følsomhet

På amerikanske universiteter har man «trigger warnings» som truer den akademiske frihet. Direkte språk kan være «fali»! Angela Merkel satte den ytringsmessige dagsorden under migrantkrisen i 2015 ved å uttale at det er ingen toleranse («Keine Toleranze») for udannede ytringer fra tyskerne.

Litt senere skrev kulturminister Linda Hofstad Helleland i en kronikk i Adresseavisen at hun vil «beskytte ytringsfriheten for alt den er verd, samtidig som den enkeltes rett til å ikke utsettes for ytringer som oppleves som krenkende og sårende, beskyttes».

Selv Erna Solberg har vært uklar når det gjelders ytringers frihet, for ikke å snakke om Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken.

Er det rart vi blir forvirret?

Les også

Audhild Skoglund: Er «trigger warnings» ok?

Ytringsfriheten gir den transparens som demokratiet fordrer.

Det åpne samfunnet fiender

La oss likevel tre et skritt tilbake: I sin klassiske bok «Det åpne samfunn og dets fiender» hevder filosofen Karl Popper at vår sivilisasjon ennå er i sin barndom. Den er ikke kommet over sjokket etter sin fødsel som besto i en overgang fra det lukkede stammesamfunn, med dets underkastelse og magi, til det åpne samfunn som frigjør menneskets kritiske potensial, slik Ytringsfrihetskommisjonen oppsummerer det (NOU 1999: 27).

Ytringsfriheten gir den transparens som demokratiet fordrer. Det forelå på forhånd flere utkast til grunnlov i 1814. Utkastet til Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler med dens krav om trykkefrihet (se paragraf 26) regnes som det viktigste. Der beskytter Grunnloven den lille mann i å ytre kritikk mot makta. Må det ikke være slik for å utjevne litt asymmetri i makt mellom herre og knekt?

Hvor er det våre politiske referansepersoner vil?

Balansepunktet flyttes

Karl Poppers bok forsøker å vise at overgangssjokket er en av de faktorer som har muliggjort reaksjonære bevegelser, som i sin tur forsøker å underminere sivilisasjonen for så å bringe oss tilbake til det lukkede samfunn. Og sannelig så vi ikke et morbid forsøk på det 22. juli for to år siden. I ren moralsk panikk ba partiene samlet om at skolevalgsdebatten før kommunevalget i 2011 skulle avlyses.

Samtidig kan det se ut som om rettspraksis fra Menneskerettsdomstolen har flyttet balansepunktet mellom ytringsfrihet og vern mot diskriminering i disfavør av ytringsfriheten. Hvor er det våre politiske referansepersoner vil?

Det er ikke godt å si. Den nye verden er ennå i støpeskjeen. Mens overnasjonale institusjoner som menneskerettsdomstolen før år 2000 var en garantist for pressefrihet, synes den etter 11. september 2001 i dag større grad å vektlegge privatlivets fred og beskytte mot krenkelser (Kierulf, Anine 2008). For eksempel ble den tyske stat funnet skyldig i å ha brutt artikkel 8 ved at de ikke hadde gitt prinsesse Caroline tilstrekkelig beskyttelse mot paparazzi-fotografer under et besøk der. Tyskerne er paranoide på sånt. Det har sin historiske forklaring.

EUs datalagringsdirektiv kan sees som en del av denne utviklingen. Direktivet gir rett til å kreve av digitale operatører om å lagre informasjon i to år, noe som kan innvirke negativt på informasjons-utvekslingen i samfunnet. I min optikk er direktivet en trussel mot ytringsfrihet og demokrati. Det er også et spørsmål hvor mye en vinner på det rent kriminalpolitisk.

Derfor var det en seier for informasjonsfriheten i Norge at filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen vant sin rettssak mot PST i Høyesterett.

Men er det rart vi blir forvirret?  Minner ikke vår tid om «Prosessen» av Franz Kafka? Vi vet ikke lenger hvem som kaller? Som det heter i teksten hos Kafka: «En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.»

Et demokrati kan sammenliknes med graviditet: Vi kan ikke være halvveis noe i denne sammenhengen.

Uenig med Paaske

NOU-dokumentet om ytringsfriheten fra 1999 er imidlertid forbilledlig klar: «Skyves ytringsfriheten til side, endres samfunnsformen i retning av totalitarisme.» Jeg kan derfor ikke være enig med Christian Paasche (Aftenbladet-innlegg) i at et uttrykk som nazifrisør bør forbys i et revynummer, selv om det er et plumpt påfunn. At beveggrunnen for at Per Inge Torkildsen og Løgnaslaget slår til mot Merete Hodne er at de da får flere heiarop fra sine utdannede Toscana-venner, er ikke noe argument for å stoppe dem.

Da sier jeg heller som Shabana Rehman gjorde i innlegget «Geniene og idiotene» i Dagbladet i 2002: «Jeg vil nemlig heller sitte på en bar og diskutere med en elektriker enn på et Røde Kors-seminar der alle likevel er enige. Jeg vil heller på rocker'n med Vidar Kleppe enn å bli ryggslikket av batikkdamer som nikker smilende til hudfargen min, men som er aller mest opptatt av å frelse sin egen sjel.»

Et demokrati kan sammenliknes med graviditet: Vi kan ikke være halvveis noe i denne sammenhengen. «Vi trenger ikke vern mot ytringer, men trening i argumentasjon», skrev Anine Kierulf i Dagbladet!

Publisert:

Les også

  1. Ikke sikkert Hodne vil saksøke Løgnaslaget

  2. Løgnaslaget angrer ikke nazi-ord

  3. Løgnaslaget kan bruke ordet «nazifrisør»

  4. Skammelig mobbing fra Løgnaslaget!

  5. Aftenbladet meiner: Hodne tapte i retten, men bør kunne klippa nokon kvar av oss

Mest lest akkurat nå

  1. Korona-virus knakk eventbyrået hennes

  2. Et nytt smittetilfelle i Sola, tre i Stavanger

  3. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  4. Haaland byttet ut etter mål og assist. Så vant Bayern supercupen: – Kjenner meg paff

  5. Se video: Derfor er Sola og Stavanger konserthus farget i rødt i kveld

  6. Hver 10. bil er borte: Koronapandemien har påvirket trafikken.

  1. Løgnaslaget
  2. Merete Hodne
  3. Ytringsfrihet
  4. Kronikk