Tilsyn i helse- og omsorgs­tjenesten uten å sjekke nok

KRONIKK: Svakhetstrekk ved dagens tilsynsordning i helsetjenesten viser at vi har å gjøre med et uforløst myndighetsoppdrag.

Av og til går det galt på sykehusene og i helse- og omsorgstjenesten for øvrig – og noen ganger burde det ha vært unngått. Helsetilsynet og statsforvalterne må skjerpe tilsynene med mer bruk av stedlige tilsyn, der involvert helsepersonell, pasienter, pårørende og etterlatte kan komme med informasjon. Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Sina Furnes Øyri
    Jurist. master i samfunnssikkerhet og doktorgradsstipendiat i helse og medisin, UiS
  • Siri Wiig
    Professor, SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, UiS
Publisert: Publisert:

I VG-artikkelen «Helsetilsynet gjennomførte tilsynsbesøk i 1 prosent av sakene» 27. april påpekes noe vesentlig: Stedlig tilsyn gjennomføres normalt sett i en svært liten andel av de varslede sakene om alvorlige uønskede hendelser i helsetjenesten. Det er altså ikke bare under ekstraordinære omstendigheter og pandemitilstand at Helsetilsynet og statsforvalterne ikke oppsøker tjenesteyterne som har varslet.

Dette mener vi er kritikkverdig, både i et kvalitet- og pasientsikkerhetsperspektiv og ut ifra tilsynsmetodiske og ressursmessige hensyn.

Kronikkforfatterne: Sina Furnes Øyri (t.v.) er jurist, master i samfunnssikkerhet og doktorgradsstipendiat i helse og medisin ved UiS; Siri Wiig er professor ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS.

«Snarest mulig»

I 2020 kom det over 1000 varsler om alvorlige hendelser til Helsetilsynet. Stedlig tilsyn i alvorlige saker er et lovkrav, og skal gjennomføres «snarest mulig […] dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst». Basert på tallgrunnlaget i VG-artikkelen, synes det som om myndighetene litt for ofte hopper bukk over dette. Når bakteppet er at en alvorlig uønsket hendelse kjennetegnes av dødsfall eller betydelig skade på den involverte pasienten, eller at utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko, er det god grunn til snarest mulig å snu hver stein i analysen av hvorfor noe gikk galt.

I tillegg til lov- og rettighetskontroll, har tilsynsordningen mål om at de som er under tilsyn, skal lære av den uønskede hendelsen. Helsetilsynet skal tilrettelegge for at involvert helsepersonell, pasienter, pårørende og etterlatte kan komme med informasjon om den aktuelle hendelsen. Felles refleksjonsarenaer kan styrke tilliten mellom de involverte, uten søkelys på «syndere», og gi grobunn for læring.

Svakhetstrekk

Tidligere forskning har pekt på viktigheten av innovasjon i tilsynsmetodikk, og innsats har vært lagt ned i å utarbeide involveringsstrategier. Ny forskning viser likevel at dagens tilsynsordning fortsatt har tydelige svakhetstrekk.

Vi har studert hvordan statsforvalterne utførte og endret sitt arbeid etter innføring av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og om deres metodikk og strategier fremmet eller hindret læring i sykehus. Søkelyset var på tilsyn generelt, samt sykehusledernes oppfølging av de nye forskriftskravene.

Sykehusledere og klinikere beskrev det som problematisk at tilsyn først kommer på banen når det har skjedd et avvik. De fortalte at tilsynsanbefalinger ofte er vanskelig eller umulig å omsette til praktiske endringer. Noen mente også at interne revisjoner kan være nyttigere for læring, fordi sykehusene da leder egen problemløsning.

På den andre siden beskrev tilsynsmyndighetene sitt arbeid som tilpasset konkret kontekst, ressurser og pasientbehandling og balansering av individ- og systemansvar.

Forståelse for systemnivåers innvirkning på kvalitet og sikkerhet, og innsikt i interaksjonen mellom ledelse, helsepersonell og pasienter, er viktige elementer i tilsynsmyndighetenes vurderinger. Dette er helt sikkert krevende, men når tilsynet i svært mange saker ikke tar seg bryet med å skaffe stedlig innblikk i kompleksiteten og samhandlingen (eller avdekker mangel på sådan), får færre saker antakelig den opplysningen som bør kunne forventes.

Vår kritikk rettes derfor mot manglende dypdykk i nok antall saker. Særlig interessant blir dette når studien vår indikerte en generell bekymring for om tilsyn har effekt på sykehusenes kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid.

Les også

Sina Furnes Øyri: «Derfor bør leger og sykepleiere elske myndighetenes lover og forskrifter»

En hvilepute

Statsforvalterne i studien fortalte om ressursproblemer, særlig rettet mot kravet om å behandle samtlige saker som meldes inn, uavhengig av risiko. Helsetilsynets ressursbruk koster årlig skattebetalerne 162 millioner kroner. I tillegg kommer statsforvalternes og Undersøkelseskommisjonens bevilgninger, samt spesialist- og primærhelsetjenestens egne forbedringstiltak.

Varselordningen har blitt utvidet, og da kommunene ble innlemmet i ordningen, fikk Helsetilsynet tilført ressurser. Dette taler for en økning i antall stedlige tilsyn. Det er derfor for ensidig å skylde kun på ressurser, slik som avdelingsdirektør for varsel og operativt tilsyn i Helsetilsynet gjør i VG-artikkelen.

Holder vi ressurstildelingen sammen med forskning som avdekker stor variasjon i tilsynspraksis – statsforvalterne har internutviklet metodikk, vurderer ansvarsforhold forskjellig og benytter i varierende grad tilsynsførere med ekspertkunnskap – kan det synes som om ressursene ikke alltid anvendes på best mulig måte.

Dypdykk

Basert på disse funnene, bør Helsetilsynet i større utstrekning gjennomføre stedlig tilsyn, bruke tverrfaglig ekspertise og involvere pasienter, pårørende og etterlatte i saksbehandlingen.

Vi anmoder også myndighetene til å oppmuntre statsforvalterne til å gjøre det samme i de mest alvorlige sakene som tildeles dem. Dette kan til sammen bidra til å heve tilsynskvaliteten fordi involvering av flere perspektiver gir bedre mulighet til å gjenkjenne nyanser i uønskede hendelser. I neste omgang kan det bidra til læring om de hårfine overgangene mellom tilfeldigheter, og om omstendigheter som i mer eller mindre grad kan forebygges.

Tilsynsmessig oppfølging av alvorlige hendelser er ett av flere virkemidler for bedre pasientsikkerhet. Vi håper tilsynsmyndighetene tar forbedringspotensialet på alvor, og styrker sin rolle som læringspartner for sykehusene og kommunehelsetjenesten.

Les også

  1. Kreftavdelingen ble advart mot feil som kostet pasient livet

  2. Flere har søkt erstat­ning etter korona­vaksi­nering

  3. Slakter Høies digitale gigantinvestering: – Et stort tilbakeskritt for oss og våre pasienter

  4. Hver kveld klemmer hun hode­puten til Maria og sier god natt til en datter som ikke lenger lever

Publisert:
  1. Helse
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Statens helsetilsyn
  4. Statsforvalteren i Rogaland

Mest lest akkurat nå

  1. Publikum bes teste seg etter konsert i Sola

  2. – Det har vært utrolig vanskelig å bli kjent med nye folk

  3. Hagen var trist og kjedelig. For 25.000 kroner er den totalforvandlet.

  4. 27 nye smittetilfeller på Nord-Jæren – mange knyttes til utested

  5. 7-nutsturen i Sandnes er i gang: Se hvilke topper som gjelder i år

  6. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i arbeids­ulykken på Sviland