Ikke returnerbare er også mennesker

DEBATT: Undertegnede er blant de som er sjokkert over den behandling Norge gir de ureturnerbare, og over våre politikere som tillater at slike umenneskelige forhold fortsetter. I denne sammenheng skjemmes jeg over å være norsk.

«Identitetsløs tilværelse er en tung psykologisk belastning som John og andre i hans situasjon må slite med i tillegg til de traumer de har med seg», skriver Torgeir Skretting.

Debattinnlegg

  • Torgeir Skretting
    Torgeir Skretting
    Sandnes
Publisert: Publisert:

Følgende historie er anonymisert av personhensyn.

John har vært i Norge i snart 12 år. Han kom i livsfare og flyktet fra sitt hjemland i Afrika. Det var en tung beslutning å forlate sine foreldre.

Han ble ureturnerbar

Etter en lang og komplisert prosess fikk han endelig avslag etter behandling i
Lagmannsretten. Et avslag som ingen av oss som kjenner hans historie, forstod. Han ble ikke trodd. Forholdene i hjemlandet er slik at han ikke vil returneres, da det ville bli slutten på hans liv. I 2015 ble han av myndighetene sendt til Trandum for utsendelse, men ambassaden for hans hjemland ville ikke gi han reisedokumenter. Han ble en ureturnerbar.

Det er helt uforståelig at politikere nekter de ureturnerbare å kunne bidra i samfunnet.

John er sosial av natur og omgås mange asylsøkere. Deriblant en gruppe fra hans hjemland. En aktiv person fra hjemlandet sluttet seg til gruppen. I ettertid viste det seg at vedkommende var politisk spion. Han fikk selvsagt mye kunnskap om hver enkelt sin bakgrunn og historie. Ikke lenge etter at spionen ble tatt av politiet i Norge, fikk John beskjed om at hans far var drept i hjemlandet.

Avslaget ble tungt å bære. John ble omtrent ikke eksisterende. Han får ikke lov å ta lønnet arbeid. Han kan ikke opprette bankkonto, ikke få personnummer, ikke få seg sertifikat, osv. En slik identitetsløs tilværelse er en tung psykologisk belastning som John og andre i hans situasjon må slite med i tillegg til de traumer de har med seg. Hva med tanken om «arbeid for alle», eller «arbeidslinja» som partiene sloss om å profilere seg på?

Koronatiden har medført stor arbeidsløshet. Likevel er det behov for mennesker med spesialkunnskap, slik som innen IT. John har universitetsgrad innen IT. Han snakker arabisk, fransk, engelsk og norsk.

Ressursperson

Som den ressursperson han er med stort behov for engasjement, har han kastet seg ut i frivillig arbeid. I alle mottak han har bodd i, har han engasjert seg. Han har vært til støtte og hjelp for andre beboere og ofte også for mottaksadministrasjonen. Språkkunnskapene er til god hjelp, og han er også medmennesker til personlig støtte. Han har vært med i samarbeidsråd på mottakene der han har bodd.

Han arbeidet frivillig i en av NMS sine gjenbruksbutikker og har vært med og arrangert innvandrertreff på Både Og kafeen. Han har holdt foredrag om sitt hjemland i Stavanger kommunes regi. Videre er han medlem i styret i RIA (Rettferdighet i Asylpolitikken).

John er også aktiv i sin kristne menighet og bidrar i flere funksjoner. I tillegg synger han i kor. Han er med og arrangerer treff og har selv vært foredragsholder. Han deltar i lagsport lokalt.

Uforståelig

John vil gjerne jobbe og betale skatt. Han vil være selvstendig og uavhengig av UDI. Han har hørt gjentatte ganger fra UDI, at asylsøkere må lære seg norsk. Videre at mottakene kan bruke beboere som levende ressurs, og at asylsøkere må la seg integrere i det norske samfunnet. Men, alt dette synes ikke å bety noen verdens ting når det kommer til stykket. En asylsøker med endelig avslag og som norske myndigheter mener en gang kan returneres, synes dessverre bare å være tall og pengeutlegg.

Det er helt uforståelig at politikere nekter de ureturnerbare å kunne bidra i samfunnet. De fratar disse personene mulighet til egenrespekt og selvstendighet. De 50 som nå får ordning om opphold, må snarest få følge av mange flere!

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  2. Regjeringen vil skjære gjennom ved koronakrangel på Nord-Jæren

  3. Suksess for Vinterland på Ruten - måtte bestille 20.000 flere billetter

  4. «Ingen» dukket opp da kommunen tilbød drop-in for de mellom 12 og 15 år - får ny sjanse onsdag

  5. De ville gi oppreisning til Inger-Tone, men ble stemt ned

  6. Resultatene i stor fedmestudie overrasker forskerne. Kjell Vidar Moland ble 65 kilo lettere.