Happy Bob’s Day! – Dylan er 80 år!

KRONIKK: Bob Dylan er en gåte pakket i et mysterium, sa Tom Petty. Likevel finnes det en slags rød tråd.

«Å rocke er på en måte å hale, dra og rykke i det bestående. Få har halt, dratt og rykket mer i en større bredde av musikalske og poetiske tradisjoner enn Dylan. Og dersom «rocker» på noen som helst måte kan brukes til å betegne en som snur på steiner, tror jeg vi må si at Dylan er den største rockeren av dem alle», skriver Lars Fredrik Høiby, som har vært på Bob Dylan-konserter i mange land.

Debattinnlegg

  • Lars Fredrik Høiby
    Lars Fredrik Høiby
    Psykolog, forfatter og musikkelsker
Publisert: Publisert:

Bob Dylan fylte 80 år 2. pinsedag, 24. mai 2021. Sangeren, musikeren (gitar, munnspill, piano), komponisten og tekstforfatteren er en av rockehistoriens viktigste skikkelser og har mottatt en rekke priser – som Nobelprisen i litteratur i 2016. Du visste kanskje ikke at han også er bildekunstner?


Bob Dylan – eller His Bobness blant fansen – er en av historiens aller største artister – og kanskje den mest myteomspunne. Bildet av den unge Dylan som kom så freidig slentrende inn i den amerikanske offentligheten tidlig på 1960-tallet er vel omtrent like ikonisk som bildet av Che Guevara.

Bob Dylan er trubaduren, visesangeren, protestsangeren, rockeren og rimsmeden som tvinger de mest gjenstridige stavelser og rim i kne. Bob Dylan er den gåtefulle mystikerpoeten som gjennom sine snart 60 år som plateartist har beriket oss med et solid dusin snes gåsehudsanger om verdens urett og menneskenes synder, laster, brister og mangler. Og om menneskenes dyder og dåder. Og om menneskenes begjær, den evig fordømte kjærligheten og vår lengsel etter en vei til frelse. Han har sunget for oss om cowboyengler, onde budbringere, kvinner med sørgmodige øyne og villkatten som snerrer fra en fjellhylle et sted i det fjerne. Han har holdt frem for oss den uendelige veien og de tomme rommene. Bob Dylan har sunget om alt. Det er allerede lenge siden Tom Waits fastslo at det ikke lenger var vits å lese aviser – for det kunne umulig stå noe der som ikke Bob Dylan allerede hadde kringkastet.

Bob Dylan er den utskjelte stemmen som hviner og piper som et maltraktert munnspill. Bob Dylan er cowboyen med fløyelsstemmen. Bob Dylan er tordenværet som ruller over oss. Bob Dylan er den ufrivillige ypperstepresten som igjen og igjen har prøvd å riste av seg menigheten sin, men som hver gang ender opp med å vinne to nye. Bob Dylan er jøden som møtte Jesus – og som sang for Paven. Bob Dylan er mestertyven som stjal som en ravn fra de aller øverste musikalske og litterære hyller. Det er allerede skrevet hele bibliotek om Bob Dylan og sangene hans. Bob Dylan er vår tids Shakespeare. Og Bob Dylan er antageligvis tidenes nest minst takknemlige mottager av Nobels litteraturpris.

Den sky Bob Dylan stilte ikke opp i Stockholm 10. desember 2016, da nobelprisen skulle deles ut. Men Patti Smith og orkester fikset «A Hard Rains A-Gonna Fall».
Han har vrengt rim ut av de mest urimelige og gjenstridige rim og tvunget toner ut i det ytterste grenselandet til landet hvor unotene bor.

Kanskje skyldtes det Minnesota-været eller noe slikt, men unge Bob fikk i hvert fall tidlig dilla på musikk – så dilla at det stod klart for ham at han skulle bli trubadur. Det skulle vise seg å være et sjakktrekk. Timingen var sjeldent perfekt. Datidens amerikanske motkultur var overmoden for å søke sammen under felles fane bak en unik og sterk stemme – en stemme som kunne målbære idealer som borgerrettigheter og sosial rettferdighet på en kraftfull og overbevisende måte. Unge Dylan hadde spisse boots og sparket oppover – han var den perfekte kandidaten. Timingen var så god at Bob Dylan knapt rakk å debutere som plateartist før sangene hans om svarene som svever i vinden, endringene i tiden og Gud som står på vår side var kanonisert – og han selv opphøyd til sin generasjons ubestridte talsmann. Et ikon.

Unge Dylan hadde nok ingenting imot hverken borgerrettigheter eller sosial rettferdighet, men det kan tenkes at han syntes det var noe urimelig over å bli tillagt ansvaret for hele verdens ve og vel. Dessuten var det trubadur han var – ikke hverken leder eller frelser. His Bobness aktet derfor ikke å protestere mot noe som helst annet enn andres forsøk på å sette ham i bås og få ham til å gå i tog. Han nektet å la seg iføre noen kunstnerisk innskrenkende tvangstrøye. Full av rasende kreativitet klatret han heller om bord i et litterært lokomotiv og fyrte det opp på ren skranglerock.

Bob Dylan for 58 år siden, 22 år gammel i 1963.

Han ble rockepoeten som skremte vettet av alle med sine surrealistiske univers og sin hjerteinfarktmaskin. Men bruddet med den gamle menigheten ble stygt: Bob Dylan ble stemplet som en sviker – ja, som en Judas – av de begrensede sinn som trodde at verden kunne reddes ut av sin bedrøvelige tilstand ved at han spilte folkeviser på kassegitar. Bob Dylan brydde seg katten om dem. Han spilte bare høyere, høyere og uhørt høyt. Han tordnet og buldret av gårde – i stadig høyere hastighet i sitt litterære lokomotiv som hvinte – og skrek så overbevisende om faretruende og snarlig avsporing av alt vi trodde oss å vite som sant, at David Bowie så seg nødt til å rykke ut og be Bob Dylan ta det litt med ro – for slik han holdt på nå, skremte han jo vannet og vettet av både folk og fe.

Å rocke er på en måte å hale, dra og rykke i det bestående. Få har halt, dratt og rykket mer i en større bredde av musikalske og poetiske tradisjoner enn Dylan. Og dersom «rocker» på noen som helst måte kan brukes til å betegne en som snur på steiner, tror jeg vi må si at Dylan er den største rockeren av dem alle. Han har snudd musikalske og poetiske steiner for oss helt til tidens tåkete ruiner og tilbake igjen. Han har vrengt rim ut av de mest urimelige og gjenstridige rim og tvunget toner ut i det ytterste grenselandet til landet hvor unotene bor.

En tapper musikkjournalist klarte en gang å få His Bobness i tale. «Hva er sangene dine om, Mr. Dylan?» ville han vite.

Og Bob Dylan – den spøkefuglen – svarte stødig under hevede øyenbryn: «Noen av sangene mine er om lag fem minutter, andre om lag syv minutter og atter andre – tro det eller ei – er om lag femten og tyve minutter.»

Klargjørende ord fra mesteren. Og Tom Petty kunne trygt fastslå at Bob Dylan er en gåte pakket i et mysterium.

Dylan bare fortsatte å fortsette. Han visste vel ikke annet. Han malte frem sanger som rommet romaner fulle av odde og sammensatte karakterer som viklet livene sine sammen eller fra hverandre – på godt eller vondt – i villeste Vesten, i New Jersey-natten og i Mosambik. Og siden viste han oss at det beste stedet å være er i et kjært minne. Eller der oppe i høylandet med hestene og hundene.

Les også

Anmeldelsen av Dylans siste plate: «Et mesterverk fra 79-åringen»

Bob Dylan maler bokstavelig talt også. Verket «One Too Many» er fra 2020. Og fotografere kan han også, i hvert fall sine egne malerier.

Dylan har gjennom sin eventyrlige reise aldri vært spesielt glad i å forklare hva han har ment med sangene han har skapt, og mange tapre forsøk på å få ham i tale om hva han egentlig mener om noe som helst, har endt i rene tåkeleggingsseanser. Men gjennom Dylans fantastisk rike og brede sangverk kan man likevel ane en rød tråd: Bob Dylan har ikke noe ønske om å tegne opp veikart til sjelene og fortelle dem hvordan de skal leve livene sine. Han vil bare være trubadur. Men Dylan forstår oss kanskje litt også, for han skal angivelig ha slått fast at:

«Hvis jeg ikke var Bob Dylan, hadde sikkert jeg også trodd at Bob Dylan hadde mange svar.»

Så i dag er det bare å ta oppstilling ved våre indre vakttårn: Happy birthday, Mr. Dylan! Happy Bob’s Day, you all!

Les også

  1. «Jeg tenkte Bob Dylan var en greie for foreldre­gene­rasjonen og av­feide ham som uaktuell og ferdig»

Publisert:
  1. Musikk
  2. Bob Dylan
  3. Rock (musikk)

Mest lest akkurat nå

  1. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  2. Nyfødt valp funnet på lekeplass i Stavanger

  3. Rives hele lavblokken, må nybygget bli en nøyaktig kopi

  4. For 15 år siden herjet Peter Ijeh da et desperat Viking «fikk» 3 poeng av Brann. Nå er det bergenserne som er i nød.

  5. Rogfast-sjefen bestiller jordskjelv-rapport

  6. Stavanger-restaurant i minus for sjuende år på rad