Stopp rogalandnaturens lidelser!

VINDKRAFT: Åpent brev til våre politikere på Rogalandsbenken. Trekk i den store bremsen. Det finnes mer naturvennlige alternativer til vindkraft på land.

Denne økende motstanden i befolkningen mot vindkraftanleggene har en åpenbar årsak. Prisen for vindkraft på land er for høy med voldsomme arealbeslag, støy, uopprettelige naturinngrep, tapte friluftsområder, fortvilede og sinte naboer og turfolk. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Preben Falck
    Daglig leder, Stavanger Turistforening
  • Gunhild Holtet Eie
    Styreleder i Stavanger Turistforening
Publisert: Publisert:

Før jul skal dere 14 som representerer Rogaland på Stortinget bestemme ny politikk for vindkraft på land. Vi inviterer dere til å se og sanse naturødeleggelsene, og lytte til 12 års erfaring med vindkraftutbygginger.

Stavanger Turistforening vedtok i fjor at vi ikke ønsker mer vindkraft i Rogaland nå. Standpunktet vårt har stor støtte både blant medlemmene og befolkningen generelt. En fersk meningsmåling fra Norstat viser at 49 prosent av befolkningen på Vestlandet er helt eller delvis imot vindkraft, mens bare 27 prosent er for. Når det kommer til vindkraft i urørt natur, svarte 77 prosent av vestlendingene at de er imot bygging av vindkraftanlegg i slike områder, mens kun 9 prosent er for.

Gilja burde fått avslag

Denne økende motstanden i befolkningen mot vindkraftanleggene har en åpenbar årsak. Fornybar energi ja, men prisen for vindkraft på land er for høy med tanke på voldsomme arealbeslag, støy, uopprettelige naturinngrep, tapte friluftsområder, fortvilede og sinte naboer og turfolk. De langsiktige, negative konsekvensene når anleggene skal avvikles, kan vi bare ane konturene av. Vi trenger alternativer former for energi som er mer samlende på vei over i fornybarsamfunnet.

Store deler av landskapet i Dalane-Bjerkreim-Jæren-Gjesdal har endret seg radikalt etter hvert som stadig nye landbruks-, natur og friluftsområder er blitt industriområder for vindkraft. På nært hold er naturinngrepene med fyllinger, skjæringer og veianlegg stedvis sjokkerende store og irreversible.

Gilja er et av flere vindkraftverk som burde fått tidlig avslag. Utenom kommunen, som senere har endret mening, og NVE var det en unison motstand mot dette anlegget på grunn av store natur- og friluftsinteresser. Anlegget ligger i tillegg utenfor området som var vurdert til vindkraft i fylkesdelplanen for vindkraft.

Planer eller lureri?

Vi har mistet all tillit til prosessen rundt søknader og konsekvensutredninger. Planer som ble lagt frem og godkjent fremstår i ettertiden som lureri. De vindkraftverkene som faktisk er bygget i Rogaland, ble helt annerledes enn det vi var forespeilet:

Turbinstørrelsen har økt, ofte fra 125 m totalhøyde til 200 m totalhøyde
Installert effekt har i de fleste anleggene blitt større. Endringen på Måkaknuten økte fra 66 megawatt til 99 megawatt Terrenginngrep har blitt vesentlig større, Egersund vindkraftverk har for eksempel gått fra 150.000 kvadratmeter til 450.000 kvadratmeter

Stortingsmeldingen som skal behandles før jul tar opp en del grunnleggende problemstillinger rundt behovet for å forbedre konsesjonsprosessen, men den er samtidig lite konkret på hvilke endringer som skal gjennomføres og hvordan det nye systemet skal utformes. Arealinngrepene er så store at vi ber dere om at plan- og bygningslovens planbestemmelser, inkludert plikt til å utarbeide reguleringsplan, gjøres gjeldende for denne type utbyggingstiltak, på lik linje med andre store arealinngrep.

Vår bønn til Rogalandsbenken:

Det er behov for en helhetlig plan og strategi der all fornybar energiproduksjon vurderes samlet. Det må være et overordnet mål å ta vare på mest mulig uberørt natur.

Vindkraftanlegg er ofte de mest omfattende arealsakene i kommunene og må, på lik linje med alle andre utbyggingstiltak underlegges planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven, herunder krav om reguleringsplan.

Det må stilles større krav til gjennomføring og faglig kvalitet på konsekvensutredningene. Det må settes tydelige akseptkriterier for tildeling av konsesjon. Kriteriene bør være knyttet til konsekvenser for landskap, naturmangfold, friluftsliv, sammenhengende naturområder med urørt preg og samlet belastning.

Konsesjonsbehandlingen må sette strenge krav til opprydding ved avvikling av vindkraftanlegget og tydeliggjøre de irreversible inngrepene som følger av tiltaket. Vår aller viktigste oppfordring til Rogalandsbenken som nå skal behandle vindkraftpolitikken er likevel at vi nå må stå opp for rogalandsnaturen. Den har lidd nok.

Store deler av landskapet i Dalane-Bjerkreim-Jæren-Gjesdal har endret seg radikalt etter hvert som stadig nye landbruks-, natur og friluftsområder er blitt industriområder for vindkraft. På nært hold er naturinngrepene med fyllinger, skjæringer og veianlegg stedvis sjokkerende store og irreversible.

Les også

  1. De kjøpte hytte i Sir­dal for still­heten. Nå frykter de konstant lyd fra vind­turbiner

  2. Tro det eller ei – motstanden mot vindkraft øker

  3. Selv­grans­king i vind­kraft­sakene er ikke godt nok

  4. Sandnes-poli­tikar om Wiraks vindkraft­avtale: – Eg trudde vi stod samla mot vind­kraft

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Fornybar energi
  3. Stavanger Turistforening

Mest lest akkurat nå

  1. Sirdal-ordfører: – Kan i verste fall ta dager før strømmen er tilbake

  2. Dette er den nye tv-serien du skal sjå

  3. – Vi må nok bruke dagen til å måke oss ut av hytta

  4. Bare tre nye smittede i Stavanger og Sandnes, ingen i Sola

  5. Sykkelbutikk i Sandnes har gått konkurs: Ti mister jobben

  6. Stormen løftet verandaen og slengte båt og bod inn mot hytta