Stavanger kommune er vel så ensidig som andre aktører

DEBATT: Rettedals tid er kanskje over, og demokratiet skal vi ikke dispensere fra, men litt pragmatisme gjør som regel mer godt enn vondt, både i privatlivet og i næringslivet.

Anders Ohms selskap Pedersgata Utvikling har kjøpt bygninger og tomter langs og ved Pedersgata for å bygge nytt og rehabilitere. I Pedersgata 8 ligger blant andre Hekkan Burger, der dagens flertallspartier i Stavanger for øvrig spikret sin grunnlaget for sin politiske plattform etter valgseieren i 2019.

Debattinnlegg

  • Anders Ohm
    Anders Ohm
    Pedersgata Utvikling AS
Publisert: Publisert:

Seksjonssjef Børge Kallesten i Stavanger kommune skriver i et debattinnlegg 18. april om ensidighet hos naboer, utbyggere, vernemyndigheter og andre aktører. Innlegget er forbilledlig og er en påminnelse til oss alle om å se utover vår egen nesetipp når vi tar del i ulike typer samarbeidsprosjekter både i arbeidslivet og i privat sammenheng.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å utfordre seksjonssjefen og ledergruppen han er en del av til å se nærmere på sine egne avdelingers ensidighet i sin tilnærming til bygge- og plansaker.

Ser endringer i kommunen

Gjennom årenes løp har jeg vært i kontakt med svært mange naboer og andre utbyggere. Mange er faktisk både lyttende og åpne for løsninger og kompromisser, og i mange tilfeller har vi sammen kommet til enighet i vanskelige saker. De fleste seriøse utbyggere jeg snakker med har også en konstruktiv tilnærming til både naboer og planmyndigheter, og de har forståelse for hvilke muligheter og begrensninger kommunen har i sin saksbehandling.

Kommunen har i mange saker vært en konstruktiv og god samarbeidspartner, men det er mye som tyder på at fokuset nå dreies mer og mer i retning av å finne feil og avvik fra planer og regelverk, i stedet for å stille spørsmålet: «Er dette et godt prosjekt for byen vår?» Da blir det gjerne kommunen som opptrer vel så ensidig som de andre aktørene.

Et enkelt eksempel er når man nektes å rive et gammelt skjemmende næringsbygg i et boligstrøk og erstatte det med en enebolig fordi utnyttelsen blir høyere enn tillatt i planen, selv om utnyttelsen blir lavere enn før.

Et annet eksempel er når gamle reguleringsplaner tilbake til 1950-tallet gis forrang foran kommuneplanen, som er fra 2019. Rent juridisk gjør ikke kommunen noe ulovlig når den forvalter lovverket på denne måten, men det er nok ikke alltid til det beste for byen.

Dårligere enn nødvendig

Den som ofte blir sittende igjen med balansegangen mellom naboer, planer, forskrifter, vernemyndigheter, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, økonomi og ikke minst miljø, er dermed utbygger. Når utbygger presenterer denne balansen til kommunen og viser hvordan summen av krav og forventninger hos alle partene rett og slett ikke går opp, er kommunens svar litt for ofte at man ikke kan ta hensyn til verken miljø, økonomi eller Arbeidstilsynet, for det står ikke noe om dette i planen.

I mange tilfeller ender man opp med et dårligere prosjekt uten dispensasjoner i stedet for et godt prosjekt med dispensasjoner. I verste fall blir det ikke noe prosjekt, og sentrumsnære eiendommer fortsetter å forfalle, slik vi i litt for mange sammenhenger har sett. Dette er synd, for i de sakene der kommunen er konstruktiv og viser vilje til løsninger basert på samarbeid, blir prosjektene mye bedre!

Les også

Anders Ohm: «Sentrumsplanen for Stavanger ikke nok når kommuneplanen sier noe helt annet»

Stavanger konkurranseevne

Byutvikling handler også om næringsutvikling og samfunnsutvikling. Stavanger er en historie om omstilling, – fra sild, til hermetikk og til olje. Vi står nå midt i historiens kanskje største omstillingsprosjekt, fra olje til en ukjent fremtid, og byens fremtid avhenger av hvordan vi håndterer situasjonen.

Dagens unge arbeidstakere ønsker seg mer enn godt betalte oljejobber og vil i større grad enn noen gang før bo i en levende og attraktiv by, med et bredt utvalg av kultur- og mat- og servicetilbud. De vil ikke bo i et bysentrum som står stille og forvitrer.

Oslo vokser fortere og fortere og øker sin dominans på de fleste samfunnsområder. Skal Stavanger klare å tilby et attraktivt alternativ til Oslo, og unngå stadig økende hjerneflukt, må vi utvikle byen vår ved å være pragmatiske og realistiske. De viktige spørsmålene vi må stille oss i byutviklingssaker er ikke om hvilke paragrafer det må dispenseres fra, men om prosjektet tilfører noe positivt til byen.

Rettedals tid er kanskje over, og demokratiet skal vi ikke dispensere fra, men litt pragmatisme gjør som regel mer godt enn vondt, både i privatlivet og i næringslivet.

Les også

Ketil Fred Hansen: «’Kongen av Pedersgata’ vil bli keiser»

Les også

  1. – Kommuneplanen for Stavanger står i veien for sentrumsplanen

  2. Fått med deg byggearbeidet i Pedersgata? Her kommer en ny restaurant

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Når det blir farlig å gå på jobb

  2. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  3. Mann tatt for ruskjøring med barn i bilen

  4. Mange prøver seg, men få klarer å synge julen inn like godt

  5. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  6. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen