Med skrivebordsteorier skal landet bygges

DEBATT: Noen ganger får en følelsen av å komme fra forskjellige planeter. Sosialøkonom Njål Kolbeinstveits tilsvar til oss i Aftenbladet 11.september (vårt sto 8/9) er nettopp et slikt tilfelle.

«Det er utrolig å lese så sterk aversjon mot den demokratisk forankrede industripolitikken som har bygget landet», skriver Jan Haugen og Ingrid Fiskaa.

Debattinnlegg

  • Jan Haugen
    Leiar, Industriaksjonen
  • Ingrid Fiskaa
    Førstekandidat for SV i Rogaland
Publisert: Publisert:

Innlegget hans inneholder en rekke virkelighetsfjerne forutsetninger, som krever opprydning:

Påstand 1: «Å holde kraftprisen til industrien under markedspris er jevngodt med subsidiering». På Kolbeinstveits planet er den til enhver tid gjeldende markedspris en naturlov, uavhengig av hvilket marked som bestemmer prisen og hva som driver den. Det spiller åpenbart ingen rolle for Kolbeinstveit at kraftproduksjonen i Norge koster en brøkdel av markedsprisen vi nå importerer fra EU; «subsidiering» er det likevel. Det er nesten så man ikke tror det man leser.

Påstand 2: «Det norske industrikraftregimet favoriserer tilfeldige grupper og krenker demokratiet». Nøyaktig hvor nyliberalt næringsnøytral går det an å bli, spør vi? Å selge krafta ut av landet som en råvare, er en u-landsstrategi. Å videreforedle den industrielt, som fremmer teknologisk utvikling, sysselsetting og mangedobler eksportverdien, er derimot en forutsetning for et avansert industrisamfunn som Norge. Det er utrolig å lese så sterk aversjon mot den demokratisk forankrede industripolitikken som har bygget landet. Den fordrer at vi også i framtida prioriterer høyteknologisk industri, i stedet for å la EUs kraftmarked rå grunnen.

Påstand 3: «Stat og kommune vil trenge inntekter fra kraftsalg i stadig større grad for å beholde norsk velferd». På Kolbeinstveits planet er velferdsstaten skjøre greier; hvis vi ikke sikrer inntekter til det offentlige gjennom stadig stigende kraftpriser (drevet fram av kabler og Acer), settes den på spill. Denne konstruerte motsetningen mellom velferd og industri er ikke bare en ekstremversjon av «markeds-Norge», den tilsidesetter sågar hele vårt omfordelende skattesystem som grunnlaget velferdsstaten. Velferd kan ikke bygges på industridød, men vil styrkes av en levedyktig industri.

Påstand 4: «Utenlandske kjøpere av norske varer må betale det de koster». På tross av sin smale markedsorientering, har Kolbeinstveit tydeligvis ikke hørt om verdensmarkedet. Lille Norge bestemmer ikke prisen på metallene. Når kost overstiger markedspris, taper man på å selge og blir tvunget til å legge ned. Produksjonen flagger ut til land med langt høyere karbonavtrykk. Når importert prisstigning fører til både industridød og høyere utslipp, har man skutt seg selv i foten.

Det er enda flere påstander å ta tak i, uten at de får plass her. Vi blir nok aldri enige med Kolbeinstveit, men vil gjerne invitere ham til å avlegge vår planet et besøk.

Velferd kan ikke bygges på industridød, men vil styrkes av en levedyktig industri.

Les også

  1. Skal krafta vår tena ein fri EU-marknad eller norsk, grøn industribygging?

  2. Å sponsa straum til gunst for utanlandske aktørar, skaper ikkje velferd

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Bruker du en av disse medisinene? Da skal du ha en tredje vaksinedose

  2. Jærbedrift skal levere 10.000 kvadratmeter med solceller til Stavanger lufthavn

  3. Nytt flyselskap med rute mellom Stavanger og Oslo

  4. Fire tiger­unger er født i Dyreparken

  5. Meteorologen forklarer: Derfor får vi uvær

  6. Ingve Bøe i ekstase - ekstra fornøyd med én spiller