Om å være på ballen – den etiske ledelsen i Fotball­forbundet

KRONIKK: Det er van­ske­lig å se at Fot­ball­forbund­ets til­tak vil ha noen som helst be­tydning for arbeiderne som dag­lig dør under umenneske­lige for­hold i Qatar.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ledere kan ikke unngå å ta stilling til etiske problem­stil­linger. Etisk ledelse handler om hvilke reflek­sjoner og inten­sjoner bak en leders handlinger. For å øke sann­synligheten for både for­måls­tjenlige og etiske handlinger, kreves det eks­plisit­te be­grunnelser og av­veininger som felles­skapet kan diskutere og vurdere.

Etisk ledelse innebærer å bidra til en gjennom­gående etisk be­visst­het om de sam­værs­former og be­slut­ning­er som tas i organi­sasjon­en. Etisk ledelse knyttes ofte til at etiske standarder og normer etter­leves, – men det at ledelsen proklamerer standarder på et seminar, er ikke tilstrekkelig for å øke den etiske refleksjonen.

Disse normene må etterleves og stadig utvikles i konkrete situasjoner. I dette arbeidet har ledere av­gjørende be­tydning.

Ledere må være rolle­modeller og vise i praksis at de ønsker å utvikle en organisasjons­kultur hvor etisk refleksjon er en selv­følgelig og nød­vendig del av be­slutnings­grunn­laget.

Etisk ledelse kan fortone seg enkelt når «lite står på spill». Vi er eksempel­vis alle for det grønne skiftet, men i det øye­blikk vi ser at be­drif­ten eller org­anisa­sjonen kan få økte kost­nader, blir vi straks mer nølende.

Problemet oppstår dersom ledere gjennom­gående definerer organisa­sjonens situasjon som et unn­tak, og tenker seg fri­tatt fra noe felles­skapet synes er riktig og godt, – og der­med eksempel­vis frem­hever enkelt­stående forhold og holder annen informasjon tilbake.

Boikott av fotball-VM?

Søndag 20. juni vedtok Norges Fotball­forbund (NFF) å ikke boikotte Qatar-VM 2022 på tross av at en rekke rapporter har av­dekket grove menneske­rettighets­brudd i verts­landet.

Norsk Supporter­allianse (NSA), Rafto­stiftelsen og en rekke klubber har tatt til orde for boi­kott, mens styret i NFF har vært imot boikott.

I stedet for boikott, valgte NFF å slutte seg til Uefas Working Group on Workers’ Rights in Qatar, som skal arbeide for «å bygge res­pekt for menneske­rettig­het­ene i tilknytning til VM». Fotball­president Terje Svendsen er medlem av denne gruppen. På NFFs nettside vises det til «26 konkrete tiltak», som eksempel­vis «å reagere om en blir kjent med nye hendelser […] be Fifa arbeide […] utfordre om ytterlig­ere tiltak […] kreve at til­strek­kelige tiltak iverk­settes […] og å arbeide aktivt».

Les også

Viking «ombestemte seg» i boikottsaken

Les også

Massive reaksjoner mot Viking-ledelsen i Qatar-saken: – Skuffet, sint og flau

Utøver fotballpresidenten etisk ledelse?

Vi kan umiddel­bart si at det utøves etisk bevisst­het, – men kommer den som resul­tat av en etisk kultur og ledelse i NFF, eller som et resultat av ytre press fra menneske­rettighets­organisasjoner og det allmenne politiske klima? Fotball­presidenten og ledelsen NFF har blitt tvunget til å kritisere Fifa, noe de i utgangs­punktet ikke synes å ha ønsket. De 26 tiltaks­punktene er uklare og uforpliktende, og de innebærer ingen kon­krete kon­sekvenser der­som menneske­rettighets­bruddene fort­setter. Det er det alle­rede godt doku­mentert at de gjør.

Tiltakene er egnet til å skape inntrykk av at NFF gjør noe, og slik kommuniseres de også av medierådgiverne på NFFs egen nett­side. Fotball­presidenten maner til sam­ling og felles­skap og sier til VG at «vi vil ta et initiativ over­for supporter­gruppen, for å få en dialog, sånn at vi står sammen om det vi skal gjøre fremover».

Det er mulig at «til­takene» virker sam­len­de for Fotball-Norge, – men står de seg for en etisk analyse, og bidrar fotballpresidenten til å videreutvikle etisk refleksjon i organisasjonen? Hans personlige kostnad er at han skal gå på talerstolen å si noe om Fifa og menneskerettigheter på neste kongress, noe som beskrives som et særskilt vågestykke på linje med å tale Roma midt imot.

Arbeiderne som risikerer å miste livet og daglig utsettes for overgrep og kren­kel­ser, i et VM norsk fot­ball støtter, merker nok ingen­ting til dette.

Les også

Svein Tuastad: «Skam­laus sports­kapital­isme i strid med fot­ballens sjel»

Fotballforbundet og Qatar

1. Etisk ledelse handler om leders grunn­givning for be­slutninger i situasjoner med etiske dilemmaer.
   Ledelsen i NFF klarte ikke å stå opp for menneske­rettigheter på en slik måte at det med sann­synlig­het får be­tyd­ning for dem det gjelder.
2. Etisk ledelse handler om leders daglige handlinger hvor leder forventes å fram­stå som et moralsk for­bilde.
   Her handlet fotball­presidenten til­syne­latende først etter ytre press.
3. Etisk ledelse handler om å la stand­punkter bli gjen­stand for offent­lig diskusjon, hvor kraften i de bedre argumenter vinner fram.
   Det har blitt reist spørsmål ved om prosessen i NFF har hatt en slik karakter, av både klubber og menneske­rettighets­organisa­sjoner.
4. Etisk ledelse handler om å etablere og vedlikeholde en etisk refleksjon i organisasjonen.
   Qatar-VM har tvunget NFF til å etablere en slik debatt internt. Fremtiden vil vise om dette er noe som vedvarer utover Qatar-VM.
5. I medisinsk og psykologisk behandling snakker vi etisk om effekter. Det er etisk galt å starte en behandling dersom en ikke kan sannsynliggjøre en effekt.
   Det er vanskelig å se at Norges Fotballforbund kan godtgjøre at noen av deres tiltak vil ha noen som helst betydning for de arbeiderne som daglig dør under umenneskelige forhold i Qatar.