Universitet, industri og ungdom under utdanning må dra det grønne skiftet sammen

KRONIKK: Vi står midt i det grønne skiftet og utviklingen skjer raskt. I løpet av noen tiår skal vi bevege oss fra å være totalt avhengig av fossil energi til energiformer som har null utslipp.

Kronikken er skrevet av (f.v.) dekan Øystein Lund Bø og prodekanene Helge Bøvik Larsen og Magne O. Sydnes ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, UiS. Anledningen er årsfesten ved UiS fredag 29. oktober, der dr. Fatih Birol, president i Det internasjonale energibyrået (IEA), er årets festtaler. Sentralt står det grønne skiftet.
  • Øystein Lund Bø
    Dekan, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, UiS
  • Helge Bøvik Larsen
    Prodekan for forskning og innovasjon, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, UiS
  • Magne O. Sydnes
    Prodekan for utdanning, Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet, UiS
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi står midt i det grønne skiftet og utviklingen skjer raskt. I løpet av noen tiår skal vi bevege oss fra å være totalt avhengig av fossil energi til energiformer som har null utslipp.

Dette betyr mye – helt nye energiteknologier skal på plass. Ungdommen som skal ut i arbeid, vil møte et annet arbeidsmarked og en stor endring i etterspurt kompetanse. I dette skiftet ligger det utrolig mange spennende utfordringer innen forskning og utdanning.

Universitetet, spesielt representert av Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, vil i større grad måtte være en institusjon som skal være i forkant, i stedet for å levere løsninger og kompetanse til et eksisterende arbeidsliv.

Et arbeidsliv i endring betyr også at ungdom som skal velge utdanningsvei går inn i et mer usikkert landskap enn tidligere. De skal velge studier med potensial i morgen hvor man i dag kanskje bare ser konturene av jobbene der fremme.

Før lærebøkene

Vi som utdanningsinstitusjon for ingeniører og realfagskyndige kandidater – de som skal ha spisskompetansen for å lykkes med den grønne omstillingen – må evne å snu oss om raskt for å kunne utdanne kandidater med den riktige kompetansen som den nye industrien trenger.

Noen ganger vil det å henge med i utviklingen bety å utvikle helt nye emner der lærebøkene ennå ikke er skrevet. Dette er tilfellet for UiS’ nye ingeniørstudium i batteri- og energiteknologi, som får sitt første opptak neste år.

En solid basis i realfag og informatikk er selvfølgelig ryggraden i de nye utdanningene. De danner grunnlaget for all ny teknologi samtidig så gir det kandidatene våre muligheter til å enkelt forholde seg til et arbeidsmarked i stadig endring.

Les også

UiS oppretter fire nye studier fra neste høst

Eksempelet batterier

Elektrifiseringen av samfunnet går i rekordfart, og utsiktene til arbeidsplasser i industrien som bidrar til denne overgangen, er veldig god. Denne utviklingen stiller store krav til teknologien som skal gjøre dette mulig. Skal Norge som nasjon henge med, så må vi utdanne vår egen spisskompetanse på området – for den internasjonale konkurransen for å skaffe dyktige folk er hard.

Samtidig er det klart at morgendagens batterier ikke vil være laget på samme måten som i dag, for da vil vi relativt raskt gå tom for enkelte metaller, deriblant litium. Her er forskning nøkkelen for å finne nye løsninger for hvordan energi kan lagres med høy tetthet, slik som i litiumbatterier. Dette betyr at vi skal utdanne solide kandidater på alle nivåer, samt gi dyktige folk i andre bransjer muligheten til å skaffe seg den riktige kompetansen gjennom etter- og videreutdanning.

Oljekunnskapen er gyldig

Det er en stund siden energi i denne regionen bare handlet om å finne olje og få den opp av bakken så billig som mulig, men det betyr ikke at den kunnskapen som vi har om undergrunnen er ubrukelig i det grønne skiftet. Tvert imot. Olje vil fortsatt være en av energikildene vi trenger − for i en overgangsfase må vi ha en blanding av nye og gamle energiformer, ellers stopper samfunnet opp.

Kunnskap om formasjonene langt under bunnen av Nordsjøen er også svært viktig når CO₂ skal lagres. Dessuten er hovedfokus både i forskning og utdanning endret fra kostnadseffektivitet til at oljen skal produseres og utnyttes på en så miljøvennlig måte som mulig, inklusivt metoder for rensing og tilbakeføring av karbon til lagring i undergrunnen. På den måten kan gammel kunnskap hjelpe oss inn i den nye hverdagen med null utslipp. 

Fokus for vår forskning er derfor også i bevegelse. De siste ti årene har vi sett en markant dreining i vår profil – bort fra det som kan kalles klassisk petroleumsforskning til grønnere energi-alternativ. Der er selvfølgelig forskning på batteri et viktig bidrag, men også aktiviteten innen offshore vind, hydrogen, nye materialer og utnyttelse av solenergi øker i omfang.

Samtidig ser vi at forskning innen såkalt sirkulær økonomi blir mer fremtredende. Den forskningen dreier seg om utnyttelse av avfall som en ressurs, og ikke bare et problem.

Les også

UiS-rektor Klaus Mohn: «Ein festival for fritenking i ei tid der kunnskap ofte er bestilt og betalt»

Samarbeid må til

Denne regionen har et enormt potensial for å lykkes. Grunnen til det er at næringslivet her har vist stor vilje til endring, kombinert med en betydelig innovasjonsevne. Samhandlingen med UiS som utdannings- og forskningsinstitusjon blir utslagsgivende for resultatet fordi det grønne skiftet krever ny kompetanse helt i teknologifronten, og fordi det er behov for nyutdannet ungdom som har vært villig til å våge å ta de modige og fremtidsrettede studievalgene.

UiS skal være med på å utdanne de beste kandidatene for en ny industri og en industri i endring, samtidig som vi med vår forskning skal finne svar på de store spørsmålene som må besvares. For å lykkes med dette, kreves samarbeid og samhandling mellom ungdommen, industrien og Universitetet.

Publisert: