Trossamfunns egenverdi må vernes

DEBATT: Stavanger Aftenblads Hilde Øvrebekk tar på kommentarplass 22. oktober til ordet for en debatt om statsstøtten til trossamfunn.

«Trossamfunn er ikke lyssky aktører som driver sin virksomhet bak låste dører, tvert imot driver de aller fleste kirker og trossamfunn et samfunnsbyggende arbeid, som de ønsker å inkludere flere i», skriver Olaug Bollestad.

Debattinnlegg

  • Olaug Bollestad
    Fungerende partileder i KrF
Publisert: Publisert:

Bakgrunnen for innlegget er den nye regjeringsplattformen hvor tros- og livssynspolitikken i stor grad handler om krav og kontroll og statsstøtten gjøres til et redskap for politiske mål. Både innlegget og plattformen viser dessverre, om man skal tolke dem i beste mening, en manglende forståelse for trossamfunnenes historiske betydning for velferdssamfunnet, men også for hva de betyr for oss som enkeltmennesker.

Bygger fellesskap

Tros- og livssynssamfunnenes aktiviteter er en viktig del av lokalsamfunn over hele Norge. Gjennom barne- og ungdomsarbeid, integreringsarbeid, sosialt arbeid og mye mer. Kirker og bedehus bygger felleskap, knytter mennesker sammen og bidrar til livskvalitet, mening og en høyere himmel over enkeltmenneskers liv. I en velferdsstat med ambisjoner om sosial utjevning og et mangfoldig kultur- og åndsliv er støtte til trossamfunnenes aktiviteter et avgjørende element.

Tros- og livssynssamfunnenes aktiviteter er en viktig del av lokalsamfunn over hele Norge.

Advarer sterkt

Statsstøttedebatten kan ikke isoleres til kun å gjelde trossamfunnene. Det kan ikke være slik at de som velger å engasjere seg i idrett, korps og annen frivillighet skal få statlig støtte, men de som velger å engasjere seg i aktiviteter med utgangspunkt i et trossamfunn må klare seg uten. En slik ensidig forståelse av trossamfunnenes egenverdi og hva de betyr for troende mennesker, gjør samfunnet vårt fattigere. Jeg vil advare sterkt mot å gjøre støtten til tros- og livssynssamfunnene til et redskap for statlig styring, kontroll og innsyn.

Selve premisset i kommentaren er å kontrollere hva trossamfunn «driver på med bak låste dører». Øvrebekk hevder også at en rekke trossamfunn, inkludert flere kristne menigheter, har regler som bryter med menneskerettighetene – uten at hun gir noen konkrete eksempler. Det er en svartmaling og mistenkeliggjøring av kirker og trossamfunn jeg ikke kjenner meg igjen i.

Åpen dør

Trossamfunn er ikke lyssky aktører som driver sin virksomhet bak låste dører, tvert imot driver de aller fleste kirker og trossamfunn et samfunnsbyggende arbeid, som de ønsker å inkludere flere i. Ja, de har en åpen dør til enkeltmennesker og til samfunnet rundt seg. Dette er verdier vi i KrF vil hegne om og forsvare.

Testen for et liberalt demokrati kjennetegnes ved hvordan mindretallet behandles av flertallet. En test jeg håper vi består også for fremtiden.

Les også

  1. Viser hvor problematisk statsstøtte er

  2. HRS mister statsstøtten: – En skammens dag

  3. Hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk om synet på homofilt samliv?

Publisert:
  1. Debatt
  2. Trossamfunn
  3. Olaug Bollestad
  4. Den norske kirke
  5. Livssyn

Mest lest akkurat nå

  1. Når det blir farlig å gå på jobb

  2. Mann tatt for ruskjøring med barn i bilen

  3. Mange prøver seg, men få klarer å synge julen inn like godt

  4. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  5. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  6. Derfor sliter barn med å avslutte spill. Ny kunnskap kan hjelpe foreldre