Sandnes’ dilemma i byutviklingen

KRONIKK: Til nå har Sandnes vegret seg for å bli by. Veksten har skjedd utover. Med avgjørelsen om å parkere Sandnes Øst kan byen ha fått litt hjelp i valget om framtiden.

Publisert: Publisert:

Det blir likevel ikke noe av den store boligutbyggingen øst for Sandnes. Betyr det at bussveien dit også er en dårlig idé? Foto: Google Maps (montasje gjort av Aftenbladet)

Debattinnlegg

  • Henrik Lundberg
    Sivilarkitekt MNAL, KAP − Kontor for Arkitektur og Plan
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Sandnes Tomteselskap legger ned firmaet som skulle utvikle Sandnes øst. Det var på tide vil noen si, at byen tar dette skrittet i retning et grønt skifte. Nyheten innebærer imidlertid ikke at kommunen har skrinlagt ideen om båndbyen til Sviland; den har bare fått mindre aktualitet.

Alle landets kommuner har et sterkt ønske om vekst. Ikke ulikt næringslivet kjemper de om nye innbyggere til sin kommune, i hard konkurranse med naboene. Realiteten for kommunene er enten vekst eller tilbakegang i befolkningen, der begge byr på hver sine utfordringer: Krympende kommuner har sviktende inntekter. Voksende kommuner får økte utgifter gjennom nye investeringer i sosial og fysisk infrastruktur.

Den spredte byen, som til nå har vært den fortrukne, særlig i vår region, er spesielt kostbar.

«Sandnesmodellen» og etterspørselen

Sandnes har tatt en betydelig rolle som boligbygger i regionen. Byen har nesten doblet antall innbyggere i løpet av de siste 30 år. Tomteselskapet har utviklet en «sandnesmodell» som klarer å fremme boliger som er rimeligere enn i markedet forøvrig. Kommunen har fått til veksten ved å bygge i nye felt, småhus og rekkehus med noen få innslag av blokker. Dette er en plasskrevende boligstruktur som har spredt bebyggelsen utover i stadig større omfang, men det har opplagt vært et svar på etterspørselen.

Den spredte byen, som til nå har vært den fortrukne, særlig i vår region, er spesielt kostbar. Denne typen by medfører store utgifter først til etablering av infrastruktur, deretter til drift. Mange steder utnyttes ikke skolekapasiteten i eksisterende bygg, samtidig som nye bydeler krever egen skole. Tilsvarende er det for helse- og sosialfeltet. Tjenestetilbudet blir dyrt og dårlig fordi avstandene gir mye reisetid og lite servicetid.

Det vil bli en stor utfordring å overbevise boligkjøpere om en slik bo- og byform.

Rekk opp hånden den som vil bo i drabantby

For å kunne fortsette å tilby boliger i betydelig omfang valgte kommunen en byutvidelse østover. I kommuneplanen er det avsatt et område mellom Vatnekrossen og Sviland som skal romme 12.000 boliger. Tettheten er relativ høy, det tenkes mer blokkbebyggelse enn rekkehus. I tillegg skal området romme et betydelig innslag av næring og arbeidsplasser.

Så langt planen. Erfaringen viser at det er vanskelig å få etablert næring utenfor de etablerte klyngene. Lenge var det bare Forus som hadde vekst i kontorarbeidsplasser. I Sandnes sentrum er flere byggeprosjekt underveis, men hovedfokus er boliger. Selv der er det vanskelig å få til næring. Handel er stort sett det eneste som lar seg realisere.

Det betyr at Sandnes øst sannsynligvis ikke ville få særlig næringsinnhold. Det ville bli boliger, i blokker, på landet. Vi kjenner denne byformen fra andre steder. Tette klynger med boliger langs kollektivlinjer. Det kalles drabantby. Det vil bli en stor utfordring å overbevise boligkjøpere om en slik bo- og byform.

Les også

2009: Skal det bo 30.000 mennesker her om 30 år?

Les også

2013: Sandnes øst i gang

Skissen viser hvor boligutbyggingen øst for Sandnes sentrum var tenkt lagt. Foto: Asplan Viak

Bussveien

Derfor vil man sannsynligvis bli tvunget til å gå ned på utnyttelsen, og bygge flere rekkehus enn blokker. Men her ligger paradokset. Planen for Sandnes øst fikk aksept fra regionale myndigheter fordi området skulle være kollektivbasert. Reduseres tettheten, forsvinner grunnlaget for kollektivtransporten. Og nå er man i gang med planlegging av bussveien til Vatnekrossen.

Betyr beslutningen om å skrinlegge utbyggingen at bussveien dit også er en dårlig idé? Finnes det da andre steder i regionen som har et større behov for busser i egen trase, fire avganger i timen? Kan det tenkes at for eksempel Universitetet, som nå får det nye sykehuset som nabo og blir en av de største destinasjonene i regionen, i stedet burde vært koplet på bussveien?

Kommunen står overfor et veivalg.

Gamle ideer

Byutvikling tar tid. Samtidig er byutviklingens krefter store og dynamiske; nye verdier er drivkrefter som hurtig kan endre perspektivet. Plansystemet har langsiktighet som perspektiv; når ideer eldes tar det tid å erstatte dem med nye. Derfor risikerer man at planer gjennomføres selv etter at behovet er opphørt.

Sandnes øst er en slik gammeldags idé. I ettertid er det kommet nye ideer om byform; om hva slags by vi vil bo og arbeide i. Det er ideer i utvikling, og mye tyder på at byliv vil få en større rolle. Det betyr en mer bærekraftig by med kortere avstand mellom hjem og arbeid, mindre tid i bil og gjerne mer tid til sosialt liv.

Kommunen står overfor et veivalg. Til nå har Sandnes vegret seg for å bli by. Veksten har skjedd utover. Med avgjørelsen om å parkere Sandnes øst kan byen ha fått litt hjelp i valget.

Publisert:

Les også

  1. Store boligaktører skrinlegger utbygging i Sandnes øst

  2. Gandsfjord-bru ikke forutsetning for Vatne-utbygging

  3. Dale må jobbe seg fremover i utbyggingskøen

  4. Hvorfor er gondolbanen en dårlig ide?

Mest lest akkurat nå

  1. Her sveiper bussen borti bygningen midt i Stavanger sentrum: – Vi blir jo litt redde

  2. Seks nye smitte­tilfeller i Stavanger fredag

  3. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  4. Blind vold: Mann stukket i halsen ved Maxi kjøpesenter

  5. Pasient tiltalt for draps­forsøk på lege

  6. 100 spørsmål i stor quiz: Hva vet du egentlig om USA?

  1. Sandnes
  2. Sandnes Tomteselskap
  3. Byutvikling
  4. Henrik Lundberg
  5. Bussvei 2020