Datoskrekken har for stor makt

DEBATT: Stor appetitt for å redusere matsvinn (men ikke for varer med «dårligere» dato).

«Dersom vi starter med å planlegge og ta bevisste valg når vi handler, dropper den lange armen i butikkhylla, og plukker varer som har god nok dato for tiltenkt bruk, så har vi kommet et stykke på vei», skriver Bent Myrdahl. Foto: Geir Flatøe

Debattinnlegg

  • Bent Myrdahl
    Bent Myrdahl
    Adm. dir. i Q-Meieriene
Publisert: Publisert:

Matsvinn er et tema som engasjerer. NRKs matsjokket har rystet en hel nasjon, og nå står tusenvis av matreddere på trappene for å bidra. Det ser ut som appetitten for å redusere matsvinnet er stor. Men hvordan går vi frem når vi står «ansikt til ansikt» med varene i butikkhylla?

Miljøkampen er svær og kan virke overveldende. Kampen mot matsvinn er en konkret sak, i en stor miljøsammenheng, som er begripelig og håndterbar for de fleste av oss. Alle forstår at det ikke er bra å kaste mat, hverken for miljøet eller lommeboka. Samtidig er dette et typisk tema der vi gjerne peker mot andre, men har vanskelig for å gå i
oss selv. «Det er jo de andre 7.746.542.446 personene i verden som må slutte å kaste mat, ikke jeg», tenker vi mens vi strekker oss ekstra langt inn i butikkhylla for å sikre oss de ferskeste varene.

Ingen tid eller mat å miste

Om jeg vet at jeg skal spise varen i dag, trenger jeg ikke 14 dager holdbarhet frem i tid. Gjør du? Statskanalen har de siste ukene vist oss hvordan tonnevis av sauekjøtt, enorme mengder brød, bananer og sukkervarer går rett i søppeldunken. Det er også verdt å vite at det kastes
100 millioner liter melk i Norge hvert eneste år. Juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en avtale der målet er å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Det er ikke lenge til, og vi trenger hjelp fra forbrukerne om vi skal rekke det. Ingen tid, eller mat, å miste.

Som Q-sjef søker jeg alltid brutalt ærlige tilbakemeldinger. Derfor har jeg kontinuerlig dialog med utålmodige forbrukere for å finne nye og innovative løsninger for å hindre matsvinn. Sammen diskuterer vi utfordringer innen produktutvikling, emballering, oppbevaring og
markedsføring – og vi har kommet frem til noe bra. Blant annet tilleggsmerkingen «best før, men ikke dårlig etter».

Norske forbrukere ønsker virkelig å redusere matsvinnet, men mye tyder på at mange synes det kan være krevende å gjennomføre i praksis.
Les også

Vær en bevisst mathandler i jula

Les også

Spill på lag i kampen mot brødsvinn

Følger datomerkingen slavisk

Undersøkelser viser at en av hovedgrunnene til at vi kaster mat og drikke er at produktene er utgått på dato. Selv om forbrukerne ikke ønsker å kaste mat, er de likevel lydhøre, og mange følger datomerkingen slavisk. Datoskrekken, som jeg liker å kalle den, har altfor stor makt
over forbruket vårt. Personlig drømmer jeg om å fjerne datomerkingen, jeg vet bare ikke hvordan… enda.

Derfor har vi i høst gjennomført en holdningskampanje på tv og i sosiale medier som vi har valgt å kalle «datoeksperimentet». I dette eksperimentet sjekket vi hva som skjedde når vi fjernet datomerkingen på all Q-melk en hel dag i en KIWI-butikk. Noen reagerte med sinne,
andre ble forvirret, mens noen ble nostalgiske – vi klarte oss jo fint uten datomerking på 60-tallet! Kampanjen hadde som mål å sette fokus på enkle svinnreduserende tiltak. Vi håper å mobilisere til en felles dugnad der produsenten tar ansvar for å levere sine ferskeste produkter, butikkene gjør sitt beste i bestillings- og varepåfyllingsrutiner og forbrukerne tar bevisste valg når de plukker varer i butikk. For å måle effekten av dette stuntet, undersøkte vi konkrete holdnings- og adferdsendringer før og etter kampanjen. Målet var å skape en positiv endring der forbrukerne stoler mer på egne sanser og dømmekraft, enn på selve datomerkingen.

Målingene viser at 69 prosent av oss fortsatt er nøye med å sjekke dato når vi kjøper melk. Da vi gjennomførte samme måling i 2014 var dette tallet hele 81 prosent. Holdningsendringer tar lang tid, og atferdsendringer tar enda lengre tid. Men dette beviser at det er mulig!

Hva kan jeg gjøre?

Norske forbrukere ønsker virkelig å redusere matsvinnet, men mye tyder på at mange synes det kan være krevende å gjennomføre i praksis.
Uavhengig av om det er kjøtt, frukt, brød eller meieriprodukter som kastes, så viser matsvinndebatten at vi sløser enorme mengder ressurser.

Det positive er at vi faktisk kan gjøre en stor forskjell med små og enkle grep. Men ingen av oss klarer å dra lasset alene. Dersom vi starter med å planlegge og ta bevisste valg når vi handler, dropper den lange
armen i butikkhylla, og plukker varer som har god nok dato for tiltenkt bruk, så har vi kommet et stykke på vei.

Vi må også huske at de fleste matvarer normalt kan spises etter «best før»-datoen, og at vi kommer langt med å «se, lukte og smake» før vi eventuelt kaster.

Det inviteres gjerne til dugnad når nasjonen, vennegjengen eller idrettslaget møter små og store utfordringer. I denne dugnaden står jeg gjerne først i køen. Er du med?

Les også

  1. – At politikarane samstemt rettar opp dette, er sjølvsagt bra.

  2. Tre enkle grep som kutter familiens klimautslipp

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnesbrødre vil bygge ishall og 50-metersbasseng på Lura

  2. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  3. Vil teste ut 6-timersdag i Stavanger

  4. – Pent er det jo ikke. Men det er nødvendig.

  5. Diego Maradona (60) er død

  6. Helikoptertrafikken stanses – mannskap på plattformer kommer seg ikke i land