Er Ryfylketunnelen farlig?

KRONIKK: Mange med ansvar for sikkerhet i Ryfylketunnelen ønsker å berolige. Men effekten av manglende oppmerksomhet om sikkerheten i tunnelen kan bli fatal.

Publisert: Publisert:

Ryfylketunnelen («Ryfast»), som binder sammen Nord-Jæren og ytre Ryfylke, er landets mest moderne og sikreste lange tunnel. Ove Njå, professor i samfunnssikkerhet, er likevel skeptisk. Han etterlyser en skikkelig risikoanalyse for Ryfylketunnelen. Foto: Tor Inge Jøssang

Debattinnlegg

  • Ove Njå
    Professor i samfunnssikkerhet, UiS

Trafikksikkerhets­­arbeidet i Norge har siden innføringen av nullvisjonen i 1999, en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde, vært en eventyrlig suksess. Stortinget behandlet og støttet nullvisjonen som del av Nasjonal Transportplan (NTP) i 2001.

Antall drepte i vegtrafikken har siden 1998 gått ned fra 352 til det svært lave 109 i 2019, til tross for en formidabel vekst i trafikkmengden. Det betyr at den innsatsen Statens vegvesen, Politiet, redningstjenesten, trafikantene, kjøretøyprodusentene og mange andre har gjort og gjør, har gitt svært gode resultater.

Les også

Ryfast trolig gratis ut året

Les også

Ryfast: Vegvesenet hevet kontrakten med Tecsidel. Det kan de ikke gjøre, mener det spanske selskapet

Olje og gass-bransjen

Det samme kan sies om den norske olje- og gassindustrien, hvor det siden starten i 1967 og frem til i dag har vært en formidabel utvikling i sikkerhetsarbeidet.

Likevel er olje- og gassindustrien svært opptatt av potensialene for store ulykker, som Alexander L. Kjelland i 1980, Piper Alpha i 1988 og Deepwater Horizon i Mexicogolfen i 2010. Kunnskapen og erfaringene fra disse krisene styrer hvordan industrien tilnærmer seg farene, det settes opp barrierer mot at hendelsene skal få inntreffe. Barrierene kan være alt fra prosesskontroll og gassdeteksjon til brannberedskap og evakueringssystemer.

For å styre sikkerheten innhenter og bruker selskapene informasjon, såkalte risikoindikatorer. Slike risikoindikatorer kan være «ledende», så som hyppighet av inspeksjoner av «farlige» system, etterslep på vedlikehold, antall feil på sikkerhetskritisk utstyr ved testing, eller nivå på systemkompetanse. De kan være «reaktive» som antall gasslekkasjer, antall arbeidsulykker eller antall svikt i sikkerhetskritisk utstyr.

Det er høy oppmerksomhet rundt sikkerheten, folk vet det. Likevel er det ikke frykten som styrer arbeidet, det er en bevisst holdning til at sikkerhet er viktig.

Mont Blanc-ulykken

24. mars brøt det ut storbrann i Mont Blanc-tunnelen mellom Italia og Frankrike i Alpene. Bildet er fra dagen etter. Foto: AP/NTB scanpix

Hva så med våre tunneler? Tunneler har også potensialer for storulykker. Det har vi sett i Mont Blanc-tunnelen i 1999. 39 mennesker omkom, inklusiv brannsjefen fra Chamonix brannvesen, til tross for at det var et brannvesen lokalisert i hver ende av tunnelen. Brannen som startet ved kollisjonen mellom to tunge kjøretøy forplantet seg til andre – vi fikk en dominoeffekt, som drepte menneskene nær hendelsen innen 15 minutt.

Det var installert nødrom, og røykventilasjonen var designet slik at røyken skulle trekkes ut fra brannområdet. Disse barrierene fungerte ikke i denne krisen, og brannmannskaper var også fanget i røyk. Mannskapene klarte imidlertid rømme ut via ventilasjonssjakter. Det brant i 53 timer.

Mont-Blanc tunnelen var en ettløpstunnel med toveis trafikk – vi kjenner dette igjen i Byfjordtunnelen, Mastrafjordtunnelen, Finnøytunnelen, Karmøy-tunnelen og de fleste andre lengre tunnelene i Norge.

Vraket av en brannbil fraktes ut av Mont Blanc-tunnelen fem dager etter brannen i 1999. Foto: Patrick Gardin, AP/NTB scanpix

To løp gir bedre sikkerhet

Du vil gjerne tenke at den nye Ryfylketunnelen («Ryfast») mellom Stavanger, via Hundvåg, til Solbakk i Strand kommune, har et helt annet sikkerhetsnivå, for det er jo en toløpstunnel med enveistrafikk i hvert av de to løpene. Oppstår det en brann i tunnelen, kan trafikantene rømme gjennom tverrslagene, dvs. nødutgangene plassert hver 250 meter, og inn i sikkert område i det andre løpet.

Og røyken ventileres ut sammen med bilene som kjører mye fortere i samme retning. Selv om det tunge kjøretøyet (vogntoget), som er betingelsen for storulykkene, skulle brenne opp er ikke det mer enn at det kan aksepteres, dvs. risikoen kan aksepteres.

For Ryfylketunnelen er det gjort en risikoanalyse. Det er i dette tilfellet en analyse som beskriver forventet antall drepte, og den konkluderer med at risikonivået er akseptabelt. Jeg kommer tilbake til det.

Hvis det skjer en ulykke ...

La oss først tenke oss en hendelse hvor det er stor trafikk i tunnelen den ene retningen – det kan være mot eller fra Hundvåg – vi tenker oss løpet og trafikken mot Strand. Det er ikke utenkelig at det skjer et trafikkuhell for eksempel i forbindelse med feltskifte, to personbiler støter mot hverandre, mister kontroll og ender opp med å stenge veien. Det betyr kødannelse de nærmeste minuttene, og blant kjøretøyene kan det være busser med cruiseturister med destinasjon Preikestolen.

La oss også tenke at en eldre lastebil fullastet med bildekk er i den samme trafikken, hvor føreren er uoppmerksom på kødannelsen og kolliderer bakfra med Teslaen som har stoppet opp. Enhver som har gjennomført ulykkesanalyser av dødsulykker, vet at det er mange betingelser og lignende detaljer som er involvert.

Denne tenkte ulykken er voldsom, og det tar umiddelbart fyr i lastebilen og Teslaen. Brannen utvikles raskt, smitter til kjøretøyene foran, og røyken omhyller innen kort tid alle kjøretøyene i nærheten. Ventilasjonen tar røyken med seg. De som er interessert i lignende hendelser, kan lese om brannen i Tauerntunnelen nær Salzburg i 1999.

Timer etter brannen i Tauerntunnelen i Østerrike. Foto: RUBRA/AP/NTB scanpix

Er det da rimelig å tro at trafikantene har kommet seg i sikkerhet før røyken omhyller dem? Kunnskapsnivået blant trafikanter om evakuering og sikker atferd i tunneler er lavt. Det viser våre egne studier. I denne krisesituasjonen må vi også regne med at helsetilstanden til trafikantene varierer, en stor andel av trafikantene kan være utlendinger, og usikkerheten blant trafikantene de første minuttene vil være veldig stor.

Assistert redning vil tidligst være fremme etter 20 minutt. Det er for sent. Får vi en dominoeffekt hvor brannen smitter til andre kjøretøy, og dermed tung røykutvikling, kan brannvesenet ikke gjøre noe – de skal også tenke egensikkerhet før involvering i redningsarbeidet.

En slik hendelse vil kunne utvikle seg til en storulykke med omfang som Alexander Kielland (123 drepte) og Piper Alpha (167 drepte). Brannen i St. Gotthard-tunnelen i 2001 drepte en trafikant 1,2 kilometer nedenfor brannen, en trafikant som man i ettertid tror ikke fikk til å åpne nødutgangsdøren til rømningstunnelen.

Les også

Brannsjefen frykter ikke bilbranner i Ryfast

Scenarioer og beredskap

Det er mange lignende situasjoner som kan tenkes, og som kan konstrueres som plausible verste-fall-scenarioer. Scenarioer må legges til grunn for beredskapsanalysen. Så langt har jeg ikke sett noen slike analyser for Ryfylketunnelen, og eksisterende risikoanalyse er ikke anvendelig for å trekke ut scenarioer. Den er basert på en modellering som ingen eller svært få forstår og kan bruke.

Jeg har sendt en henvendelse til prosjektlederen ansvarlig for utbyggingsprosjektet om hvordan de brukte risikoanalysen for Ryfylketunnelen. Prosjektlederen har ennå ikke svart på det spørsmålet.

Den tekniske standarden i Ryfylketunnelen er kanskje den beste i Norge, og den oppfyller de krav som myndighetene stiller til denne typen tunneler. Vi kan imidlertid ikke lene oss tilbake og være fornøyd av den grunn. «Verdensmester er ikke noe du er. Det er noe du kan bli igjen», sa Marit Bjørgen.

Ryfylketunnelen skal «leve» i lang tid fremover, minst 50 år. Vi er i en tid hvor kravene til miljøvennlige drivstoff øker hvor for eksempel hydrogen er en slik løsning. Sikkerheten i Ryfylketunnelen vil bli utfordret når vi får hydrogendrevne kjøretøy – hvordan håndtere hydrogenlekkasjer? Det er nesten for skremmende til å tenke på.

Statens vegvesen har et betydelig ansvar for å vedlikeholde tunneler, og nødetatene en beredskap der vi gjør nok for å sikre at de uønskede hendelsene ikke vil koste menneskeliv. Norge må fortsatt lære av de hendelsene vi har hatt i utlandet!

Les også

Terje Aven: «Hva betyr det at det er «trygt» å gå i butikken under koronapandemien?»

Mangelfullt og misvisende

Vi har mange utfordringer innenfor tunnelsikkerhetsarbeidet, og den verste trusselen er at vi senker oppmerksomhetsnivået og mener at sikkerheten er ivaretatt. Det er mange med ansvar for deler av sikkerheten i Ryfylketunnelen som ønsker å berolige befolkningen, trafikantene og politikerne. De hevder at sikkerheten i brannobjektet Ryfylketunnelen er ivaretatt. De mener det bra, og de ønsker ikke å hausse opp stemninger.

Men effekten av manglende sikkerhetsoppmerksomhet kan bli fatal. For dem som er interessert i slike fenomener, kan jeg anbefale Andrew Hopkins’ bok om ulykken på raffineriet i Texas City (boken heter «Failure to Learn»).

Det er svært viktig at sikkerhetsinformasjon blir gitt så nøkternt som overhodet mulig. Folk er i stand til å forholde seg til det. Det handler ikke om å skape frykt, men om å informere slik at Ryfylketunnelen blir brukt med respekt. Risiko handler om å uttrykke usikkerhet. Det er viktig at risikovurderinger gjøres og kommuniseres på ordentlig måte. Det er politikerne som til syvende og sist avgjør hva slags risiko de ønsker at Ryfylketunnelen kan leve med.

Og det påhviler alle aktører å informere om risikoen på en skikkelig måte. I dag er dette mangelfullt og misvisende.

Utvalgte kilder:

Publisert:

Les også

  1. Mange norske tunneler er potensielle brann­feller. Slik kan virtual reality gjøre dem tryggere

  2. Minst 135 norske tunneler oppfyller ikke sikkerhetskrav

  3. Millioner til velferdsteknologi og tunnelsikkerhet for næringsmiljøer i Stavanger

  4. – Samfunnssikkerhet – relevant kunnskap i et skiftende trusselbilde

Mest lest akkurat nå

  1. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween

  2. Bom stopp for Viking i lokalderbyet

  3. Oilers ble fullstendig ydmyket: Har aldri startet en sesong dårligere

  4. 69 smittet på én uke

  5. Fant ikke spor av covid-19 i kloakken

  6. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  1. Ryfylketunnelen
  2. Sikkerhet
  3. Tunnel
  4. Samfunnssikkerhet
  5. Trafikksikkerhet