Nå kan ikke pensjonistene tape mer kjøpekraft!

KJØPEKRAFT: Årets vekst i pensjon under utbetaling ble 1,2 prosent. Teknisk beregningsutvalg anslår at konsumprisindeksen (KPI) øker med 1,4 prosent i år. Dette betyr at pensjonistene får redusert kjøpekraft.

Publisert: Publisert:

Veksten i pensjonistenes kjøpekraft er hvert år i snitt blitt redusert med hele 75 prosent med tanke på veksten i lønnstakernes kjøpekraft. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Gunnar Dirdal
    Stavanger

Dette er stikk i strid med målsettingen som er økt kjøpekraft. At underreguleringen gir et slikt utslag er ikke unntaket, men snarere regelen de siste årene. Forutsetningen for at målsettingen i underreguleringen skal oppfylles er en reallønnsvekst på minst 1,5 prosent. Dette var ikke noe problem da prinsippet om underregulering ble vedtatt av Stortinget i 2005, men er blitt det nå.

Årene 1996 – 2012, som var gullalderen i norsk økonomi med innfasing av store årlige oljeinntekter, medførte en kraftig reallønnsvekst. Årlig var reallønnsveksten i snitt over 3 prosent i denne perioden. Da oljemarkedet kollapset i 2014, stoppet denne inntektsveksten. I hele tiårsperioden etter at pensjonsreformen ble innført i 2011, har veksten i reallønnen vært 1 prosent i snitt.

En dyster fasit for oss

Underreguleringen angir hvordan den nye løpende pensjonen framkommer fra den gamle. I folketrygdens paragraf 20–18 heter det at «Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsvekst og deretter trekkes 0,75 prosent». Forholdet mellom lønnsvekst og pensjonsvekst, og ikke minst det viktige forholdet mellom kjøpekraften til pensjonister og lønnstakere, er mer tilslørt, antagelig med hensikt.

Etter at pensjonsreformen nå har virket i 10 år foreligger fasitsvaret. Det er dyster lesning for pensjonistene. Dette er historien om hvordan 0,75 prosent ble til 75 prosent. Det er nemlig slik at i hele denne perioden har pensjonsveksten hvert år i snitt blitt redusert med 28 prosent sammenlignet med lønnsveksten.

Når det gjelder kjøpekraften er forholdet enda verre. Veksten i pensjonistenes kjøpekraft er hvert år i snitt blitt redusert med hele 75 prosent med tanke på veksten i lønnstakernes kjøpekraft. Dette betyr at økningen i kjøpekraften til lønnstakerne hvert år i snitt har vært fire ganger større enn økningen i pensjonistenes kjøpekraft.

Har utspilt sin rolle

Det er faktisk bare de to siste årene av gullalderen som hindrer at pensjonistene i snitt taper kjøpekraft hvert år i hele denne tiårsperioden. Ser man bort fra disse to årene, blir det virkelig ille. De siste åtte årene har reallønnsveksten i snitt vært 0,5 prosent årlig. Med en slik reallønnsvekst blir underregulering meningsløs. I hele denne perioden har pensjonistene hvert år fått redusert kjøpekraft i snitt, mens målsettingen er stikk motsatt, nemlig økt kjøpekraft.

Dette viser med all tydelighet at underreguleringen nå har sporet helt av og det ser heller ikke lyst ut framover. Norsk økonomi har definitivt passert oljetoppen og gullalderen er slutt. Dette viser også den kraftige nedgangen i reallønnsveksten de siste årene. Den svake reallønnsveksten vil antagelig vare i lang tid framover. Med slike økonomiske utsikter vil fortsatt underregulering være fullstendig meningsløst med mindre det er en villet politikk at pensjonistene skal ha årlig tap av kjøpekraft.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kommunen har gjeld til langt opp over ørene: - Uten den lave renta hadde dette vært en økonomisk katastrofe

  2. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: – Livet sier «stopp litt nå» til meg

  3. – Trippelen var en kjekk og spennende utfordring

  4. Lærere med hoved­fag klarer ikke løse nye eksamens­oppgaver for mate­matikk i videre­gående: – Vi føler oss maktes­løse

  5. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  6. 13 fikk bot på E39

  1. Pensjonister
  2. Pensjon
  3. Lønnsoppgjør