Derfor saksøker Nei til EU staten

DEBATT: Staten vil nekte Nei til EU å få prøvd ACER-søksmålet for domstolene.

«En rekke sentrale jurister var offentlig meget kritisk til behandlingsmåten i ACER-saken», skriver Kathrine Kleveland.

Debattinnlegg

  • Kathrine Kleveland
    Kathrine Kleveland
    Leder av Nei til EU
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig. Spørsmålet om avvisning skal omsider opp for Oslo tingrett mandag 23. september. Nei til EU har stevnet Staten ved statsminister Erna Solberg. Vi krever at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke som underlegger Norge energibyrået ACER. ACER-vedtaket er ugyldig fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall.

Første gang

Dette er første gang Nei til EU går til søksmål. Vi mener folkestyre og suverenitet henger uløselig sammen, og Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet følges. Domstolene skal etter Grunnloven ha en helt uavhengig stilling. Det innebærer å passe på at også de som vedtar og gjennomfører lovene, følger loven. Selvstendigheten er borte hvis rettsvesenet uten videre skulle godkjenne grunnlovsfortolkninger som Storting og regjering legger til grunn.

I en så omstridt sak burde Stortinget selv ha bedt Høyesterett om en vurdering, slik det har anledning til etter Grunnloven paragraf 83. Men det ville stortingsflertallet ikke. Når stortinget bagatelliserer demokratiet, åpner vårt statssystem for at rettsvesenet også kan spille en mer politisk rolle som Grunnlovens forsvarer.

Stridens kjerne i søksmålet er om myndighetsoverføringen er «lite inngripende», slik regjeringen har hevdet, og om dette er god nok begrunnelse for å velge bort Grunnlovens paragraf 115 og i stedet gjøre vedtak med vanlig flertall (paragraf 26). Den såkalte læren om lite inngripende er utviklet av staten selv på kammerset i justisdepartementets lovavdeling, og den er aldri blitt rettslig etterprøvd. En rekke sentrale jurister var offentlig meget kritisk til behandlingsmåten i ACER-saken. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er det i praksis EUs energibyrå ACER som skal gjøre vedtak som blir bindende også i Norge. ACER skriver vedtakene, som overvåkingsorganet ESA kopierer, og sender videre til den nye Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal gjennomføre ACERs vedtak og påse at EUs energiplaner følges.

Rettslig avklaring

Energibyrået ACER har i EU truffet avgjørelser om grensekryssende rør og kabler som gjelder verdier for flere hundre millioner kroner. ACER kan også avgjøre fordeling av kapasitet i det europeiske energinettet. Dessuten gis det fullmakt til å hente inn opplysninger hos private energiaktører og å gi bøter dersom noen ikke retter seg etter denne opplysningsplikten. Stortingets ACER-vedtak var og er svært omstridt. Det burde være i alles interesse å få en rettslig avklaring på om de konstitusjonelle spillereglene ble fulgt.

Les også

  1. Island sa ja til Acer

  2. Vedum: – Det er ikke en kalkulator som skal utvikle Norge

  3. Nei til EU har samlet inn en halv million kroner til Acer-søksmål

Publisert:
  1. Debatt
  2. Nei til EU

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne funnet omkommet i Haugesund

  2. – Gjester tar med seg piknikkurv og blir hele dagen

  3. Trafikkulykke på Forus - tre biler involvert

  4. Eventyrlig resultat for Sandnes Garn

  5. Stavanger-studenten Khatireh (23) flyktet fra Afghanistan: – Fikk sjokk da jeg så at Taliban var i Norge

  6. Bryne tester tidligere Stabæk-spiller