Elevers rett til et trygt og godt skolemiljø – styrket eller svekket?

SKOLEMILJØ: I to skoleår har rektorene hatt plikt til å reagere og dokumentere hver gang det blir meldt fra om mobbing eller utrygt skolemiljø. Ett resultat er at den som varsler først, får rett – og at andre kan bli krenket.

Publisert: Publisert:

En evalueringsrapport for Utdanningsdirektoratet viser at elevers opplevelse av å ha blitt krenket i mindre grad enn tidligere blir overprøvd av skolene. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Janne Støen
    Førstelektor, Læringsmiljøsenteret ved UiS

1. august 2017 trådte endringen i regelverket om skolemiljø, opplæringslovens kapittel 9A, i kraft. Intensjonen med det nye regelverket var å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre.

Nylig publiserte Utdanningsdirektoratet en evalueringsrapport av kapittel 9A. Den sier at det har blitt enklere for elevene å bli hørt når de opplever å ha bli utsatt for mobbing. Det er jo vel og bra, men evalueringen tyder også på at det har blitt vanskeligere å vite hva man skal melde fra om – og ikke.

Den viser i tillegg at det er ulik praktisering av regelverket på skolene. Det utarbeides nå flere aktivitetsplaner enn det tidligere ble fattet enkeltvedtak. Mange skoler jobber også mer systematisk og tar raskere tak i saker enn før. Det kan se ut som om målet om en raskere og enklere ordning når det gjelder aktivitetsplikten (skolenes plikt til konkret handling hver gang; red.mrk.) på langt vei er nådd.

Men samtidig er det mange skoleeiere og skoler som bekymrer seg. For hvor går grensen nå? Har terskelen for hva som regnes som en skolemiljøsak blitt for lav? Og hva med lærerne? Er det innforstått for de fleste hvilke saker som skal meldes til rektor og hvilke som ikke skal? Eller skal alle saker meldes?

Arbeidskrevende å følge opp

Evalueringsrapporten viser at flere skoler opplever at lovendringen medfører økte krav til dokumentasjon. Skolene rapporter om at det, i stor grad på grunn av dokumentasjonsplikten, er arbeidskrevende å følge opp aktivitetsplikten. Det hersker også en usikkerhet rundt hva som i praksis kreves for å overholde dokumentasjonsplikten, og praksis varierer.

Dette bekreftes av en undersøkelse gjennomført av Læringsmiljøsenteret. En rektor svarer slik:

  • «Det er mye større dokumentasjonsplikt som gir liten effekt i forhold til alt merarbeidet med hensyn til dokumentasjon. I tillegg opplever jeg at fylkesmannen bruker veldig lang tid på saksbehandling. En sak som ble sendt fra meg for 3 måneder siden har jeg ennå ikke fått tilbakemelding på.»

Ifølge både vår undersøkelse og evalueringsrapporten, ser det ut til at lærere tolker aktivitetsplikten dit hen at de må si ifra til rektor, som igjen er nødt til å lage en aktivitetsplan – i alle saker. Det ser ut til å være et behov for nærmere føringer til dokumentasjonskravene som følger av opplæringslovens kapittel 9A. Det må til for å sikre mest mulig lik praksis, og for å sikre at ikke arbeidsbyrden knyttet til dokumentasjonskravene blir for stor.

Barnets subjektive opplevelse?

I både evalueringsrapporten og vår egen undersøkelse kommer det frem at mange lærere og skoler mener at sakene ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv.

En rektor svarer slik:

  • «Ordlyden i loven gjør at det ikke lenger er mobbing fra andre som fører til tiltak, men barnets subjektive opplevelse. Det kan være svært krevende å klare å finne de rette tiltakene.»

Dette er en interessant beskrivelse. Den belyser nettopp dette med hvem som nå skal avgjøre hva som er en mobbesak, og ikke. Når noen melder fra om mobbing, skal skolen straks sette i gang undersøkelser for å avdekke hva som foregår. Det kan godt hende skolen konkluderer med at det ikke er en mobbesak, men at man allikevel skal sette inn tiltak fordi en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å sørge for at alle har det bra, og ikke utsettes for mobbing eller andre krenkelser.

Den som varsler først, får rett

Evalueringsrapporten viser at det i mindre grad enn tidligere forekommer at elevens opplevelse av å ha blitt krenket blir overprøvd av skolen. Imidlertid vises det også til situasjoner der kravet om å vektlegge elevens subjektive opplevelse kan få uheldige følger, som i situasjoner der det er flere involverte, og svært ulike oppfatninger av hva som har skjedd.

I slike situasjoner opplever enkelte at eleven som meldte om ikke å ha det trygt og godt på skolen, i for stor grad får definisjonsmakten i en skolemiljøsak. Den som varsler først, er den som får rett. Dette stiller store krav til skolenes kompetanse og metoder for avdekking. I verste fall kan det føre til at konflikten eskalerer og at andre enn den som melder saken føler seg krenket.

Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til kapittel 9A. På Arendalsuka 15. august arrangerer Læringsmiljøsenteret debatten «Kapittel 9A – forbedring eller forverring av skolemiljøet», som omhandler spørsmål og dilemmaer knyttet til det nye regelverket. Vi ønsker forskere, politikere og praksisfeltet velkommen!

Les også

Stavanger innfører et beredskapsteam for mobbing

Les også

Seks av ti lærere føler seg mer utrygge med ny mobbelov

Les også

Enorm økning i mobbesaker etter lovendring

Les også

139 mobbesaker ble meldt inn til Fylkesmannen i Rogaland i 2018


Les også

Forskningsprosjekt: Flere tusen lokale 13-åringer skal få stress-hjelp på skolen

Les også

Solveig G. Sandelson: «Jippi-forsking, UiS?»

Les også

UiS-forskere: «Resilient-prosjektets mål er å styrke en skole som ser hele eleven»


Publisert:

Les også

  1. Hilde Øvrebekk: «Voksne som lærer barn å mobbe»

  1. Mobbing
  2. Skole
  3. Universitetet i Stavanger (UiS)
  4. Arendalsuka
  5. Rettigheter