Det må settes et rentetak på kredittlån!

DEBATT: Stavanger Arbeiderparti er sterkt bekymret for veksten i antallet innbyggere som er fanget i en gjeldsspiral hos lånehaier og inkassoselskaper. Vi ønsker derfor endringer i lovverket som gjør det langt vanskeligere å tilby lån med skyhøye renter.

Publisert: Publisert:

Fra september 2019 til januar 2020 har antall nordmenn med 20 forbrukslån eller mer har vokst med 36 prosent til 4503 personer på tre måneder. I snitt skylder gjennomsnittspersonen i denne gruppen i snitt 1,6 millioner kroner, skriver Øyvind Jacobsen i Stavanger Ap. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Øyvind Jacobsen
    Kommunestyrerepresentant i Stavanger (Ap)

På vårt årsmøte sendte vi en klar beskjed til våre stortingspolitikere: Norge bør sette et rentetak for denne type lån. Vårt forslag var å kopiere Finlands begrensning om 20 prosent effektiv rente for all kreditt, men vi mener et langt lavere rentetak bør være målet.

Nå overøses forbrukerne med ekstrem markedsføring om forbrukslån, kredittkort, «kjøp kjøleskap i dag, betal om seks måneder». Det gis også såkalte mikrolån hvor effektiv rente i flere tilfeller kan nærme seg 1000 prosent!

Press og tvilsom markedsføring

I en tid med økende forskjeller i samfunnet, er det dessverre altfor mye press på de med minst å rutte med. Enten det er å gi familien en skikkelig ferie, delta på skole- og fritidsaktiviteter, presanger til jul og bursdag – eller å få råd til å gjøre nødvendige utskiftninger av møbler og hvitevarer. Mye finansieres med kreditter veldig mange egentlig ikke har råd til å ha.

Selve markedsføringen av forbrukslån er tett opp mot svindel: Hvis kundene brukte kredittkort og forbrukslån slik tilbyderne anbefaler oss å gjøre, hadde bankene trolig tapt penger. Hele forretningsmodellen bygger på en forventning om at folk låner mer enn de burde, og at de ikke klarer å betale tilbake slik de har planlagt.

Nylige forslag til innskjerpinger i inkassoloven bidrar til å gjøre markedet mer forbrukervennlig, men forslagene som er lagt på bordet er ikke i nærheten av å være gode nok.

Fritt fram for gribber

Den avdøde advokaten og politikeren Odd Jo Forsell fra Stavanger (H) hadde innføring av et rentetak for usikret gjeld som en av sine hjertesaker – uten å nå fram. Hans eget parti har kjempet imot en slik innføring i regjering.

Dermed er det altså fortsatt fritt fram for gribber som vil tjene seg rike på andres ulykke. Disse er noen av de rikeste i samfunnet. Som altså blir stadig rikere på å låne penger til de fattigste gjennom å tilby ågerrente. Moral og samvittighet virker å være totalt fraværende.

Flere av disse rikfolkene har tilholdssted her i regionen. I avisene blir disse hyllet for sin evne til å tjene penger på virksomheten. Samtidig øker depresjoner og antall selvmord for hver dag som går. Økonomi er som vi vet ofte en sterk årsak til dette.

Les også

Kraft Bank tjente 10,4 millioner kroner i 2019

Fæle tall

Det ble innført gjeldsregister i fjor for å gjøre det lettere å unngå å tilby lån til folk uten betalingsevne, men selv om registeret har en del positivt med seg, har det dessverre ikke bidratt til å redusere forbrukslånseksplosjonen.

Fra september 2019 til januar 2020 har antallet nordmenn med minst fire forbrukslån økt med 35.877 nye personer – og denne gruppens totale forbruksgjeld har vokst med 8,1 milliarder kroner, viser tall fra Gjeldsregisteret.

Og enda verre: Antallet nordmenn med 20 forbrukslån eller mer har vokst med 36 prosent til 4503 personer på tre måneder. I snitt skylder gjennomsnittspersonen i denne gruppen i snitt 1,6 millioner kroner! De er fanget for nærmest evig tid i et gjeldshelvete.

SIFOs forskere anslår at usikret gjeld er et problem for 11 prosent av befolkningen – én av ni. Omtrent 500.000 nordmenn er enten på grensen til å komme i økonomiske vanskeligheter, eller er allerede i økonomisk trøbbel. Det er et alvorlig problem for samfunnet vårt. Ikke bare hva gjelder økonomi, men også hva konsekvensene å være «fanget» i et gjeldshelvete fører til av depresjoner og andre helsemessige utfordringer.

Privatøkonomi skal i større grad inn i læringsplanen fra 2020. Det er på høy tid. Folk bør settes i bedre stand til å ta vare på seg selv økonomisk, og til å ta gode økonomiske valg. Men dette er ikke nok.

Les også

Alle dine forbrukslån havner i et register

Les også

Søker på gjeldsregister – får tilbud om lån

Andre tiltak

Rentetak i seg selv er heller ikke nok, selv om det kan bidra til at bankene ikke låner ut like mye til folk med lav betalingsevne. Det må også gjøres andre tiltak:

  • Det bør innføres ytterligere restriksjoner for markedsføring av forbrukslån.
  • Utlånerne bør selv dekke rettsgebyrer for å inndrive usikret gjeld, framfor at låntaker tar disse gebyrene.
  • Det bør bli et absolutt forbud mot å tilby rabatt til folk som kjøper på kreditt.
  • Det må gjøres langt lettere teknisk å kvitte seg med kredittkort når man har betalt tilbake. I dag er det knapt info om dette hos tilbyderne.

Vi vil selvfølgelig ikke forby kredittkort og forbrukslån. Det kan ofte være en fin mulighet for å skaffe seg ekstra handlekraft og unne seg noe ekstra – om man har råd til å betale tilbake.

Men: I dag er Norges Banks styringsrente er på 1,5 prosent. Statens forsinkelsesrente/morarente er på 9,5 prosent.

Om bankene ikke klarer å drive innenfor dette handlingsrommet: Er det en type næring samfunnet vårt egentlig trenger?

Svaret bør gi seg selv.

Publisert: