Hvorfor så mye uro og opprør i Chile, Sør-Amerikas rikeste land?

KRONIKK: I det økonomisk mest vellykkede landet i Latin-Amerika de siste tiårene har nesten alle fått det bedre.

Publisert: Publisert:

De siste tiårene har Chiles økonomi vært sterkt voksende, men urettferdig fordeling har ført til opprør.

Debattinnlegg

  • Ole Petter Krabberød
    Økonom og historiker

Drøye tre måneder etter at opprøret startet, virker det som om alt er ved det normale, bortsett fra noen få demonstrasjoner, noen nedbrente metrostasjoner og stengte butikklokaler i sentrum. Kjøpesentrene har full aktivitet og trafikken i rushtiden er som før, helt uutholdelig. Men under overflaten ulmer det.

Mange viser til en vanskelig historie og samfunnsmodellen når man skal tolke konflikten i Chile.

Allende og Pinochet

President Salvador Allende i 1973, det året han ble styrtet i et CIA-støttet militærkupp. Foto: Reuters/NTB scanpix

I 1970 vant sosialisten Salvador Allende en knepen seier med et program om bedring av kårene for de lavere inntektsgruppene. Han satte i gang reformer i raskt tempo – han nasjonaliserte kopperindustri og banker, innførte en stor jordreform, hvorpå produksjonen raskt falt, satset på utdanning og helsetjenester, økte lønningene, satte i gang offentlige arbeider, innførte makspriser på mat og elektrisitet etc. Og i 1970 ble 35 prosent av befolkningen unntatt inntektsskatt.

Stykkevis og delt var jo disse tiltakene prisverdige, men ingen god ledelse vil innføre så mange reformer samtidig. Det har et land med lite ressurser vanskelig for å bære. Det gikk heller ikke bra.

Cubas diktator Fidel Castro (t.v.) og president Salvador Allende i november 1970. Foto: AP/NTB scanpix

Utviklingen spisset seg både i nasjonalforsamlingen og utenfor. USA motarbeidet Chile, og Allende plasserte seg på Sovjets side i den kalde krigen. Allende besøkte Moskva, og han og Cubas Fidel Castro besøkte hverandre. Bildene gikk verden over.

Etter hvert som virkningene av manglende finansiering, inflasjon og varemangel (produksjonstap) dramatisk påvirket innbyggernes hverdag, tapte Allende mye av den folkelige støtten. Og motkreftene satte inn, og 11. september 1973 overtok de militære i et USA-støttet kupp.

Augusto Pinochet, general og leder av militærjuntaen etter kuppet i 11. september 1973. Foto: AP/NTB scanpix

General Augusto Pinochet, den nye presidenten, satte i gang et skrekkregime og skal i ettertid ha fått ansvaret for å ha tatt livet av omkring 3000 mennesker, og for å ha torturert svært mange flere.

Det paradoksale er imidlertid at svært mange – inklusive sosialistiske ledere etter at Pinochet gikk av (frivillig) og demokratiet ble gjeninnført – ville beholde general Pinochets økonomiske modell, riktignok med en viss modifikasjon. Pinochet var inspirert av de den gang nye økonomier som Singapore, Taiwan og Sør-Korea. Disse landene beveget seg raskt ut av fattigdommen, og statistikken viser at Chile har greid det samme.

Det nye demokratiet siden militærjuntaen i 1981 innså at den gamle sosialistmodellen ikke funket, og at de nye strukturene tross alt har gitt vekst – og en kake å kjempe om og fordele.

Hvorfor folk blir så sinte

Svært mange fremhever at problemene ikke så mye er knyttet til fortiden og konstitusjonen fra Pinochet sin tid, men at årsaken er dyr helsebehandling, dyr utdanning og lave pensjoner, og at disse tjenestene alle er privatisert. Samt store ulikheter.

Minstelønnen er omkring 3500 norske kr i måneden (alle tall netto etter skatt). Det er vanlig å tjene omkring 6000 kr. En god månedslønn er på omkring 12.000 kr for en med universitetsgrad. En parlamentariker tjener 70.000–80.000 kr per måned. En direktør det samme eller mer. Og kapitalen har god avkastning.

Chile har omkring 1,5 millioner innvandrere, primært fra det økonomisk skakkjørte Venezuela. Mange er svært dyktige og ansvarlige, jobber hardt og sender hjem halve lønna. Lønningene for chilenerne har selvfølgelig blitt presset da man ikke har tariffavtaler og lignende som i Norge, kun minstelønn.

Mange næringslivsledere er tatt for kartellvirksomhet, korrupsjon og skatteunndragelser. Disse blir ikke fengslet, men får små bøter og blir gjerne sendt på etikk-kurs.

Svært mange i nasjonalforsamlingen har latt seg sponse av næringsinteresser, selv om det ikke er lov. Igjen uten særlige konsekvenser.

Militæret (og politiet) har egne gunstige pensjoner og egne sykehus.

Tilliten er ganske enkelt borte hos vanlige folk. Undersøkelser viser at støtten til president, parlament, partiledere og partier varierer mellom 2 og 6 prosent. Ikke så mye å bygge på.

Men også andre forhold påvirker stemningen, forhold man gjerne ikke snakker så mye om. I januar 2020 kom det statistikk på at husholdningenes gjeld hadde økt ytterligere, og at nå brukte man majoriteten av inntekten på å betjene bank- og kredittkortgjeld. Mange lever over evne, ikke bare de fattige. Inkassosakene florerer. Mange chilenere bebreider regjeringen for denne politikken, men på et enkelt spørsmål om man også selv har et ansvar i slike saker, innrømmer jo alle det.

Så har man opprør mot bompenger og andre dyre tjenester. Metroen er bedre og veiene like gode som i Europa, og alt koster.

Også under kampen mellom Universidad Chile og brasilianske SC International i den søramerikanske cupen 4. februar ble det protestert heftig mot myndighetene. Foto: Luis Hidalgo, AP/NTB scanpix

Suksesshistoriene

Jeg var med å bygge opp laksenæringen i Sør-Chile, hvor det var liten aktivitet fra før. Etter 38 år er den nye velstanden lett å se i Puerto Montt, nye fabrikker, hus og biler overalt. En enorm endring som inkluderer svært mange. Volumet laks er nå 65 prosent av Norges produksjon.

Lignende investeringer er gjort i andre eksportnæringer, som mineraler, cellulose, frukt, grønnsaker og vin. Dette var den nye formelen, oppmuntre til å produsere og eksportere det man har naturlige fortrinn for, og å overlate til andre å produsere biler, skruer, klær og sko – produkter som hadde fått leve trygt bake tollmurer i mange år. Slikt gir som kjent dårlige produkter og høye priser.

Endelig har investeringene i offentlig sektor vært formidable. Ikke bare elbusser, metrostasjoner, veier og rent vann, men sykehus, skole, universiteter, parker og brannbiler osv.

Ny grunnlov

Vi får jo bare håpe at den kommende folkeavstemningen om ny grunnlov i april og den derpå følgende nye nasjonalforsamlingen kan løse flokene. Chileneres krav er å straffe og utrydde karteller og korrupsjon, samt å bedre finansieringen av helse, utdanning og pensjoner. Jeg mener det kan gjøres i nasjonalforsamlingen, med lovgivning og en mer rettferdig skattlegging. Investorene tåler det, og det trengs ikke endring av grunnloven for slike reformer.

Dessuten kan det offentlige gjennom anbud kjøpe kapasitet fra private sykehus og skoler inntil man får bygget opp bedre offentlig kapasitet.

Med åpent demokrati er det fremdeles håp. Går det for lang tid, vil investorene sette seg på gjerdet, folk miste jobben og uroen fortsette. Så langt er det de innenlandske investorene som er kritiske til reformer, ikke de utenlandske.

Ole Petter Krabberød er økonom og historiker. Han besøkte Chile og skrev sin hovedoppgave på Norges Handelshøyskole i 1982 om chilensk økonomi og mulighetene for fiskeriutvikling i landet. Han har også studier i historie. I perioden 1987–1992 ardeidet han som leder innen lakseoppdrett og fiskeri i Chile, og han har fulgt landets utvikling i en årrekke. Denne kronikken baserer seg også på en reise i Chile i januar 2020. Red.mrk.

Publisert:

Les også

  1. Chilenske landslagsspillere nekter å spille kamp

  2. Evo Morales tør neppe dra tilbake til Bolivia

  3. Arne Halvorsen: «Høyrepopulistiske allianser fester sitt grep om Sør-Amerika»

  4. – Populistisk politikk har ført til fall i økonomien

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  2. Lærere med hovedfag klarer ikke løse nye eksamensoppgaver for videregående-elever i matematikk

  3. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  4. Dette må du vite om busstreiken

  5. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  6. Historien om Ullandhaug­tårnet: Se de unike bildene fra innsiden