Valget – aenkvert år?

DEBATT: Overskriften er hentet fra Asfalts 80-talls hit som lyder: «Nå e det valg og då trenge de deg, aenkvert år, aenkvert år», rettet mot politikere i valgår.

Publisert: Publisert:

«Vi trenger å møte politikere i levende live, der de framstår som mer enn et valgprogram», skriver Odd Kjeldaas. Her fra debattmøte om hva Stavanger bør bruke området fra Paradis til Strømsbrua til. Fra venstre: Kari Raustein (Høyre), Thomas Bendiksen (MDG), Marie Ljones Brekke (KrF), Mimir Kristjánsson (Rødt) og Bjarne Kvadsheim (Sp). Foto: Marie von Krogh

Debattinnlegg

Odd Kjeldaas
Gruppen Byutvikling Stavanger

Min erfaring, fra et liv som såkalt samfunnsengasjert, fagforeningsaktiv og nå aktiv i gruppen «Byutvikling Stavanger» er at; jo det er ekstra lett å få politikere til å møte «vanlige folk» og for «vanlige folk» å treffe dem i valgår. En erkjennelse av at slike møter er viktige i et levende demokrati, og at de bør være hyppige, styrkes etter å ha møtt politikere på ulike møter i valgkampen, sist på politikermøtet om utbyggingen av det såkalte «Paradis-området» på Storhaug skole.

Korrektiv endrer politikken

Skal samfunnet utvikle seg i en positiv retning (uten å definere det her), trengs det at de som velger en politisk løpebane, jevnlig får et korrektiv i møtet med de folkene de lager politikk for. Dessuten trenger vi å møte politikere i levende live, der de framstår som mer enn et valgprogram eller slagord. Slike møter er viktige for at politikken ikke bare utvikles på partimøter, men også kan skje i brytningen mellom «folkemeningen» og partiprogram.

Uten et folkelig engasjement i politiske saker kan vi fort våkne opp til et samfunn vi ikke ønsker oss, eller til en by vi ikke liker å bo i.

Historisk ser en at hva som er «mainstream»-politikk på ulike områder har endret seg som følge av et sterkt folkelig engasjement. Borgerrettigheter i USA, menneskerettigheter i FN, abort-lov, barnehagetilbud, likelønn, likeverd m.m., og akkurat nå ser en «gule vester» i Frankrike, stort folkelig opprør for demokrati i Hong Kong, og uten sammenlikning forøvrig, bompengestriden her hjemme. Folkelig engasjement endrer politikken. Politikere og demokratiet trenger folkets røst, og folkets røst og demokratiet trenger politikere.

Gjensidige korrektiv

Forhåpentlig lærer vi noe av hverandre i slike møter. Jeg lærte at det er uklokt å si at politikere som sitter i Kommunalstyret for byutvikling (KBU) kan føle seg som konger på haugen, en politiker lærte nok at det var uklokt å si at det bor ingen på Forus, og at flesteparten av byens befolkning bor på Våland og Storhaug, atter andre tok kanskje innover seg at det å flytte arbeidsplasser fra Jåttå til «Paradis» ikke nødvendigvis kan kalles å skape nye arbeidsplasser. De frammøtte beboerne fikk nok klargjort et og annet som er viktig for hvilket parti de vil stemme på ved årets valg. Da var vel alt såre vel?

Folkelig engasjement

Uten et folkelig engasjement i politiske saker kan vi fort våkne opp til et samfunn vi ikke ønsker oss, eller til en by vi ikke liker å bo i. Uten aktivister, «influensere» eller vaktbikkjer, blir det færre møter der folkemeningen og etablerte politiker-sannheter får bryne seg. Politikere blir i dag også i stadig større grad forsøkt påvirket og lar deg påvirke av mektige kapitalinteresser, enten direkte eller gjennom profesjonelle lobbyister fra ulike byråer og organisasjoner. Derfor trengs også en folkelig motvekt som kan avdekke, opplyse, konfrontere eller bare diskutere den politikken som planlegges og besluttes.

Å være politiker er både krevende, tøft, og sikkert ofte en utakknemlig jobb. Men etter som politikken påvirker oss alle, trengs hyppige møter der meninger brytes. Folkelig engasjement fungerer og er nødvendig som en motvekt i et levende demokrati. Det kan være tidkrevende, frustrerende, men også lærerikt.

Derfor: Et rungende nei til «Aenkvert år»! Bli gjerne aktivist i grupperingen Byutvikling Stavanger. Byen trenger deg!

Publisert: