Barnehagen trenger ikke en førskole

DEBATT: Det er viktig å forstå at Agderprosjektet erstatter en pedagogikk som er tuftet på barns medvirkning og lek, med en annen pedagogikk som innfører et annet målhierarki.

Publisert: Publisert:

«Agderprosjektet konstruer en førskole, som er et nytt utdanningsslag i Norge. Min påstand er at det ikke er et politisk ønske om en slik førskole i barnehagen i dag», skriver Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Foto: Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Steffen Handal
    Leder i Utdanningsforbundet
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Jeg er skeptisk til om Agderprosjektet bidrar med en pedagogikk som gjør barnehagen bedre for barn. I sist uke skrev jeg et innlegg som argumenterte for at det førskoleopplegget som prøves ut i Agderprosjektet, kanskje er viktig i skolens første klasse, men at det kan bidra til dårligere vilkår for lek og medvirkning i barnehagen. Jeg tror en slik utvikling kan gi mindre læring for barn.

I svaret fra UiS-forskerne Mari Rege og Ingunn Størksen kan jeg se at jeg ikke har vært tydelig nok i min kritikk. Forskerne mener at jeg skriver at det ikke skal være meningsfulle lekbaserte læringsaktiviteter i barnehagen, bare i skolen. Jeg mener selvsagt ikke det. Til alle tider har gode barnehagelærere hatt en variert tilnærming til barns lek, og vekslet mellom å involvere seg og å la barn få eie initiativet. Begge former for lek kan være meningsfulle for barn, og begge kan føre til læring. Det er ikke metodikken som gjør Agderprosjektet til noe nytt i norsk utdanning.

Førskole – et nytt skoleslag i barnehagen

Agderprosjektet gir alle femåringer en timeplan i barnehagen hvor de tas ut av den gruppa de vanligvis tilhører, åtte timer hver uke. To timer, fire dager i uka, skal deres aktivitet rettes mot fire målområder: sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Dette er en kraftig innsnevring av barnehagens mandat, og begrepet selvregulering finnes ikke i rammeplan for barnehagen. Agderprosjektet konstruer en førskole, som er et nytt utdanningsslag i Norge.

Min påstand er at det ikke er et politisk ønske om en slik førskole i barnehagen i dag. Kanskje fantes det noen politiske partier som mente at dette var en riktig vei å gå, den gangen da prosjektet startet opp. Etter en grundig debatt om retningen for norsk barnehage på Stortinget i 2016, er det helt klart at det ikke er et ønske om å lage førskole i barnehagen.

Alle barn skal ha noe ekstra i barnehagen

Forskerne hevder i sitt innlegg at rammeplanen sier at femåringene skal få noe ekstra i barnehagen. Jeg vet ikke helt hva de mener med det. Alle barn skal oppleve progresjon i barnehagen, og alle barn skal møte utfordringer og innhold som er spennende og morsomt for akkurat dem. Enten de er to, tre eller fem. Femåringene har det til felles at de skal begynne på skolen, og de fleste barnehager har et tilbud som har som mål å gjøre barna kjent med skolen og forberede dem for at de skal slutte i barnehagen og bli elever. Førskoleprogrammet som Agderprosjektet legger opp til, starter opplæringen mot de faglige målene i skolen − det er noe helt annet.

40 millioner til forskning

Agderprosjektet disponerer 40 millioner kroner på vegne av samfunnet. Svært få prosjekter i barnehagesektoren er så store. Summen tilsier at prosjektet bør ha allmenn interesse. Vi må diskutere alle sider ved dette prosjektet, og forskerne må åpne for en slik debatt. Diskusjonen kan ikke bare handle om et metodeopplegg. Den må selvsagt også handle om organisering, innhold, vurdering og mål. Vi må heller ikke nøye oss med å snakke om hva disse barna får, men også om hva de går glipp av.

Innfører et annet målhierarki

Agderprosjektet representerer en innsnevring av barns mulighet for medvirkning. Den tiden de deltar på førskolen er rammet inn av snevre mål og representerer en ytterligere oppstykking av barnas tid. Barna får mindre tid til den leken de selv kan initiere, og de undersøkelser og erfaringer som er motivert av deres eget initiativ. Mange femåringer har venner som ikke er akkurat samme årskull som dem selv, førskoleopplegget gjør at de mister tid og kontinuitet i sine vennskap.

Det er viktig å forstå at Agderprosjektet erstatter en pedagogikk som er tuftet på barns medvirkning og lek, med en annen pedagogikk som innfører et annet målhierarki. Flere bør engasjere oss i en debatt om hva slags innhold og organisering som skal prege barnehagens tilbud til femåringer.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Forsking til å stola på?»

Les også

Per Henning Uppstad: «Forsking og truverd: Verdispørsmål og forskingskvalitet ikkje det same»

Les også

Ingunn Størksen/Mari Rege: «Barnehageforskning: Barna går ikke i barnehagen for å bli flinke»

Les også

Ingeborg Tveter Thorsen: «Kritikken av barnehageforskningen er nødvendig»

Les også

Størksen/Rege: «Vi ønsker å gi barn et likere og bedre læringsgrunnlag før skolestart»

Les også

Steffen Handal (Utdanningsforbundet): «Er Agderprosjektet feilplassert?»

Les også

Størksen/Rege: «Agderprosjektet passer både for barnehage og første klasse»


Publisert:

Les også

  1. Med oppsiktsvekkende resultater: Her lærer barna at det er bedre å snakke enn å slå

Mest lest akkurat nå

  1. Etterlyser stjålet BMW i3 som kjøres av ruset 16-åring

  2. På vei til byen på hjemmelaget flåte

  3. Hvis du ikke holder tunga i rett munn, ender du fort i feil seng

  4. Rekdal har fått ny trenerjobb: – En naturlig utfordring

  5. Trafikk­ulykke på E 39 i Kvinesdal – seks personer til sykehus

  6. Kiter i god form etter uhell ved Ølberg­stranden

  1. Barnehage
  2. Barnehageforskning
  3. Pedagogikk