Hvem har tid til lokalpolitikk?

DEBATT: I disse dager arbeider nominasjonskomiteene i de politiske partiene med å fylle kandidatlistene foran kommunevalget neste høst. Alt for mange av de som forespørres om å stille på listeplass, vil svare at de ikke har tid. Det er partienes egen feil.

Publisert: Publisert:

«Å delta i lokalpolitikken i Stavanger er givende, men også utmattende», skriver Anders Fjelland Bentsen. Her fra et tilfeldig valgt møte i Stavanger bystyre i 2018. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

Anders Fjelland Bentsen
Nestleder i Stavanger Ap

Ved det danske lokalvalget i fjor, publiserte analyseinstituttet VIVE rapporten «Kommunalpolitisk barometer 2017», hvor der fremgår at lokalpolitikken blir stadig mer tidkrevende å delta i.

I Danmark har bystyremedlemmers tidsbruk på politisk arbeid fordoblet seg siden 1970-tallet, og rapporteres nå til å ligge på nær 20 timer ukentlig i gjennomsnitt. Rapporten viser at mens lokalpolitikk tidligere både prinsipielt og reelt var en fritidssyssel, er det nå blitt å regne for en deltidsjobb. Dette er en trend som også tydelig gjør seg gjeldende i den hjemlige lokalpolitikken, og som bør bekymre alle som er opptatt av rekrutteringen av folk i alminnelig jobb til politiske verv.

Når klokken bikker ti på kvelden, er man sjeldent kommet gjennom sakskartet.

Utmattende

Å delta i lokalpolitikken i Stavanger er givende, men også utmattende. I inneværende valgperiode, har jeg selv møtt som både fast representant og vara til en rekke kommunale utvalg, og opplevd at unødig tidsbruk på møter og møteforberedelse er et reelt og utbredt problem. Jeg har blant annet deltatt i et bydelsutvalgsmøte, hvor eneste sak på agendaen var en orienteringssak som kunne vært sirkulert per e-post, og erfart at politiske saksframlegg i alminnelige byggesaker gjerne er lenger enn de fleste stortingsmeldinger.

Verst er det allikevel i bystyrets møter, som preges av taletrengthet, overflødige replikker og elendig møteledelse. Her kan en teknikalitet om hvorvidt det er kommunen eller fylket som skal utrede behovet for en bro, gjerne utvikle seg til en times lang debatt om samferdsel, sånn helt generelt. Når klokken bikker ti på kvelden, er man sjeldent kommet gjennom sakskartet. Paradoksalt nok opererer Stortinget med en langt strammere debattform og regler for taletid enn hva som er gjeldende lokalt. Og mens digitale møter nå er utbredt i alle deler av arbeidslivet, er det åpenbart en utenkelighet i Stavangerpolitikken.

Tjener det lokaldemokratiet?

Rettferdiggjørelsen av status quo ligger i frykten for å kneble den demokratiske debatt. Konsekvensen er at både unge og kvinner i mindre grad enn middelaldrende menn lar seg friste til gjenvalg i lokalpolitikken. Spørsmålet vi bør stille oss, er om det tjener lokaldemokratiet å være forbeholdt folk med god tid.

Les også

Partiene frir til de unge

Les også

– Politiske saker viktigst for velgerne, personer teller minst i byene

Les også

Stavanger Høyre: – Vi har respekt for at Christine vil gjøre noe annet

Les også

Mener Elin Schanche er en naturlig arvtaker etter Christine Sagen Helgø

Publisert: