Interkulturell kompetanse for alle, og vi må gå bevisst inn for den

KRONIKK: Vi blir ikke nødvendigvis mer interkulturelt kompetente gjennom å bo i et mer mangfoldig samfunn. For at læring skal skje, må vi være motivert. Og ikke bare i skolen.

Publisert: Publisert:

«Det å se en sak fra ulike sider betyr ikke at andres syn skal bli eget syn. Det å være interkulturelt kompetent innebærer også å kunne stå for noe», skriver VID-forsker Ellen Vea Rosnes. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Ellen Vea Rosnes
    PhD, førsteamanuensis, VID vitenskapelig høgskole

Khamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo, sier i et intervju i Morgenbladet nylig (5.–11.10.18, krever innlogging) at det viktigste som nå må skje med hensyn til integrering, er at ulike myndigheter som Nav og skole må øke sin flerkulturelle kompetanse.

Innenfor studier i interkulturell kompetanse har det skjedd en vridning fra studier av «dem», til studier av «oss». Fra å snakke om at «de» som reiser ut som expats, eller «de» som kommer til Norge, må inneha visse egenskaper for å takle den nye situasjonen, er fokuset nå på læring i fellesskap. Vi kan ikke bare si at de må lære seg norsk, men vi må lære oss å leve i et samfunn preget av mangfold. Jeg bruker begrepet interkulturell nettopp for å få frem at det handler om relasjonene mellom oss.

Vi blir ikke nødvendigvis mer interkulturelt kompetente gjennom å bo i et mer mangfoldig samfunn. For at læring skal skje, må vi være motivert. I kapitlet om kompetanseutvikling hos lærere for å møte utfordringer i fremtidens skole i stortingsmelding nr. 28 (2015–2016), er fagkompetanse viktig. Interkulturell kompetanse nevnes ikke, noe jeg mener at burde vært nevnt. Hva er egentlig interkulturell kompetanse?

Kompetansen i praksis

I en forskningsstudie går det fram at lærere valgte å studere interkulturell kompetanse vel så mye for å lære om seg selv, som for å lære om andre. Det er dette interkulturell kompetanse handler om. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

I en nylig publisert studie i Multicultural Education Review analyserer jeg sammen med Bjørg Leirvik Rossland hvordan lærere forstår interkulturell kompetanse. Hun intervjuet seks lærere og jeg analyserte arbeidskravene i faget interkulturell kompetanse levert av 10 studenter som jobber i det norske skolesystemet. Faget er en del av masterstudiet i interkulturelt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole.

Ifølge deltakerne i studien var kunnskap om ulike kulturer viktig i arbeidet som lærer i klasserom preget av mangfold. Kunnskap om ulike kulturer må imidlertid brukes med bevissthet om at den kan føre til stereotypisering. Hver elev skal møtes som den han eller hun er, og ikke som en representant for en gruppe. I møte med eleven/e, kan imidlertid forhåndskunnskaper om ulike kulturer komme til nytte.

Å utfordre seg selv

I et av arbeidskravene skrev en lærer: «Det flerkulturelle klasserommet øker i dette landet, og nettopp derfor er det viktig at alle lærere har en forståelse for at ingen kulturer takler situasjoner likt, og at dette er akseptabelt». Studentene tok studiet vel så mye for å lære om seg selv, som for å lære om andre. Det er dette interkulturell kompetanse handler om. Det må være en vilje til å utfordre egne verdier og se andres perspektiver.

Det å se en sak fra ulike sider betyr ikke at andres syn skal bli eget syn. Det å være interkulturelt kompetent innebærer også å kunne stå for noe. Men vi må være villige til å stille spørsmål, lytte og ha en dialog, i stedet for å dømme ut fra stereotypier. Dette er ikke nødvendigvis enkelt. Det krever åpenhet, empati, nysgjerrighet, interesse, respekt, selvbevissthet og aksept for mangfold.

Kulturell kontekst og ståsted

«Det jeg sier, det er ikke nødvendigvis det de hører og forstår», sa en av lærerne som hadde bodd i utlandet. Hun mente at det å være den som ikke alltid forstod, hjalp henne å se at det som er selvfølgelig for oss, ikke er det for alle. Det er mange muligheter for flerkulturelle møter i dagens mangfoldige samfunn, men erfaring fra å leve i en annen kulturell kontekst, er viktig læring. En bedre bevissthet rundt muligheten for at vi mennesker har ulike forståelsesrammer vil åpne for flere spørsmål og muligens skape økt kommunikasjon og forståelse.

Vi trenger lærere med flerkulturell bakgrunn i norske skoler. Flerspråklige lærere er en viktig ressurs i å fremme interkulturell kompetanse og samarbeid mellom hjem og skole. Men også disse lærerne trenger interkulturell kompetanse, å gi rom for diversitet og mangfold uten å fremme stigmatisering.

«Historie fra andre deler av verden presenteres når det har betydning for Europa. For eksempel lærer man om andre verdensdeler som en del av den europeiske koloniseringsprosessen eller imperialismen», skrev en av lærerne. Hvordan kan undervisningen bli mer inkluderende?

Dybdelæring gir en mulighet

Khamzy Gunaratnam har tidligere uttrykt at «integrering er når et barn møter på skolen. Inkludering er der skolen møter barnet» (Aftenposten 3. november 2015). Skolen blir ofte fremmet som en viktig arena for integrering. Den er også en viktig arena for interkulturell læring. Ut fra læreplanen kan man inkludere ulike erfaringer i undervisningen. Men flere av lærerne som deltok i studien, mente at på grunn av fokuset på kompetansemålene, er det ikke tid å trekke frem erfaringene elevene sitter med i klasserommet. Kanskje fokuset på dybdelæring i de nye læreplanene som er under utarbeidelse tydeligere kan få frem fordelen ved økt fokus på diversitet og mangfold med hensyn til måloppnåelse i skolen?

Teori, praksis og rom for refleksjon må til for at utvikling av interkulturell kompetanse skal skje. Lærere i dagens og fremtidens skole trenger teoretisk kunnskap og tid til refleksjon rundt erfaringer slik at de i deres samhandling med elevene kan utvikle og fremme interkulturell kompetanse. Men det er ikke bare Nav og skolen som trenger dette. Interkulturell kompetanse er for alle.

Les også

Zeshan Shakar: – Jeg undervurderer alltid hvor lite folk vet om det å vokse opp med minoritetsbakgrunn

Les også

Da pakistanerne kom til Norge: Sov i bilen utenfor jobben


Publisert: