Heroin på blå resept – nyttig for hvem?

DEBATT: Det må i større grad satses på et mer fleksibelt og oppgradert LAR, enn å innføre HAB som ikke anses å ivareta de mest sårbare ruspasientene blant oss, godt nok.

– Skadereduserende tiltak må til, uten at det går på bekostning av tiltak og behandling som har rusfrihet som målsetting, skriver Gudrun Wiik Larsen. Foto: Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Gudrun Wiik Larsen
    Gudrun Wiik Larsen
    Pårørende og sosionom med videreutdanning i psykisk helsearbeid og master i sosialfag
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Heroinassistert behandling (HAB) er i utgangspunktet tiltenkt heroinavhengige som ikke klarer å nyttegjøre seg «ordinær» substitusjonsbehandling (LAR). Med bakgrunn i det, er det logisk å spørre hvorfor en del ikke nyttegjør seg LAR. Noe som syntes å komme lite frem i HAB-debatten.

Det er ulike grunner hvorfor en del ikke nyttegjør seg LAR, her er noen:

  • For mange LAR-pasienter blir LAR et for rigid system med strikse henteordninger som krever for mye av mange LAR-pasienter.
  • Ifølge brukere og brukerorganisasjoner er det for lite utvalg av substitusjonsmedikament, og der er for vanskelig å få innvilget annen medisin for LAR-pasienter, eks. beroligende og sovemedisin.
  • Det har vært for lite fokus på rehabilitering og behandling av tilleggslidelser for LAR-pasienter. Noe som kanskje kan skyldes måten LAR er organisert på.

Måten LAR praktiseres på varierer fra kommune til kommune. For de som ikke helt klarer å innordne seg gjeldende lokale LAR- regler, får det ofte konsekvenser som gjør det enda vanskeligere for mange å være LAR-pasient.

Konsekvensen blir ofte daglig henting av medikament opp til seks dager i uken, noen steder innen klokken 10.45. Lange veier til utdelingssteder og til tider begrenset offentlig transport kan bety høye taxiregninger.

Les også

Kryssande omsyn i rusbehandlinga, negative opplevingar er akseptabelt

Små marginer

Møter ikke vedkommende LAR-pasient opp innen aktuelt tidspunkt, mottar de ikke medikamentet den dagen. Noe som lett fører til at de kommer inn i en destruktiv og vond sirkel, som kan innebære at den som rammes, ofte må skaffe seg medikamentet på det illegale markedet, noe som øker risikoen for overdoser. Det gjør meg vondt de gangene jeg har vært vitne til at folk må gå i fra utdelingsstedet uten medisiner, fordi de møtte tre minutter eller mer, for sent. Her er det små marginer som skiller mellom å være eller ikke være.

Et av argumentene for å innføre HAB er at de mest slitne og langtkomne heroinistene skal få et mer verdig liv, slippe daglig å jakte etter stoff. Antar at de fleste ansatte innenfor rusmiddelomsorgen unner de mest slitne og medtatte heroinister et bedre og mer verdig liv. Spørsmålet blir heller om henting av heroin 2-3 ganger daglig er det som ivaretar disse menneskene best.

Det er bekymringsfullt at anbefalinger om innføring av prøveprosjektet HAB i liten grad kommer fra fagmiljøer og ansatte innenfor rusfeltet.

Forutsetter korte avstander

Rapporter fra Danmark har vist at HAB ikke når den gruppen heroinavhengige som den i hovedsak var tiltenkt, de mest slitne blant de slitne. Noe som kan skyldes at i HAB, stilles det enda større krav til oppmøte enn i LAR. For eksempel må de det gjelder møte til utdelingsstedet/heroinklinikken 2-3 ganger i døgnet alle dager i året for under påsyn av helsepersonell, selv sette sine injeksjoner med heroin (diacetylmorfin). Blant annet forutsetter det korte avstander til utdelingsstedet.

Et flittig brukt argument for innføring av HAB, er at det vil få ned overdosetallene. Det er uheldig at søkelyset på å få ned overdoser i så stor grad handler om medisinske tiltak. Det har etter hvert blitt innført en god del skadereduserende tiltak i Norge for å få ned overdoser, derav Naloxon nesespray (virker kun på opiater), kampanjer for å få opiatavhengige til å røyke heroin, utdeling av rent brukerutstyr, LAR og lavterskel LAR, sannsynligvis etterfulgt av prøveprosjektet HAB (Oslo,Bergen) og avkriminalisering. Fortsatt er overdosedødsfallene i Norge høye, i tillegg kommer andre rus-relaterte dødsfall.

Tabubelagt

Skadereduserende tiltak må til, uten at det går på bekostning av tiltak og behandling som har rusfrihet som målsetting. Det kan virke som at rusfrihet er et tabubelagt ord i enkelte interessemiljøer innenfor rusfeltet.

HAB kompliseres ytterligere ved den praksis at heroinen injiseres. Man støtter da opp om fortsatt sprøytebruk hos personer med allerede ødelagte blodårer etter lang tids sprøytebruk. Der mange etter hvert må sette sine sprøyter i halsen eller lysken.

Det er bekymringsfullt at anbefalinger om innføring av prøveprosjektet HAB i liten grad kommer fra fagmiljøer og ansatte innenfor rusfeltet. Man kan lure på hvorvidt behovet for HAB er oppkonstruert og hvorvidt det også handler om prestisje og posisjonering.

Mange av oss som jobber innenfor rusfeltet nær opp til de rusmiddelavhengige, ser andre og mer presiserende behov. Det er mange huller som skal tettes innenfor et felt som tappes for ressurser.

Det må også nevnes at HAB er et ressurskrevende tiltak.

Mange av de dårligste ROP (rus/psyk) pasientene havner stadig mellom flere stoler, ender opp som kasteballer i systemet for til slutt å havne på hospits, med ufaglært arbeidskraft. På tross av retningslinjen for ROP-pasienter (2012) har man enda ikke klart å implementere hjelpen for disse godt nok innenfor helse- og velferdstjenesten. Samtidig som ulike tiltrengte døgninstitusjoner legges ned.

Må gis innhold i hverdagen

Det må heller i større grad satses på et mer fleksibelt og oppgradert LAR, enn å innføre HAB som ikke anses å ivareta de mest sårbare ruspasientene blant oss, godt nok. De rusmiddelavhengige må gis innhold i hverdagen, noe meningsfullt å stå opp til. Medisinering alene er ikke nok. Behandlingsforløpet må bli mere sammenhengende og helhetlig, med sømløse overganger mellom ulike forvaltningsnivå og institusjoner, der ettervern inngår som en obligatorisk del av forløpet. Boligsosialt arbeidet må styrkes ytterligere med flere og differensierte botilbud, med oppfølging i bolig etter behov. Det trengs ulike oppsøkende team som kan oppsøke personer med rusmiddellidelser på deres banehalvdel. Dette er tiltak som sannsynligvis også vil bidra til nedgang i overdosetallene og rusrelaterte dødsfall.

Les også

  1. «En menneskerett å gå til grunne, uten selv å vite om det?»

Når staten langer heroinNår moralisme er viktigere enn menneskeverd«I en fremtid nær deg vil et laboratorium lage heroin for dine skattepenger»
Publisert:
  1. Ut av rusen
  2. Rus

Mest lest akkurat nå

  1. De betalte 750.000 kroner i leie for russe­bussen. Så kom smitten og en sabotasje

  2. Viktig vekker for Sandnes Ulf da Bryne spilte på seg selvtillit

  3. Denne elbilen får omstridt bensin­motor

  4. Sofie og vennene tar av seg russedressen: – Føles som en «walk of shame»

  5. Råkjører tatt i 191 km/t i 60-sone – kan miste lappen for alltid

  6. Tidligere dørvakt fra Gjesdal får mektig Frp-verv