Er Dalane i ferd med å bli Norges miljøversting?

DEBATT: Gruveplanene i Dalane vil gi store, negative konsekvenser i Hellelandsområdet, men også andre deler av Dalane vil bli betydelig berørt.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Gruvedrift er omstridt i Norge fordi miljøkonsekvensene ofte er enorme og utløser stor befolkningsmotstand i det øyeblikket dimensjonene oppfattes. Dette er og mye av årsaken til at det ikke er åpnet nye gruver de siste 40 årene her til lands.

De fleste aner nok, basert på de beskrivelser Norge Mining har gitt, at slik kan det bli i Dalane også. Hvor store konsekvensene kan bli, er fremdeles ikke fremlagt av Norge Mining, noe som skuffet mange tilhørere, spesielt på siste folkemøte på Helleland 25. oktober i år.

Politikerne må våkne!

«La Dalane leve» er ei interessegruppe under etablering som vil ha som hovedmål å stimulere til debatt og få fram mest mulig fakta relatert til de konsekvenser et gigantisk gruveprosjekt i Dalane vil medføre. Gruvedrift i Hellelandsområde vil bli en av Norges største miljøkatastrofer om planene realiseres fullt ut, og våre politikere fortsatt forblir passive.

Informasjonen til nå har vært lite konkret knyttet til de dimensjoner og miljøkonsekvenser prosjektet vil medføre. Det er ofte antall hull, dybderekorder og funn som har vært hovedbudskapet. Når det gjelder konsekvenser er svarene mindre konkrete, og kan til tider virke lite gjennomtenkte. Det kan i mange tilfeller virke mer som det «pyntes» på et salgsobjekt, snarere enn et faktisk prosjekt med forsvarlig drift.

Med en uttalt oppstart 2026–2028 er det underlig at så lite informasjon fremkommer. Vi hører superlativer som; verdens største forekomst, Norges desidert største gruve, mineraler for flere hundre milliarder, forekomst av kritiske mineraler m.m. Språkbruken likner den som for tiden ofte benyttes når statlig støtte er ønskelig; klima, krigen i Ukraina, grønt skifte, bærekraft, kritiske mineraler, Kina, Russland, EU, alt haster ...

To ganger større enn Titania

Vi kjenner alle Titania på godt og vondt. Dimensjonene er enorme, og tar vi med gruveområde inkludert deponi og prosessanlegg strekker dette anlegget seg over 8 kvadratkilometer. Da er ikke utskipning og deponiet i Jøssingfjorden medtatt. Det går med store mengder kraft, vann, kjemikalier og sprengstoff til et slikt anlegg. Mange i Dalane kjenner rystelsene når det sprenges på anlegget. Titania ligger i et fjellområde 3,5 kilometer fra Åna Sira og ca. 6 kilometer fra Sokndal.

Anlegget til Norge Mining skal etter deres eget utsagn være minst to ganger større enn Titania, 16 kvadratkilometer. Forskjellen er at dette vil ligge midt i et aktivt landbruks- og friluftsområde med deler av anlegget nær tettbebyggelsen på Helleland. I tillegg finner vi i de samme områdene et av Dalanes viktigste naturområde for vilt, fugleliv, fritidseiendommer og turisme, et område som brukes av mange av Rogalands innbyggere og tilreisende hvert år.

Konsekvensene blir at store arealer matjord nedbygges, en rik viltforekomst fortrenges og et stort antall eiendommer må innløses/eksproprieres. Et enda større antall eiendommer vil få sin verdi sterkt redusert. Det blir fort en usikkerhet knyttet til utvikling i områder der denne type industri er under planlegging, enten dette gjelder bosetting eller investering innen landbruk. Planene har derfor stor betydning for lokalbefolkningen som er kjent for sin driftighet, tilhørighet og ikke minst for sin evne til å stå sammen når det gjelder. Noe som kom tydelig frem i E39 saken.

Hvor skal all massen deponeres?

Andre deler av Dalane vil også bli berørt. Når det gjelder utskiping og eventuell bearbeiding har Norge Mining nevnt Rekefjord, Lædre/Mong og Maurholen (Hellvik) (NORDA Sundet) som mulige anlegg for utskiping/bearbeiding. Også disse områdene har bebyggelse og et stort antall fritidsboliger. Videre må det bygges høyspentlinje(r) som normalt har 10–15 års behandlingstid, opparbeidelse av veinett- jernbane, prosessanlegg, og deponi i Eigersund eller muligens i Lund kommune.

Et slik anlegg krever store områder til deponi av forurenset avgangsmasse, ofte med innslag av tungmetaller. Denne type deponi er lite egnet på land og blir ofte lagt til fjorder eller i innsjøer. Dette er masse ingen vil ha i sitt nærområde, eller i sin kommune. Her vil deler av Dalane få en massiv miljøbelastning. På land og i vann er det stor fare for at grunnvannet forgiftes. Sjøen ut av Egersund er nevnt, selv om Norge Mining har tonet ned sjødeponi den siste tiden.

Norge Mining har i dag undersøkelsesrett og må, om det skal etableres en gruve, søke konsesjon med en tilhørende konsekvensutredning. De mineraler som ligger i studien kalles «Kongens mineraler», i motsetning til «grunneiers mineraler». Grunneier har i utgangspunktet ingen rettigheter knyttet til disse mineraltypene. «Kongens mineraler» er statens mineraler og staten er folket. Norge Mining må altså, etter en konsekvensutredning, søke «folket» om tillatelse til utvinning og driftsform.

Hva inneholder gruven?

«Vi har ikke tenkt å ture fram, vi skal gjøre det der lokalbefolkningen vil, der miljøinteressene ivaretas og det ikke strider med folkeretten» uttalte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) 6. oktober 2022 på sitt besøk. Innbyggerne i Dalane har således stor påvirkningskraft knyttet til etablering av gruve og eventuell utforming. Det er derfor av stor betydning for alle parter at fakta kommer på bordet snarest mulig. Norge Mining har signalisert en oppstart allerede 2026–2028, til tross for at konsekvensutredning ikke er foretatt, og konsesjon innvilget etter det vi vet.

Mineraler som er nevnt av Norge Mining spesielt er fosfor, vanadium og titan. Vanadium som har vært et såkalt kritisk mineral, ser ifølge eksperter ikke ut til å ha en fremtid innen batteriproduksjon og det testes nå ut andre alternativer. Hos mennesker kan forgiftninger oppstå både ved inhalering av vanadiumholdig støv og ved inntak av vanadiumforbindelser.

Fosfor kan være svært giftig selv i små mengder. EU legger opp til en betydelig reduksjon i bruken av fosfor, da en ønsker et mer bærekraftig landbruk og mindre avrenning/forurensing til vassdrag. Fosfor er i seg selv ikke en fornybar ressurs. Titan er et hardt, lett og glinsende metall som etter hvert har fått mange anvendelsesområder. Er tanken til Norge Mining at de skal gå i priskonkurranse med Titania ...?

Det ryktes også at det er radioaktive stoffer i området. Hvis dette stemmer er det alvorlig. Dette er stoffer som ikke MÅ inn i næringskjeden verken gjennom luft eller vann.

Hvor lønnsomt er dette, egentlig?

Det er ikke volumet som er avgjørende for lønnsom gruvedrift, men mineralkonsentrasjonen. I det ene øyeblikk fremstår prosjektet med enorme summer, mens i neste øyeblikk kan ikke anlegget tas under bakken grunnet økonomiske hensyn. Vi finner det også underlig at Norge Mining, etter vår oppfatning, ved gjentatte anledninger frir til Staten og EU. Hvorfor det når lønnsomheten er så enorm ...? Statlige garantier bør unngås, da dette raskt kan utløse økt prospektverdi og åpne for salg av en eventuell utvinningsrettighet til helt andre utenlandske investorer eller nasjoner.

Det er en stigende bekymring hos mennesker som bor og bruker potensielt berørte områder. Informasjonen er manglende og det virker som om Norge Mining har hastverk. Hvis oppstart skal være i 2026–2028 har selvsagt Norge Mining eksakte og detaljerte planer for anlegget allerede. Det bør derfor ligge vel til rette for gode svar på spørsmål som opptar lokalbefolkningen.

Hvor eksakt skal dagbruddene lokaliseres? Hvor mye landbruksjord og natur vil bli nedbygget; gruve, anlegg, deponi mm? Hvor skal prosessanlegget ligge? Hvor skal malmen skipes ut, og hva planlegges rundt transport og omfang av denne?

Hvor skal vannet komme fra?

Det må også tilføres store mengder vann i produksjonen. Hvor skal dette vannet tas fra og hvor skal dette renses, samt deponeres? Videre må det bygges en kraftlinje. Hvor skal denne gå fra/til, hvor er traseen planlagt og når skal denne være ferdigstilt? Hva er mineraltettheten i området og er denne tilstrekkelig til at prosjektet er lønnsomt nok til å klare seg uten statlig støtte? Hvor helsefarlig er støvet; vanadium og fosfor?

Hva er tiltakene for å skjerme bebyggelse fra støy; sprengning, knusing mm? Hvor er depotet med avgangsmasse planlagt? Finnes det radioaktive stoffer i forekomsten? Vil lokalbefolkning som ikke får eiendom innløst/ekspropriert få dekket verdiforringelse på sine eiendommer?

Vi har fanget et vell av spørsmål i dialog med Dalanes innbyggere og kunne listet opp langt flere. Så langt kan det virke som om hele prosjektet har gått under radaren hos mange. Vi håper Norge Mining vil bidra å belyse de tema som opptar lokalbefolkningen på Helleland og i Dalane.

Det er også på tide at våre lokale politikere kommer på banen og viser ryggrad for sine innbyggere opp mot internasjonal storkapital. Kampen om Dalane skjer nå, og lovnader om en industri som det er usikkert om vil gange lokalbefolkningen, er en dårlig erstatning for folk når natur og livsgrunnlag går til grunne. Vi håper derfor på en konstruktiv debatt i tiden som kommer.