Øvrebekk tar feil om vår analyse av elektrifisering

DEBATT: I en kommentar i Stavanger Aftenblad 12. januar 2023 kommer Hilde Øvrebekk med flere uriktige påstander om vår analyse av utslippsvirkningene av elektrifisering på sokkelen som ikke bør stå uimotsagt.

Vi håper flere vil ta seg tid til å lese rapporten og gjøre egne refleksjoner uten å ha konkludert på forhånd.
  • Berit Tennbakk
    Partner i THEMA Consulting Group
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi har ikke konstruert spesielle scenarioer til denne analysen. Konklusjonene i rapporten hviler ikke på spesielle forutsetninger om klimapolitikken, energimarkedene, teknologiutviklingen og energiprisene. Scenarioene som ligger til grunn for analysen, er de scenarioene vi bruker i våre markedsanalyser og prisprognoser for en lang rekke aktører både i Norge og Europa for øvrig. De bygger på omfattende markedsovervåking, informasjon fra en rekke kilder og diskusjoner med markedsaktørene. Våre scenarioer er ikke vesensforskjellige fra scenarioene andre analysemiljøer utvikler, og de uttrykker de forventningene om utviklingen og usikkerheten om markeds- og rammebetingelser som legges til grunn for investeringsbeslutninger i bransjen.

Markedet har større tillit

Når det gjelder antakelsen om EUs når sine klimamål for 2050, får vi bare ta til etterretning at markedsaktørene later til å ha større tillit til politikken enn Aftenbladets kommentator. Det som er avgjørende for analysen, er imidlertid ikke at målene nås i 2050, men at det er i den retningen politikken trekker markedene. Selv i dagens energikrise ser vi at EU øker ambisjonene for energiomstilling og utslippskutt, snarere enn å redusere dem. Det kan hende det er nødvendig å øke kullkraftproduksjonen de nærmeste årene for å ivareta forsyningssikkerheten gjennom krisen, men det foreligger ingen planer om å investere i nye kullkraftverk (i hvert fall ikke uten CCS) i Europa.

Det vises også til Torvangers innvendinger mot rapporten. Flere av disse er feil. For eksempel er endringer i utslipp knyttet til produksjon av hydrogen tatt med i analysen og kvantifisert. Vi har ikke antatt – og modellsimuleringene viser heller ikke – at vi kommer til å kvitte oss med fossil energi med det første.

Vi legger ikke til grunn at antallet kvoter vil være null i 2041, og det er heller ikke avgjørende for resultatene av analysen. Det som er klart, er at kvotetaket ikke er gitt en gang for alle. Hittil har alle reformer av kvotemarkedet redusert antallet kvoter, men det kan godt hende at EU i fremtiden vil øke tilgangen til kvoter dersom prisene blir for høye. Sannsynligheten for det øker dersom lønnsomme elektrifiseringsprosjekter på norsk sokkel ikke gjennomføres. Dette gjelder for øvrig for alle tiltak i kvotepliktig sektor: Hvis lønnsomme tiltak ikke gjennomføres, jo dyrere blir klimapolitikken og desto mer sannsynlig er det at EUs politikere tvinges til å øke tilgangen på kvoter.

Ikke enkelt, men komplisert

Lønnsomheten påvirkes av flere faktorer og må vurderes fra prosjekt til prosjekt, en del av denne vurderingen er om det finnes andre, mer lønnsomme alternativer enn elektrifisering. I denne vurderingen bør også gevinster i form av teknologiutvikling tas med. Dette er selvsagt og endrer heller ikke konklusjonene i rapporten.

Vi noterer oss også at Øvrebekk mener analysen er for enkel. Fra annet hold er vi blitt kritisert for at vi gjør ting unødvendig komplisert. Vi syns ikke dette er enkelt, det er derfor vi har gjort en omfattende og grundig analyse for å få med så mange av de relevante elementene og samspillsvirkningene som mulig. Vi håper flere vil ta seg tid til å lese rapporten og gjøre egne refleksjoner uten å ha konkludert på forhånd.

Publisert: