Menneskelig utvikling i revers etter pandemien

KRONIKK: FNs utviklingsprogram (UNDP) ferske utgave av Human Development Report (HDI), som inkluderer FNs levekårsindeks, viser tydelige pandemi-effekter på menneskelig utvikling globalt – og fall på indeksen for Norge.

Middag for enslig mor og fem barn under 10 år i Juba i Sør-Sudan, landet som ligger nederst på FNs indeks for menneskelig utvikling. Vaskejobben gir nok inntekt til ofte bare ett måltid per dag.
  • Morten Tønnessen
    Morten Tønnessen
    Professor i filosofi og instituttleder, Institutt for sosialfag, UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Norge toppet i 2001 for første gang FNs levekårsindeks i denne årlige rapporten, og har siden den gang kun mistet førsteplassen – til Island – i to år, nemlig i 2007- og 2008-utgaven av rapporten. Nå har imidlertid Sveits inntatt førsteplassen, og Norge er igjen nede på andreplass. Tidligere har også Japan og Canada toppet levekårsindeksen.

Den nyeste utgaven av FNs levekårsindeks tar for seg data fra 2021, som nå kan sammenlignes med tilstanden i 2019, som ble behandlet i 2020-rapporten. Dermed får vi muligheten til å sammenligne hvilken effekt pandemien har hatt på levekår verden rundt.

Samlet er levekårene i verden
nå tilbake på 2016-nivå.
Tre års utvikling fra før
pandemien har gått tapt.

Helse og utdanning

Det mest oppsiktsvekkende med prestasjonen til alle verdens land på FNs levekårsindeks i denne omgang er at et flertall av verdens land har hatt tilbakegang i menneskelig utvikling siden 2019. Det vanlige er at de fleste land har fremgang etter de målene som ligger til grunn for indeksen. Samlet sett er levekårene til verdens befolkning nå tilbake på 2016-nivå. Det betyr at tre års utvikling i før-pandemisk tid nå har gått tapt.

Ser vi på tall for hele verdens befolkning, er forventet levealder nå 71,4 år, mot 72,8 år i 2019, før pandemien – en tilbakegang på 1,4 år. Det er dette som forklarer tilbakegangen i menneskelig utvikling, slik indeksen er innrettet.

Når det gjelder skolegang, ser det noe lysere ut: Antall forventede skoleår for barn har økt fra 12,7 år til 12,8 år, og antall gjennomførte skoleår for voksne har økt fra 8,5 til 8,6 år. Det har altså blitt mer skolegang, ikke mindre. Men disse tallene gjelder 2019 og 2021, og de fanger dermed ikke opp tapet av skolegang som følge av skolenedstengningene verden over i 2020.

Gjennomsnittlig nasjonalinntekt per person i verden har økt marginalt, fra 16.734 til 16.752 amerikanske dollar (målt i faste priser) – en økning på én promille. Også her må det bemerkes at tallene ikke omfatter 2020, og dermed ikke fanger opp den økonomiske tilbakegangen store deler av verdens befolkning opplevde det året.

Fattig og rik

Tilbakegangen i forventet levealder omfatter både rike og mindre velstående land. I OECD-land gikk forventet levealder ned fra 80,4 til 79,0 år, i Afrika sør for Sahara fra 61,5 til 60,1 år. I det landet som nå ligger aller nederst på FNs levekårsindeks, Sør-Sudan, gikk forventet levealder ned med nesten 3 år, til 55,0. Antall forventede skoleår gikk derimot heldigvis opp fra 5,3 til 5,5 år, og antall gjennomførte skoleår fra 4,8 til 5,7 år. Estimert nasjonalinntekt per person gikk drastisk ned, fra 2003 dollar per person i 2019 til bare 768 dollar i 2021.

Kontrasten er stor til Norge, hvor forventet levealder er 83,2 år, antall forventede skoleår 18,2, antall gjennomførte skoleår 13,0 og nasjonalinntekt per person 64.660 dollar. Dette holdt altså ikke til en førsteplass på FNs levekårsindeks i år – siden Sveits har noe høyere forventet levealder, noe flere gjennomførte skoleår og noe høyere inntekt.

I motsetning til hva som gjelder de fleste land og verden som helhet, har Norges Human Development Index (HDI) gått opp siden 2019, til en ny rekordverdi for Norges del (0,961 på en skala fra 0 til 1). Levealderen har gått opp, og det samme har både forventet og gjennomført skolegang. Nasjonalinntekten per innbygger gikk imidlertid ned med 2,8 prosent fra 2019. Sammenfattet har Norge fremgang på mål som ikke går på inntekt – dvs. helse og utdanning – og tilbakegang i inntekt. Det samme gjelder Sveits, men de har hatt en noe sterkere fremgang enn Norge i antall skoleår.

LandHDI 2021Forv. leve- alderForv. skole- årInntekt 2021 (dollar)
1. Sveits0,96284,016,566.933
2. Norge0,96183,218,264.660
3. Island0,95982,719,255.782
4. Hongkong0,95285,517,362.607
5. Australia0,95184,521,149.238
6. Danmark0,94881,418,760.365
7. Sverige0,94783,019,454.489
8. Irland0,94582,018,976.169
9. Tyskland0,94280,617,053.534
10. Nederland0,94181,718,755.979
11. Finland0,94082,019,149.452
18. Storbr.0,92980,717,345.225
19. Japan0,92584,815,242.274
21. USA0,92177,216,364.765
52. Russland0,82269,415,827.166
77. Ukraina0,77371,615,013.256
79. Kina0,76878,214,217.504
87. Brasil0,75472,815,614.370
132. India0,63367,211,96.590
189. Niger0,40061,77,01.240
190. Tsjad0,39452,58,01.364
191. Sør-Sudan0,38555,05,5769

Gode på likhet, dårlige på miljø

I tillegg til FNs levekårsindeks utarbeider FNs utviklingsprogram også en indeks som er justert for ulikhet. På denne må Sveits nøye seg med en fjerdeplass, bak Island på førsteplass, Norge på andre- og Danmark på tredjeplass. Her er det altså nordisk dominans i toppen – også Sverige og Finland er blant verdens ti mest utviklede land etter dette målet.

For andre gang har FN også lagt frem en miljø-versjon av levekårsindeksen, som kalles Planetary pressures-adjusted Human Development Index (PHDI). Her kom Norge i 2019 kun på en 16.-plass, siden vårt høye velferdsnivå bygger på et høyt materielt forbruk og høye klimagassutslipp (til tross for at utslipp fra eksportert olje og gass ikke er tatt med i regnestykket).

I siste utgave ser det enda verre ut – vi raser nå ned på listen, til en 36. plass. Når miljøavtrykket vårt tas med i betraktning, kan vi altså ikke skryte på oss å være i verdenstoppen i menneskelig utvikling. Vårt materielle fotavtrykk er nå oppe i 38,8 tonn per innbygger, mot et gjennomsnitt per verdensborger på 12,4 tonn – og 3,2 tonn i Afrika sør for Sahara.

Publisert: