Stavangers kamp mot bilsamfunnet fortjener støtte

DEBATT: Eksperimenter med gratis kollektivtilbud kan bidra til det grønne skiftet innen transport. Men store endringer koster mye og tar tid. Bilsamfunnet ble ikke skapt et år, det vil heller ikke kollektivsamfunnet, men dit er vi på vei.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stavangers ambisiøse plan om å tilby ett år med gratis kollektivtilbud til byens innbyggere har ført til høye rop fra flere hold om uansvarlig pengebruk med uklar klimaeffekt.

Vi mener at mye av den misnøyen som har blitt uttrykt tar utgangspunkt i en altfor smal analyse av hva et slikt tiltak kan bidra med til bærekraftig omstilling og økt sosial velferd på lang sikt.

Tungt å endre

Utslippsintensive transportvaner er tunge å endre, særlig hvis individer skal bære byrden alene. De siste 70 årene har samfunnet blitt planlagt for økt bilbruk. Veiinfrastruktur, drabantbyer, bilbaserte bydelskjøpesentre og høy parkeringsnorm er alle uttrykk for dette, noe som har gjort bilen til sentrum av manges liv. Vi overraskes derfor ikke over at forskere fra Transportøkonomisk institutt er skeptiske til at gratis kollektivtransport vil redusere stavangerfolkets bilbruk, eller at mange i Stavanger gir uttrykk for skepsis.

Bilen er populær og velprøvd, uansett pris. Tross skepsis fra bilsamfunnets fremste forsvarere, politikere i opposisjon og hverdagsbilistene mener vi det er gode grunner til å støtte prosjektet.

Prosjektet antyder hva det kan bety å gå foran med store beslutninger om å investere i en kollektivframtid, og staker ut en mulig kurs for et alternativt og utslippsslankt transportsystem. Det vil koste å nå dagens klimamål, og eksperimentet er viktig for å flytte byrden for omstilling fra individer til storsamfunnet. Vi skal imidlertid ikke naivt tro at gratis kollektivtransport på et år vil revolusjonere vår adferd. Bilsamfunnet ble ikke bygget på ett år, og det blir heller ikke kollektivsamfunnet.

Nye vaner

Det viktigste prosjektet bidrar med er en impuls til langsiktig endring. Som samfunn må vi lære oss å leve «kollektivt» og gro nye vaner. Dette gjøres gjennom å bygge erfaringer. Høy tilgjengelighet og lav pris er strukturelle grep for å gi disse erfaringene gjennom ett år med nye reisevaner. For dagens unge vil dette kunne være viktig, og en kime til å bygge en virkelighet hvor bilen ikke er en selvfølge. Hva vil gratis og tilgjengelig buss bety for neste års 18-åringer og deres vurdering av behovet for å kjøpe sin første bil?

Et godt og tilgjengelig kollektivtilbud er også svært viktig for den sosiale bærekraften i framtidens byer og transportsystem. De siste tiårene har store statlige investeringer gått til tiltak som elbilsubsidier, men det er svært få fra lavinntektsgruppene som har fått nyte godt av disse godene. For mange har elbilene blitt billigere, for andre har bussbillettene blitt dyrere. For å redusere det totale antallet biler og forbedre trafikkforholdene ytterligere, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming.

Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig hvor man kombinerer ulike tiltak som fremmer kollektivtransport, sykling og gange med planlegging av byområder som reduserer behovet for bilbruk. For lavinntektsgrupper står kollektivtilbudet sentralt i å håndtere utfordringene i dagliglivet, komme seg på jobb, utdanning og til helsetjenester. 200 millioner kroner er mye penger i et kommunalt budsjett og noe så enkelt som gratis buss høres kanskje kjedelig ut for de mest teknologioptimistiske, men kan bli et kinderegg for bærekraftig omstilling som støtter både klima, lokalmiljø og sosial velferd.