Demokratiske sosialister

GJESTEKOMMENTAR: SV har endret dynamikken for regjeringsforhandlinger fundamentalt.

«Lysbakken og SV-ledelsen vil unngå en lignende situasjon som sist, de vil ha medlemmenes velsignelse før de går inn i regjering,» skriver Trond Birkedal.

Debattinnlegg

  • Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

For at det ikke skal bli regjeringsskifte etter valget, skal det skje et politisk jordskjelv av dimensjoner. Alle målinger de siste to årene viser et komfortabelt flertall for de partiene som ønsker et regjeringsskifte, og de neste ukene vil det dreie seg om hvem av disse som skal sitte i regjering. SV, som kanskje sitter med nøkkelen, har endret dynamikken for regjeringsforhandlinger fundamentalt.

Partiet har nemlig vedtatt at en regjeringsplattform skal godkjennes av partimedlemmene gjennom en uravstemning. Ingen regjeringsplattformer i Norge har hatt demokratisk forankring i medlemsmassen til partiene før. Fungerer dette for SV, kan vi se en varig endring i hvordan politikk utformes – og hvordan landet styres.

Partiene styrer

Jeg har tidligere skrevet om hvor få mennesker i et parti som faktisk bestemmer hvem som skal få komme på Stortinget. Når det gjelder politikkens innhold, blir partienes programmer vedtatt på landsmøtene, typisk mellom 150 og 300 personer med stemmerett, avhengig av hva partiets vedtekter sier. Noen partier har meget tydelige og konkrete programmer, særlig gjelder det partier som ikke har vært i regjering eller ikke vil inn i regjering. Mens jo mer lyst et parti har til å styre, jo vagere blir programformuleringene. Da er det vanskeligere å stemple partiet som «taper» i forhandlinger med andre. Siden de ikke er konkrete i løftene, kan de selge alt som en seier.

Når et parti skal forhandle med andre partier og bli enige, har forhandlerne alltid partiets prioriteringer i bakhodet, men når alt kommer til alt, er det de tre personene fra partiet som sitter i forhandlingsrommet, som bestemmer hva som skal tas med eller ei. Når Høyres landsmøte nylig vedtok at de ville fjerne formuesskatten, mot Erna Solbergs stemme, var hun ikke veldig bekymret etterpå. Hun vet at dette kan hun forhandle bort dersom hun igjen kommer i posisjon til det.

Diskusjonen om en regjeringsplattform er en helt særegen forhandlingssituasjon. Det man blir enig om blir stort sett gjennomført og er gjeldende norsk politikk. Alle de viktige kampene tas her, og de som er i rommet, er de som tradisjonelt bestemmer. Etter at forhandlingsresultatet er klart, kan partiorganisasjonen kun si ja eller nei, det blir aldri videre forhandlinger om et av partiene sier nei til det fremforhandlede resultatet. Årsaken er åpenbar: Da kan partiene bruke et nei for å få mer innrømmelser fra de andre og å til å ta omkamper.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg skriver i sin selvbiografi fra forhandlingene på Soria Moria etter 2005-valget, da Ap, Sp og SV satt og forhandlet om en flertallsregjering. Han sukker over at SV hadde referansegrupper og telefonkonferanser og skriver rett ut at partiets problem var at de var for demokratiske. Det er tydelig at han ikke var vant med denne typen involvering av partiorganisasjonen, og han hadde ingenting til overs for det.

Revolusjonerende vedtak

SVs vedtak om at en fremforhandlet regjeringsplattform skal godkjennes eller avvises av medlemmene gjennom en uravstemning, er i norsk sammenheng revolusjonerende. Men det har skjedd andre plasser, blant annet i Tyskland da sosialdemokratene skulle danne regjering med de konservative.

Over halvparten av SVs medlemmer er kommet til de siste årene. Det vil si at et flertall av medlemmene ikke har hatt annen partileder enn Audun Lysbakken, og de har ikke vært medlem mens SV satt i regjering. Lysbakken og SV-ledelsen vil unngå en lignende situasjon som sist, hvor deler av stortingsgruppen deltok i demonstrasjoner mot egen regjering, de vil ha medlemmenes velsignelse før de går inn i regjering.

Spørsmålet er om Sp og Ap vil godta denne formen for forhandlinger. Erna Solberg har et mantra fra sine forhandlinger som heter at «ingenting er avgjort før alt er avgjort». Det er vanskelig å se for seg at Sp og Ap vil sitte i lange forhandlinger med SV, gi dem innrømmelser og tape viktige saker for seg selv, for så å risikere at medlemmene i SV stemmer ned hele resultatet. Da har de vist kortene sine, og om de er avhengige av SV på Stortinget for å få vedtatt statsbudsjettene sine, har SV fasiten på hva de kan kreve å få gjennomslag for.

For eller imot Lysbakken?

SVs ledelse vil aldri anbefale en løsning de ikke selv tror medlemmene vil gå for. Med en bra valgkamp, stigende medlemstall og et bra valgresultat, vil Lysbakken ha mye politisk kapital og godvilje hos medlemmene, og dersom han sterkt anbefaler et resultat, er det sannsynlig at velgerne vil lytte. Dersom de mot formodning skulle stemme nei, vil det være vanskelig for han å fortsette som leder. Da er spørsmålet om det egentlig er så demokratisk å gjøre det på denne måten? Vil ikke medlemmene føle seg forpliktet til å stemme for resultatet i frykt for å miste lederen sin hvis de stemmer imot? Er det medlemsmassens oppriktige mening som blir uttrykt, eller blir det en avstemning for eller imot Audun Lysbakken som partileder?

Målingene tyder på at Ap, Sp og SV får flertall ved høstens valg, selv om ingenting selvsagt er avgjort. Denne nye dynamikken i forhandlingene kan potensielt endre måten regjeringsplattformer vedtas på for fremtiden. Dersom SVs eksperiment viser seg å være vellykket, er det vanskelig for andre partier å begrunne hvorfor de ikke skal gjøre det samme. Da har de ikke tillit til egen medlemsmasse, og de har ikke tro på partidemokratiet.

Les også

  1. «Hvem er vanligst i landet her?»

  2. «Høyre har fullstendig gitt opp å prøve å føre en ansvarlig økonomisk politikk»

  3. «Den sensasjons­pregede medie­dekningen bidrar ikke til en mer opp­lyst valg­kamp»

Publisert:
  1. Stortingsvalget 2021
  2. Audun Lysbakken
  3. Politikk
  4. Sosialistisk Venstreparti (SV)

Mest lest akkurat nå

  1. Semitrailer i fjellvegg - sjåfør til sykehus med luftambulanse

  2. Britisk toppolitiker død etter knivangrep i kirke

  3. Uvanlig mange spedbarn er sykehusinnlagt siste to uker - SUS forbereder seg på flere

  4. Sæternes blir landslagstrener

  5. Båtforlis ved Karmøy: Én person omkom

  6. Trenernes dom før innspurten: – Sykeste jeg har vært med på