Anerkjenn Holodomor for det folkemordet det er

DEBATT: Den 21. mars skal det norske storting ved utenriks- og forsvarskomiteen behandle et representantforslag fra Frp om anerkjennelse av Holodomor som folkemord.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det finnes ikke hindre for en norsk politisk og historisk anerkjennelse av Holodomor som folkemord.

8. mars vedtok det belgiske parlamentet en resolusjon som anerkjenner Holodomor i Ukraina som folkemord mot det ukrainske folket.

«For 90 år siden, kostet den forferdelige Holodomor millioner av ukrainske liv. I dag bruker Russland sult som våpen i krigen mot Ukraina og for å skape splittelse og ustabilitet i resten av verden», sa Nato-sjef Jens Stoltenberg nylig.

Betydelig ansvar

Norge har et betydelig ansvar med å anerkjenne og ikke fornekte Holodomor. Det er da etter Putins ønske, for regimet fornekter og Holodomor var ulovlig å nevne og arkivene stengt inntil slutten av 80-tallet.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i 2008:

«Det er dermed vanskelig å feste definisjonen ’folkemord’ på hendelser som fant sted før de relevante folkerettslige normene ble vedtatt – og med tilbakevirkende kraft på disse. Det er også først og fremst rettsvesenets oppgave å avgjøre en alvorlig internasjonal forbrytelse har funnet sted.»

Vi tok dermed opp begrunnelsen om «juridiske hinder og tilbakevirkende kraft» for å anerkjenne Holodomor med den tyske Forbundsdagen.

S2pU fikk følgende svar tilbake i e-post fra Büro Robin Wagener, Mitglied des Deutschen Bundestages den 6.3.23:

«Forbundsdagen har sendt inn et forslag fra alle parlamentariske grupper (De Grønne, SPD, FDP og CDU/CSU) som klassifiserer Holodomor som folkemord i politiske og historiske termer. Dette tilsvarer ikke juridisk anerkjennelse av en domstol. Siden dette ikke var en juridisk anerkjennelse, var det ingen juridiske hindringer.»

Oppfordrer norske politikere

Det finnes dermed ikke noen juridiske hinder eller «tradisjoner» mot en norsk anerkjennelse av folkemordet. Vi oppfordrer derfor norske politikere til å bruke den samme begrunnelse og vise samme mot og solidaritet som verden gjør nå i anerkjennelsen av folkemordet.

Det er 24 land som har anerkjent folkemordet i 1932–1933.

Nylig har følgende anerkjent Tsjekkia, EU, Tyskland, Polen, Belgia, Bulgaria m.fl. I Norge har kommunene Lyngdal og Farsund anerkjent Holodomor som folkemord den 15. desember 2022.

«Dagens forbrytelser har sine røtter i Holodomor. Sammen med våpenleveranser og energi er anerkjennelse av Holodomor en av de viktigste sakene for oss», sa dr. Liliia Honcharevych, Chargé' d'affaires, Ukrainas ambassade nylig til NTB. Betydningen for Ukraina ble understreket av president Zelensky twitter-melding forrige uke.

Vise solidaritet

Vi kjenner flere motargumenter fra norske politikere som «ikke tradisjon» og «da må vi anerkjenne andre folkemord». Vi trenger imidlertid politiske parti som finner argumenter for en anerkjennelse og flere ovenstående kan brukes. En norsk anerkjennelse vil ganske enkelt, uten kostnader, vise solidaritet til det ukrainske folket og ære deres folk som døde da og som dør i dag av tyranniets bomber og kuler.

Det vil også rette søkelyset på de grusomme forbrytelsene mot menneskeheten som gjennomføres av terrorstaten i dag og kanskje bidra til å hindre nye folkemord.