Jeg håper Den norske kirke dropper pridefeiringen

KIRKEN: Håpet mitt om at Den norske kirke ikke skal feire Pride, handler ikke om at jeg ikke ønsker at det gis støtte til LBHT-personer eller til skeiv kjærlighet.

– Problemet med Kirken som deltaker i feiringen av Pride, er at rommet for to likestilte syn dermed ikke ivaretas slik det ble lovet ved kompromissvedtaket, skriver Therese Egebakken. Her fra feiringen i 2019.

Debattinnlegg

  • Therese Egebakken
    Kirkerådsmedlem og bispedømmerådsmedlem i Stavanger 
Publisert: Publisert:

Nå er vi allerede i juni måned, for noen kanskje bedre kjent som «Pride month». Pride er kort sagt en feiring av skeiv kjærlighet og en støttemarkering for LHBT-personer.

Den norske kirke har flere steder i landet de seneste årene, under fanen «Kirken på pride», hatt tradisjon for å delta i feiringen i pridetoget. Andre uttrykk for deltakelse i denne feiringen er for eksempel at Den norske kirke poster innlegg til støtte for dette på sine offentlige kanaler i sosiale medier. Flere menigheter rundt omkring i landet legger også på en regnbue eller fargerik ramme over profilbildet sitt som tegn på støtte til feiringen, prester og andre kirkelig ansatte like så. Noen menigheter går til og med så langt at de heiser regnbueflagget på flaggstengene til kirkebygget sitt. Ekskluderende, ubehagelig og splittende? Ja.

Det berømte kompromissvedtaket skal sikre et like stort rom for begge teologisk begrunnede syn i Den norske kirke.

Kompromissvedtaket

Håpet mitt om at Den norske kirke ikke skal feire Pride, handler ikke om at jeg ikke ønsker at det gis støtte til LHBT-personer eller til skeiv kjærlighet. Det er ikke der problemet eller poenget mitt ligger. Problemet med Den norske kirke som deltaker i feiringen, er at rommet for to likestilte syn dermed ikke opprettholdes og ivaretas. Og dermed ivaretas ikke rommet for alle medlemmer i like stor grad som vi er lovet ved kompromissvedtaket.

Det berømte kompromissvedtaket skal sikre et like stort rom for begge teologisk begrunnede syn i Den norske kirke. Uansett hvor jeg befinner meg geografisk i landet, så skal jeg altså med mitt syn være like mye ønsket velkommen i alle kirkens menigheter, som de med synet man finner støtte til under fanen «Kirken på pride» er.

Når Den norske kirke nasjonalt og/eller lokalt markerer teologisk eller politisk støtte i favør til ett av synene, uten å berøre det andre likestilte synet, så vil noen automatisk føle seg ekskludert og utenfor.

Jeg er bare én av flere tusen medlemmer i Den norske kirke som kjenner på tydelig ubehag og ekskludering når de veiver med regnbueflagg, marsjerer i «pridetoget» og på flere måter uttrykker støtte til denne feiringen.

Likestilte syn

Jeg håper jeg aldri på vei til gudstjeneste eller andre anledninger i Kirken, blir møtt med at menigheten har heist regnbueflagget på kirkebyggets flaggstang. Jeg håper også Den norske kirke på alle andre måter dropper feiring og markering av Pride videre. Dette for å ta et seriøst ansvar for absolutt alle dens medlemmer.

Jeg skriver dette innlegget i beste intensjon for å minne om at Kirken har utrolig mange medlemmer inkludert meg, som føler på tydelig ubehag og ekskludering. Ved å ikke delta, støter man ingen, og man ivaretar samtidig rommet for to likestilte syn.

Publisert:
  1. Debatt
  2. LHBT
  3. Den norske kirke
  4. Pride

Mest lest akkurat nå

  1. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  2. Hugger opp supplybåter på løpende bånd under E39

  3. Stakk av etter trafikkuhell

  4. Båtforlis ved Karmøy: Én person omkom

  5. Uvanlig mange spedbarn er sykehusinnlagt siste to uker - SUS forbereder seg på flere

  6. Viking setter trolig ny tilskuerrekord i seriefinalen: – Veldig kjekt