Kunstig intelligens og menneskelig visdom

KRONIKK: Det er på tide å åpne øynene. Ikke bare for hva kunstig intelligens kan gjøre for oss, men også for hva den gjør med oss. Etter å ha åpnet øynene, er det viktig å handle.

Operasjonsrobot med kunstig intelligens utfører kikkhullskirurgi med trer armer – mer presist og nøyaktig, og med mindre skader, enn med tradisjonelt «håndarbeid». Men kunstig intelligens har også sine skyggesider.

Debattinnlegg

  • Tom Ryen
    Tom Ryen
    Dr.ing., instituttleder, Institutt for data- og elektroteknikk, UiS
Publisert: Publisert:

Noen er redd for roboter. Ser vi på science fiction-filmer, er robotene som oftest på den ondes side. Men roboter og kunstig intelligens er teknologi. Og teknologi er hverken ondt eller godt. Teknologi kan brukes i velferd og helse, men også i krig og død. Det er menneskenes kreative evner og gode vilje som sørger for den gode teknologien.

Samtidig er det menneskelig grådighet og ondskap som forårsaker teknologiens bakside. Det kreves visdom å forvalte teknologi på en god måte.

Visdom og dømmekraft

Visdom, hva er det? Går vi til Oxford Dictionary er visdom («wisdom») beskrevet som kvaliteten av å ha erfaring, kunnskap og god dømmekraft. Å være klok er ikke nødvendigvis det samme som å være kunnskapsrik. Visdom kommer med alderen, sies det. Jeg har i flere tilfeller sett alderen komme alene.

I vårt samfunn har vi en tendens til å lovprise intelligens, og da særlig den type intelligens som kan måles. Vi har IQ-tester som kan måle evnen til logisk resonnering. Videre snakkes det om andre former for «intelligens» for å si noe om menneskers evne til å oppfatte, tenke og løse problemer i ulike situasjoner. Men, – mye av dette kan helt eller delvis erstattes med kunstig intelligens. Spesielt evnen til å huske detaljer og se mønstre, og stadig oftere evnen til å ta gode beslutninger.

Hvorfor fokuserer vi ikke mer på visdom og dømmekraft? Det burde jo vært en del av nasjonal læreplan. I tillegg skulle vi hatt jevnlig voksenopplæring om hvordan vi tar de gode beslutningene i smått og stort, men gjerne også en økt bevissthet i hva som styrer oss i valgene vi tar. Ett eksempel som viser at vi er på rett vei, er økt fokus på kildekritikk. Det er ikke alt som er sant, selv om du leser det på Facebook.

Les også

Torbjørn Folgerø (jan. 2020): «2020 blir gjennombruddsåret for kunstig intelligens – og det krever at vi samarbeider»

En medalje har to sider

Med kunstig intelligens mener vi roboter og datamaskiner som har evne til å ta beslutninger og gjerne også lære av sine feil. Allerede her overgår de enkelte mennesker. I det å lære av sine feil, altså. Men, maskinene er programmert til å utføre bestemte oppgaver, som for eksempel å fôre deg med mest brukerrettet reklame på Internett, å gi deg beste kjørerute basert på dagens trafikkbilde eller i å lete etter en bestemt type kreft i MR-bilder.

Kunstig intelligens er ikke bare noe som tilhører framtiden, vi har det rundt oss allerede i stor skala. Datamaskinene blir stadig flinkere. Spesielt er det mye forskning innen kunstig intelligens og helse. Vi ser framskritt innen diagnostikk og i allmennhelse, der kunstig intelligens nå overgår menneskelig observasjonsevne og bistår medisinsk personell i å ta de rette medisinske beslutninger. Også innen «Natural Language Processing» (NLP), prosessering av naturlig språk, er bruk av kunstig intelligens kommet langt.

Gode resultater med bruk av kunstig intelligens er bra, men det finnes en bakside av medaljen. En fare er å stole blindt på teknologien. I noen tilfeller kan resultatene virke selvforsterkende. Et eksempel er bruk av søkemotorer på internett, der dine søkeresultater er tilpasset dine tidligere søk, kombinert med all annen informasjon som søkemotor-leverandøren har om deg. Dette kan bidra til økt polarisering.

For å oppnå gode resultater i bruk av kunstig intelligens kreves tilgang på data. Hvis vi ikke deler data i det hele tatt, oppnår vi ingenting. Samtidig skal vi være bevisst på hva vi deler med hvem. Etikk blir stadig viktigere siden vi stadig berører områder for hva vi bør eller ikke bør finne ut av med bruk av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Det satses virkelig store ressurser rundt omkring i verden på forskning og innovasjon i dette fagområdet. Særlig i Kina, USA og enkelte europeiske land.

Gjøre for oss, gjøre med oss

Maskinlæring kan brukes til å identifisere mennesker på gata. Noen mener det er bra, andre ikke.

Menneskelig visdom i utvikling og forvaltning av kunstig intelligens blir helt essensielt for at teknologien skal være bra for menneske og natur. Dette krever økt kunnskap, både i selve teknologien og i forvaltningen av den. Vi berører mange fagområder, i alt fra jus og medisin til matematikk og informatikk. Det er på tide å åpne øynene. Ikke bare for hva teknologien kan gjøre for oss, men også for hva den gjør med oss. Etter å ha åpnet øynene er det viktig å handle.

De gode beslutningene gjøres når man har et godt beslutningsgrunnlag. For å oppnå et godt beslutningsgrunnlag kreves kunnskap og innsikt. La oss gjøre hva vi kan for å løfte kunnskapsnivået innen kunstig intelligens. En langsiktig nasjonal satsing på forskning og utdanning innen dette feltet er viktig.

Vilje

La meg driste meg til å legge til en ekstra egenskap i definisjonen visdom: Vilje. Visdom er kvaliteten av å ha erfaring, kunnskap og god dømmekraft, og vilje til å gjøre de gode valgene. Lykke til videre med surfingen!

Les også

  1. Med lokal robotteknologi vil jærbønder utkonkurrera importvarer

  2. Sjåfør løy for forsikrings­selskapet. Det kostet ham 600.000

  3. Musk på vei inn i hjernen

  4. – Ingen satser mer på digitalisering av industrien enn Stavanger-regionen

  5. Kunstig intelligens kan hjelpe oss å snakke med dyr

Publisert:
  1. Kunstig intelligens
  2. maskinlæring
  3. Søkemotorer
  4. Etikk
  5. Roboter

Mest lest akkurat nå

  1. - Vi som kom fra vanlige, kjærlige hjem, likte ikke å være hos Inger-Tone

  2. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  3. Tegnell: Kan bli flere år med innreiseregler

  4. Kjørte i 174 km/t på motorveien

  5. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig

  6. Dansk sykkelhelt døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig