Bør elever grupperes etter evnenivå?

KRONIKK: Skal en skole gå til det skritt å dele elever inn i grupper etter evner og kunnskapsnivå, bør det skje av de riktige grunnene.

Publisert: Publisert:

«Systematiske kunnskapsoversikter kan gi lærere og skoler et bedre grunnlag til å vurdere hvilke valg de vil ta [i spørsmål om nivådeling av elever]», skriver professor og senterleder Elaine Munthe. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Elaine Munthe
    Senterleder, Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger og professor i pedagogikk

Barn og unge bør ikke gå i en skole hvor de lærer ting de allerede kan, skriver forskeren Julian C. Stanley i en artikkel hvor han tar et oppgjør med den vanlige klasseinndelingen av elever, – der alle bruker de samme bøkene og går fra et emne til et annet i akkurat samme tempo uansett om de kan det fra før eller ikke, – der lærere forutsetter at alle elever starter på samme nivå, at de ikke kan noe, skriver han. Han mener at vi trenger en radikal omorganisering av utdanning.

Spørsmålet «bør elever grupperes etter evne?» er stadig tilbakevendende – sist i et debattinnlegg i fagbladet Utdanningsnytt og i en debatt på NRKs Dagsnytt 18. Frontene står mot hverandre, og ofte langt fra hverandre.

På den ene siden er det et ønske om total differensiering, at kunnskap og evner skal skille elever skarpt i ulike grupper.

På den andre siden er det et ønske om ikke å ta hensyn til kunnskap eller evner i det hele tatt, men gruppere etter alder og ha en mangfoldig elevgruppe.

Og så er det alle de ulike ståstedene mellom de to ytterpunktene.

Tillatt i Norge

I veilederen for skoler (side 3) som Utdanningsdirektoratet har publisert (2017), presiseres det at prinsippet om fellesskap i opplæringen, uavhengig av hva som ellers skiller elevene, bygger på et verdigrunnlag. Fellesskapet skal bidra til å utvikle den gjensidige respekten og toleransen elevene skal ha for hverandre uavhengig av kjønn, sosiale, kulturelle, økonomiske og evnemessige forutsetninger.

Opplæringsloven paragraf 8–2 sier at elever ikke skal deles inn i permanente grupper etter faglig nivå, men loven åpner for en viss deling: «For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov.»

Bør skoler dele inn elever etter nivå da – hvis det er et bevisst valg og det er behov for det for å styrke læring?

Systematisk kunnskap

I slike spørsmål er det aller best om vi kan finne det som kalles en systematisk kunnskapsoversikt. En systematisk kunnskapsoversikt er en forskningspublikasjon som tar for seg mange studier innen samme tema. Forskerne har vurdert kvaliteten på de studiene de inkluderer i oversikten, og de analyserer resultater på tvers av alle studiene. På den måten får vi tilgang til en oversikt som gir et mer helhetlig perspektiv på et viktig spørsmål – ikke enkeltstudier som faktisk kan variere i resultater fra studie til studie.

En forskergruppe i USA (Steenbergen-Hu, Makel & Olszuski-Kubilius, 2016) har sett nærmere på 40 systematiske kunnskapsoversikter om dette spørsmålet. Av disse fant de at 13 holdt god kvalitet og passet til det de definerte som differensiering for deres studie. Resultatene deres er derfor basert på hva de 13 kunnskapsoversiktene kom fram til.

Forskerne definerte evne-differensiering som situasjoner hvor:

  • elever ble delt inn i ulike klasser eller i mindre grupper basert på deres evne, ferdigheter eller kapasitet,
  • at hovedmålet for en slik gruppering var å gi elevene bedre undervisning som var mer tilpasset elevenes behov, slik at elevene kunne tjene på interaksjoner med medelever på samme akademiske nivå,
  • og slike grupperinger var ikke permanente ordninger som ville stenge for framtidige valg eller skape hindringer for elevers muligheter til å velge ulike veier innen utdanning.

Kun studier som undersøkte denne formen for evne-differensiering, ble inkludert i forskernes oversikt.

Interessante resultater

Det de beskriver her synes å være i tråd med det norsk skolelov gir skolene anledning til, så sant skolene har gode grunner og at ordningen ikke blir permanent.

Resultatene er interessante. Forskerne finner at nivådeling har effekt på læring for elever i særdeleshet når det er snakk om:

  • nivådeling innen en klasse,
  • at elever fra ulike klassetrinn grupperes sammen etter nivå på et bestemt tema (f.eks. at elever i tredje og fjerde klasse som kan lite om verdensrommet får begynneropplæring om emnet, mens de som kan mye får gå litt videre),
  • eller at elever med stort læringspotensial grupperes sammen.

Effekten er ikke så stor for nivådeling på tvers av klasser, altså at det opprettes egne klasser basert på nivå, men det er en viss positiv effekt.

Selvsagt er det flere forbehold å ta med denne studien også, men vel så viktig er det at det er mindre forskning på nivådeling og relasjoner mellom elever eller andre sosiale utbytter.

Motforestillinger

Mange er kritiske til nivådeling som en konstant organisering av ulike grunner: Det kan stigmatisere og stenge muligheter, og det er mulig å plassere elever feil, barn og unge er ikke «statiske», de utvikles hele tiden.

Dessuten kan det være et pedagogisk grep å sette sammen barn og unge som lærer forskjellig, som tenker og forstår forskjellig. Dette kan være et godt utgangspunkt for å diskutere og for å lære og utforske i fellesskap.

Prinsippet om fellesskap veier også tungt i norsk utdanning og har en egenverdi.

Opp til hver skole

Men – kan forskningsresultater brukes til å vurdere om det likevel kan være grunn til å prøve ut nye organiseringsformer?

Dette er opp til den enkelte skole, som kjenner både elever og kontekst. Systematiske kunnskapsoversikter kan gi lærere og skoler et bedre grunnlag til å vurdere hvilke valg de vil ta her.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «’Livsmestring’ inn i skolens læreplan – og en psykologisert skole?»

  • Les også:

Kjønnsdelt undervisning i skolen kan være bra for både jenter og gutter – brukt med omhu

En kvinnelig og en mannlig lærer delte klassene sine inn i én ren jente- og én ren guttegruppe, med godt resultat. «Læringen i de delte klassene bidro til at jenter og gutter fungerte bedre sammen i fellesklassen etterpå», skriver kjønnsforsker Ingerid Bø. Foto: Aftenbladet/Torgeir Vølstad

Publisert:

Les også

  1. Forskningsteam skal se på effektene av seksårsreformen

  2. Eksperter om barn og motivasjon: Derfor bør du droppe «så flink du er»

  3. Sønnen (14) svarer frekt, bryter regler og blåser i skolen. Hva gjorde vi galt?

  4. Allerede i barnehagen har jenter et forsprang på gutter i skole­ferdigheter

  5. – 24 millioner barn risikerer å miste skolegang på grunn av koronapandemien

Mest lest akkurat nå

  1. Slik blir Bussveien fra sentrum til Mosvatnet

  2. SUS og Sandnes kommune begikk en rekke lovbrudd da pasient døde

  3. Politiet dro inn 231.000 kroner for ulovlig kjøring i Lindeveien

  4. Tenkte først «her kan vi jo ikke bo»: – Dette stedet, altså. Her har jeg funnet roen.

  5. Er det eit offentleg ansvar å gi Kurt Nilsen millionlønn til jul?

  6. Julebord? Nå renner avbestillingene inn

  1. Skole
  2. Pedagogikk
  3. Evnerike barn