PBL taler de store kommersielle barnehagenes sak

BARNEHAGEDRIFT: Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har i avisinnlegg uttrykt uro over at fire av ti private barnehager går med underskudd, og frykter en rasering av det private barnehagetilbudet.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Debattinnlegg

  • Elin Skrede
    Elin Skrede
    Rådgiver i For velferdsstaten
Publisert: Publisert:

PBL er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. PBLs medlemmer er både ideelle barnehager, som driver uten profitt, små private barnehager og store kommersielle barnehagekjeder som driver for profitt. Det de store kommersielle barnehagekjedene, som dominerer og styrer PBLs politikk. Det er også de som tjener på PBL-medlemmenes innlegg.

Barnehager er en offentlig finansiert velferdstjeneste. Foreldrebetalingen bestemmes av Stortinget og skal være lik over hele landet. Alle penger fellesskapet bevilger til barnehage, burde gå til barnehagedriften, men slik er det dessverre ikke i dag.

De kommersielle øker

I 2003 ble det inngått et barnehageforlik i Stortinget hvor det ble vedtatt likebehandling av offentlige og private barnehager. I 2003 var de fleste private barnehagene små, ofte foreldreeide og drevet etter et ideelt formål. Forliket la imidlertid til rette for kommersiell drift av barnehager. I dag øker kommersialiseringen og store kommersielle barnehagekjeder vil snart utgjøre flertallet av de private barnehagene.

De siste årene har stadig flere små ideelle barnehager måttet gi opp driften og blitt kjøpt opp av konsernene. Vi har ikke fått mer mangfold, men er på vei mot monopolisering. I 2000 var 13 prosent av de private barnehageplassene i aksjeselskap. I 2016 hadde denne andelen økt til 59 prosent. Og av disse utgjorde de fire største kommersielle konsernene 49 prosent, ifølge tall fra SSB. Flere kjeder, som Norlandia, Gnist og Læringsverkstedet, har solgt barnehagebygg eller drift, også til internasjonale oppkjøpsfond, med stor fortjeneste. Fellesskapets penger forsvinner på denne måten til privat profitt. Ifølge en rapport fra revisjonsselskapet BDO til regjeringen i 2019, dreier det seg om milliarder. Det er slike selskaper som er velferdsprofitørene.

Snu i tide

Det er på tide å skifte kurs. For barnas skyld. Det er tross alt dem barnehagene er til for, ikke eierne. De store kjedene har lenge oppnådd fortjeneste ved å spare inn på barnehagens største kostnad, nemlig personalet. Personalet er samtidig de som er viktigst for kvaliteten og for at barna skal ha gode dager i barnehagen. Fordi alle barnehager skal likebehandles, må kommuner som øker bemanningen i de kommunale barnehagene, også øke tilskuddet til de private barnehagene tilsvarende. Uten at de kan stille krav om at disse pengene skal brukes på bemanning.

Bemanningsnormen, som Stortinget innførte i 2018 for å sikre et minimum av ansatte i barnehagene, kan bidra til mer lik bemanning, men den løser ikke problemet. Store kommersielle konsern finner alltid muligheter til å tjene penger. Sentraliseringen av barnehagepolitikken der alle kommuner må drive innenfor samme standard, rammer de små, det rammer mangfoldet og det rammer lokaldemokratiets mulighet til å gjøre gode lokale valg.

Et skalkeskjul

PBL ønsker ikke at det settes lys på at kommersielle eiere tjener seg rike på offentlig finansiert barnehagedrift. Lokallagsledernes innlegg følger PBL-ledelsens strategi. Argumentene fremsettes derfor som om det ikke er forskjeller innenfor privat barnehagedrift, og de ideelle barnehagene som er de store taperne i dagens system, skyves foran som eksempel.

Artikkelforfatterne skriver at vi ikke har mer mangfold å miste, men PBLs strategi fører til nettopp tap av mangfold. Organisasjonen er et redskap for de store kommersielle kjedene. For å sikre mangfold, kvalitet og barnehager der fellesskapets penger går uavkortet til barna, må Norge fase ut kommersiell drift fra sektoren. Kun på den måten kan vi sikre et rettferdig system som tar hensyn til private ideelle barnehager, offentlige barnehager, barn og lokalsamfunn på en god måte.

De siste årene har stadig flere små ideelle barnehager måttet gi opp driften og blitt kjøpt opp av konsernene. Vi har ikke fått mer mangfold, men er på vei mot monopolisering. I 2000 var 13 prosent av de private barnehageplassene i aksjeselskap. I 2016 hadde denne andelen økt til 59 prosent.

Les også

  1. Private barnehager beskylder Guri Melby (V) for usannheter

  2. Stopp raseringen av de private barnehagene!

  3. Eiere av private barnehager er ikke profittjegere, de er ildsjeler vi kan takke for full barnehagedekning

Publisert:
  1. Barnehage
  2. Bemanning

Mest lest akkurat nå

  1. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  2. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  3. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

  4. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  5. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: – Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  6. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer