Hvorfor Kielland-ulykken må granskes på nytt

DEBATT: Det er skrevet mye om at de etterlatte ønsker ny gransking på grunn av alle uklarhetene. Dette er jeg enig i. Jeg mener også fra et teknisk ståsted at ny gransking er nødvendig.

Fra snuingen av boligplattformen «Alexander L. Kielland»-plattformen i oktober 1983, tre og et halvt år etter havariet. Snuingen skjedde i Gandsfjorden. Foto: Stavanger Aftenblad

Debattinnlegg

  • Bernt Sigve Aadnøy
    Bernt Sigve Aadnøy
    Dr.ing., professor i petroleumsteknologi ved UiS og ved NTNU i Trondheim
Publisert: Publisert:

Riksrevisjonens rapport i mars om myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 er en god oppsummering av omstendighetene rundt ulykken. Her vises det til at ulykken skyldes et utmattingsbrudd i et stag.

Rapporten lister også opp en rekke svakheter i håndteringen av ulykken, som uklare ansvarsforhold, ufullstendige analyser samt dårlig oppfølging av de etterlatte. Man konkluderer imidlertid med at det ikke er grunnlag for ny granskning av ulykken.

Jeg er enig i at ulykken startet en systematisk prosess som har ført til kanskje verden beste sikkerhetskultur. Jeg er imidlertid uenig i at ny gransking ikke er nødvendig.

Det råder i dag stor forvirring rundt ulykken.

Ny informasjon

Det er skrevet mye om at de etterlatte ønsker ny gransking på grunn av alle uklarhetene. Dette er jeg enig i. Jeg mener også fra et teknisk ståsted at ny gransking er nødvendig. Man har den norske NOU-rapporten fra 1981 som konkluderer med konstruksjonsfeil, og man har også en fransk rapport som peker på at skaden oppsto under bruk av plattformen. Riksrevisjonen viser til at begge rapportene er enige om at ulykken skyldes utmattingsbrudd i et stag, men man går ikke dypere inn i uenighetene mellom rapportene. I tillegg er det i senere tid kommet frem både tidsvitner og pårørende som har kommet med ny informasjon om ulykken.

Les også

Kielland-ulykken: Etterlatte, overlevende og det norske folk ble ført bak lyset – nå vil vi ha svar!

Les også

Ti kvinner ble enker, femten barn mistet sine fedre – og Per prest skulle trøste alle

Les også

Noen sider ved Kielland-saken som er umulige for meg å forstå

En ny gransking vil selvfølgelig kreve en grundig gjennomgang av begge rapportene, samt vurdering av alle ny informasjon i ettertid. Man har nå tre grupper med informasjon, de to rapportene samt alle nyere innspill. Det er godt mulig at nyere informasjon vil utdype eller kanskje også endre noen av konklusjonene i rapportene.

Ulykkesdagen jobbet jeg med sikkerhetssystemene på Edda-plattformen. Jeg gikk klar ulykken da jeg fremskyndet hjemreisen med en dag og forlot feltet fem timer før ulykken inntraff. Jeg mener å huske at avstanden mellom bølgetoppene var uvanlig stor i uværet, sett fra helikoptervinduet. Jeg vet ikke om dette har vært en medvirkende årsak til å utløse ulykken, men det bringer værsituasjonen inn i problemstillingen.

Grublet mye

Jeg har i ettertid grublet mye på om det var unormal væroppførsel som direkte forårsaket bruddet i staget. Vi har jo i nyere tid sett uvanlig vær som eksempelvis da en brottsjø slo inn på COSL-riggen i 2015. Vi har i dag mye mer kunnskap om slikt. Man må også huske at i 1980 var vi i oppstartsfasen av oljevirksomheten og gjorde mye for første gang. I dag har vi uendelig mye mer kunnskap om både sikkerhet, plattformer og værforhold.

Selv om en ny analyse ikke ville bevise noe, så ville den korrigere påstander og sannsynliggjøre de virkelige faktorene som utløste ulykken. Her er flere muligheter, var utmattingen så langt fremskredet at staget bare røk, ble staget revet over fordi man ikke kontrollerte forhalingskreftene, var været uvanlig ekstremt akkurat denne dagen, eller hvilken kombinasjon av disse førte til katastrofen? De tidligere granskningene har ikke gått dypere inn i værsituasjonen, så dette ville være et klart startpunkt ved en ny granskning. Vi har i dag så mye kunnskap og gode dataverktøy, at jeg er overbevist om at en ny teknisk analyse ville sannsynliggjøre hendelsen, og kanskje også gi oss kunnskap som er nyttig i dagens operasjoner.

Det råder i dag stor forvirring rundt ulykken. Mange heller til den norske rapporten som konkluderer med konstruksjonsfeil. Den franske rapporten blir ikke tillagt like mye vekt, men siden de senere forlikene gikk i fransk favør, så er det noe som ikke stemmer, sett fra utsiden.

Oppdatert ny granskning

Riksrevisjonens rapport er i stor grad basert på den norske rapporten, som man beskriver som ufullstendig. En ny gransking burde som et minimum rydde opp i det tekniske aspektet. Det kan virke som om at man nå ønsker å legge hele diskusjonen død. Sett i lys av at dette er Norges største industrikatastrofe i moderne tid, så er det uverdig å ikke gi en ordentlig og oppdatert ny granskning av ulykken. Jeg mener at en ny og objektiv granskning er helt nødvendig.

Les også

  1. – Noe av det som er skrevet om Kielland-ulykken, bør ikke stå uimotsagt

  2. «Vår plikt å lære av Kielland-ulykken»

  3. «Kielland»-ulykken: Møtte franskmennene før det hemmelige forliket

Publisert:
  1. Debatt
  2. Alexander L. Kielland-ulykken
  3. Oljebransjen
  4. Riksrevisjonen
  5. NTNU

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladets web-kamera viser en person som går vekk etter at bobil havnet i sjøen ved Tunge­nes fyr

  2. Eldre mann i Sola funnet i god behold

  3. Fem nye smittede i Hå, alle knyttet til Beverly

  4. Stavanger-firma kan ha løsningen på problemet med gummi­granulat

  5. Trosset pensjonist­til­værelsen for å vaksi­nere: – De er helter

  6. Halvparten av lærer­studentene ved UiS strøk på eksamen: – Vi har klaget på under­visningen gjennom hele skole­året