Vi ønsker å gi barn et likere og bedre læringsgrunnlag før skolestart

DEBATT: Vår mening er ikke at vi ønsker mer skole i barnehagen, men vi kunne gjerne ha sett at skolen lærte av barnehagene og plukket opp flere av arbeidsmåtene derfra.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I et debattinnlegg i Aftenbladet den 26. januar uttrykker tidligere rektor og førstelektor Ingeborg Tveter Thoresen bekymring for at barnehagen gjennom politikk og forskning skal loses inn på skoleveien og dermed inn i konkurransesamfunnet.

Enorm begeistring

Hun skriver at Agderprosjektet har fått massiv kritikk. Sannheten er at den negative kritikken kommer fra noen ganske få akademikere i Norge. Utenom dette har vi møtt enorm begeistring fra andre norske forskere og fagfolk, samt fra internasjonale forskere, for det lekbaserte førskoleopplegget vi har utviklet i Agderprosjektet. De vi likevel velger å høre mest på – er de dette virkelig gjelder – nemlig barna, barnehagelærerne og foreldrene i prosjektet. Fra dem har vi gjennomgående fått enormt mange positive tilbakemeldinger og høstet mye ros for det nye førskoleopplegget. Et barn i prosjektet uttrykte dette til en ansatt mens de holdt på med lek i skogen: «Det er gøy å gå på tur med dere, men det er enda gøyere å være i gruppene med dere. Tror du vi har sånne grupper på skolen? Hvis ikke så gidder ikke jeg å gå der!»

Mange års erfaring

«Men hvem borger for ivaretakelsen av den norske barnehagetradisjonen?», spør Thorsen videre. I vårt tilfelle, i Agderprosjektet, er det de 42 barnehagelærerne som har vært med på å utvikle førskoleopplegget vi studerer. Også blant de sentrale fagfolkene i forskergruppen i prosjektet har vi medarbeidere med mange års erfaring som pedagogiske ledere i ulike norske barnehager. Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt. Utviklingsdelen i prosjektet innebar at ikke alt innholdet kunne være spikret på forhånd. Dette ga rom for at barnehagelærerne kunne få innflytelse på utviklingen av førskoleopplegget. Vi ser på dette som en klar styrke, og vi mener at det ville være mye mer bekymringsfullt dersom førskoleopplegget ikke hadde vært i utvikling i løpet av prosjektperioden.

Les også

Forsking til å stola på?

«Lekbasert læring»

Førskoleopplegget bygger på forskningstradisjonen «Lekbasert læring». Denne tradisjonen oppsto i USA som en motsats til instruksjonslæring og «skole» for små barn. De sentrale forskerne (blant annet Roberta Golinkoff og Kathy Hirsh Pasek) viser gjennom forskning og praksis hvordan en leken tilnærming til læring er det beste for barna i tidlig alder. Lekbasert læring består av både fri lek og veiledet lek. Det er altså verdt å merke seg at disse forskerne oppmuntrer til mye fri lek for barna i tillegg til det de kaller veiledet lek.

I veiledet lek forbereder barnehagelærerne morsomme pedagogiske aktiviteter for barna, men det legges også sterk vekt på barns samspill og medvirkning i disse lekene og aktivitetene. På mange måter kan vi si at det å jobbe i henhold til forskning knyttet til lekbasert læring, sammenfaller godt med den norske barnehagetradisjonen og vår egen rammeplan.

Rammeplanen gir vage føringer

Hva tilfører så førskoleopplegget i Agderprosjektet norske barnehager? Det finnes per i dag ingen forskningsbaserte førskoleopplegg utviklet i Norge, og rammeplanen gir kun vage føringer for det pedagogiske opplegget for femåringer i barnehagen. I vårt arbeid har vi hatt en systematisk gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning på dette området. Med utgangspunkt i dette har vi satt i gang et samarbeid med norske barnehagelærere om å utvikle et helhetlig årsopplegg for førskolegruppa. Førskoleopplegget er laget for å kunne gi barn et likere og bedre læringsgrunnlag før skolestart. Nå studerer vi om det nye førskoleopplegget bidrar positivt for barn før skolestart. Vi anser dette arbeidet som svært viktig og nødvendig, og det har også vært veldig spennende.

Vi må si oss enige med den lille jenta i skogen som ønsket førskolegrupper på skolen. Vår mening, etter å ha jobbet lenge med dette temaet, er ikke at vi ønsker mer skole i barnehagen, men vi kunne gjerne ha sett at skolen lærte av barnehagene og plukket opp flere av arbeidsmåtene derfra.