Samarbeid gir best resultater

DEBATT: Framtiden vil vise om Torbjørn Kindingstad har rett i sine refleksjoner i Aftenbladet 20. januar om Venstre og regjeringssamarbeidet: «Når blomstene engang visner». Men for meg som venstrevelger handler politikk om mer enn best mulig politisk taktikk. Jeg vil se resultater.

Publisert: Publisert:

– Når man i regjeringsplattformen har fått inn bl.a. viktige saker for klima, dyre- og miljøvern, pluss innsats for integrering, utdanning og nye arbeidsplasser, så skulle det bare mangle at man sa nei til tre statsråder og muligheter for direkte innflytelse på flest mulig områder, skriver Øystein Røiseland. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Øystein Røiseland
    Bryne
  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over to år gammel

Og jeg er ikke i tvil om at det gir best samfunnsresultater dersom man i et demokrati kan samarbeide istedenfor å bekjempe hverandre. Det er på den måten man kanskje finner den gylne middelvei. Lenge trodde jeg ikke det var mulig for Venstre å samarbeide med Frp. Da venstreleder Lars Sponheim ved et valg for noen år siden utelukket dette, reddet han min stemme. Jeg minner om at også Høyre-veteranen Kåre Willoch tidligere var negativ til et samarbeid Høyre-Frp. Men Erna Solbergs regjering har nå gjennom fire år vist at det umulige var mulig, og til min overraskelse ga også Jeløya-forhandlingene mye bedre resultater enn jeg våget å håpe på.

Les også

Bystyrerepresentant i Sandnes melder seg ut av Venstre

Ingen forståelse

Jeg har ingen forståelse for de som ut fra dette forhandlingsgrunnlaget forlater partiet. Slik Stortinget nå er sammensatt, ser jeg ingen bedre alternativer for å få gjennomført en god del Venstre-politikk. Aller minst å være «fristilt» og som haren hoppe hit og dit – slik KrF nå legger opp til.

For meg er flyktningsituasjonen i verden dagens aller viktigste politiske sak – det gjelder å redde menneskeliv. Sammen med klimaspørsmålet vil også mine barn og barnebarns framtid avhenge av hvordan verdens rikeste land nå behandler mennesker i nød. Lar vi andre i stikken og gjør dem til fiender, går vi en utrygg framtid i møte og kan ikke regne med hjelp når vi selv vil trenge det.

Erna Solbergs regjering har nå gjennom fire år vist at det umulige var mulig.

Nytt liv og en framtid

Men hva så med Frp som tenker helt annerledes? Det er faktisk enkelt: Alle som har fulgt litt med, vil vite at et stort flertall i Stortinget står bak hovedlinjene i dagens asyl- og innvandringspolitikk. Noe selvsagt også Venstre må forholde seg til, uansett om man er i regjering eller ikke. Men faktisk har man oppnådd enighet i regjeringsplattformen om å øke antallet kvoteflyktninger til Norge. Det betyr nytt liv og en framtid for en god del mennesker (og i budsjettforhandlinger med KrF kan kanskje antallet økes ytterligere). For meg som venstrevelger er dette viktigere enn partiets omdømme. Det er grunn til å tro at også framtiden til en del av de såkalte oktober-barna kan være reddet.

Uten regjeringsforhandlinger hadde ikke dette skjedd. Om Venstre hadde valgt å stå utenfor og fortsatt bare skrike ut sin protest mot Frp, så hadde det ikke hjulpet det grann – regjeringen ville uten problemer fått stortingsflertall for sine forslag på dette området. Og om det nå viser seg at man mot formodning skulle mangle flertall for enkelte innstramminger, så er jo det bare positivt sett fra mitt synspunkt – og Venstres stemmer i mindretall vil heller ikke ha ødelagt noe.

Handler om å ta ansvar

«Politikk er det muliges kunst», heter det, og det gjelder fremdeles. Når man i regjeringsplattformen også har fått inn bl.a. viktige saker for klima, dyre- og miljøvern, pluss innsats for integrering, utdanning og nye arbeidsplasser, så skulle det bare mangle at man sa nei til tre statsråder og muligheter for direkte innflytelse på flest mulig områder. Det er jo for å få resultater at man har politiske partier og velger politikere. Det handler også om å ta ansvar – ikke bare snakke.

Publisert: