Adopsjon som forbrytelse?

DEBATT: Jeg er ikke såret, heller ganske sint over Aftenbladets reportasjeserie om adopsjon fra utlandet. Adopsjon er ikke problemet, men løsningen for de barna det gjelder, uavhengig av de utfordringer som kan følge med.

Publisert: Publisert:

I Sør-Korea er det stigmatiserende å være alenemor. Til venstre en «baby box» i Joosarang-kirken i Seoul hvor barn kan etterlates trygt, i gaten utenfor pastor Lee Jong-rak og to av de etterlatte barna. Adopsjon, også fra Sør-Korea, handler om «alle barns rett til foreldre», skriver Trine Sylten. Foto: Kim Hong-Ji, Reuters/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Trine Sylten
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Aftenbladet har gjennom en intensiv serie artikler belyst internasjonale adopsjoner og noen utfordringer knyttet til disse. Intervjuer med voksne adopterte som har lett etter sin biologiske familie i fødelandet, har blitt presentert i store forsideoppslag og fulgt opp gjennom ensidige artikler med kraftig kritikk av «adopsjonsindustrien», et begrep som i seg selv er svært negativt ladet, og som gjør vinklingen i reportasjeserien ensidig og ubalansert så lenge det ikke står uimotsagt og korrigert.

Innleder med en uheldig forutsetning

Det hevdes at kritisk tenkning rundt internasjonale adopsjoner ikke har vært mulig på grunn av redselen for å såre alle adoptivforeldrene som har valgt å få barn på denne måten. Ved å slå dette fast innledningsvis, har man allerede gjort det vanskeligere å stå fram som en adoptivmor som ønsker å bringe inn noen flere nyanser i diskusjonen.

Jeg er ikke såret, heller ganske sint over en reportasjeserie hvor det oppleves som at adoptivforeldre nærmest blir assosiert med angivelig kriminell virksomhet ved å velge å adoptere sine barn fra et annet land. I artikkelserien er det særlig forhold knyttet til tidligere praksis for adopsjonsformidling i Sør-Korea som blir viet oppmerksomhet, men for alle dem som leser reportasjene sporadisk og mer overflatisk, vil det kunne danne seg et bilde av at dette gjelder alle giverland som norske familier har kontakt med.

Biologi

Serien er ekstremt ensidig og biosentrert. På samme måte som Aftenbladet har funnet triste skjebner blant adopterte, vil avisen kunne finne mistilpassede barn av enslige foreldre, mistilpassede barn der biologisk far er anonym sæd-donor og mistilpassede barn oppvokst i norsk kjernefamilie med mor, far og biologiske søsken. Enkeltskjebner «beviser» ingen ting. Det hadde vært like lett – og like feil – å presentere en serie supervellykkede adopterte. De er nemlig ikke vanskelige å finne, de heller.

Når det gjelder spørsmålet om biologi, er det grunn til nevne at ungene våre snakker om oss som foreldre, ikke adoptivforeldre, og vi snakker altså om barna våre, ikke adoptivbarna. De snakker om sine søsken som søsken, biologisk/ikke-biologisk opphav er det bare andre som er opptatt av. Vi er helt vanlige familier med barn. At barna ikke er egenfødte, gir ofte noen utfordringer, men først og fremst noen ekstra sterke opplevelser og enormt mye glede.

Manglende drøfting av utfordringer

I artikkelserien blander Aftenbladet tre problemstillinger uten å drøfte dem inngående verken hver for seg eller samlet: Tilknytningsvansker og andre psykiske utfordringer, etikk knyttet til utenlandsadopsjon generelt og etikk knyttet til adopsjon fra Sør-Korea spesifikt.

Når det gjelder tilknytningsvansker og utfordringer, er det viktig å ha klart for seg at adoptivbarn i utgangspunktet er barnevernsbarn. De har med seg en sekk med brutte relasjoner og i noen tilfeller også fysisk mishandling, og barn som adopteres fra utlandet til Norge, er som regel understimulert, og mange er fulle av angst. Noen er underernærte når de kommer til Norge og mange er feilernærte.

Adopsjon er ikke problemet, men løsningen for disse barna.

De har kanskje fått en svært dårlig start i livet. Men utgangspunktet for adopsjonsforeningene, adoptivforeldre og for Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) som kontrollerer norske adopsjoner, og som kvalitetssikrer systemet i giverlandene, er at alle barn har rett på nære omsorgspersoner. Det er en barnerettighet!

Det er i dette perspektivet de etiske drøftingene rundt adopsjon må føres. Blant fagfolk, adoptivforeldre, adopterte og andre som har interesse av feltet, er det da også slike debatter kontinuerlig, blant annet i medlemsbladet til Adopsjonsforum. Det er ikke riktig, som Aftenbladet skriver, at adoptivforeldre har berøringsangst her. Men om slike debatter skal ha noe for seg, må alle adopsjonserfaringer med i vurderingene. Det handler om barn med store utfordringer som får gode liv i norske familier, det handler om barn som ikke får nok hjelp til å møte vanskelighetene de strever med, det handler om barn som utsettes for rasisme, og det handler om barn som utsettes for fordommer, slik Aftenbladet bidrar med. Listen kan gjøres lengre.

Hva med barnevernet?

Men ikke minst handler det om flertallet; de mange adopterte som vokser opp som trygge, glade barn, blir trygge, positive ungdommer og som etablerer seg som trygge voksne med gode liv. Noen av dem vil ha behov for å lete etter de biologiske røttene sine og mange har ikke dette behovet.

Forskning viser at det går godt med de aller fleste adopterte. Tilsvarende vet vi at det ofte ikke går like godt med norskfødte barn som tas hånd om av barnevernet. Der norske barnevernsbarn gjerne opplever en serie av flyttinger, fram og tilbake mellom fosterhjem og biologiske foreldre, mellom institusjon og fosterhjem og fra fosterhjem til fosterhjem, får adoptivbarna trygge, stabile foreldre. Kanskje burde man reise en ny diskusjon om hva som er best for norskfødte barnehjemsbarn også?

Hvorfor adopsjon?

Når det gjelder Sør-Korea er problematisering av adopsjoner herfra en langvarig og kjent problemstilling. Landet har økonomi til å klare å ta seg godt av foreldreløse barn selv. Samtidig oppleves det som urimelig at barn som er etterlatt fordi det er sosialt stigmatiserende å være alenemor i dette landet, ikke skal få en ny sjanse.

For egentlig handler all adopsjon, også den fra-Sør Korea, om alle barns rett til foreldre.

  • Samleside for artikkelserien om adopsjon

(I artikkelserien om adopsjon er ordet «adopsjonsindustri» brukt én gang, i et indirekte sitat i et intervju med en forsker. Red.mrk.)


Les også

– Unyansert om adopsjon

Les også

– Når ble et barn noe som kan bestilles, noe du kan be andre om å lage for deg?

Les også

– Et godt hjem er viktigere enn biologisk mor!


Publisert:

Les også

  1. – Jeg vant gull-lotto da jeg kom til Norge


Mest lest akkurat nå

  1. Da Charlotte Selstø fikk korona var det særlig to symptomer som dominerte

  2. Se Pøbel sitt penis-stunt i Stavanger

  3. Elev på Stavanger-skole smittet med korona - hele trinnet i karantene

  4. Jobbet uten sikring i høyden. Fikk 117.000 kroner i «straks-bot»

  5. Skremmende, annerledes halloween-feiring

  6. Fritidsbolig totalskadd etter brann i Sandnes

  1. Adopsjon
  2. Sør-Korea
  3. Bufetat
  4. Journalistikk
  5. Familie