Helt nytt kommunevåpen mest aktuelt ved sammenslåinger

KRONIKK: Enten man liker det eller ikke, så har praksis ved norske kommunesammenslåinger blitt at man sammen etablerer nye kommunevåpen. Selv om det koster noen kroner.

Publisert: Publisert:

Fotografier av originaltegningene til dagens kommunevåpen til (f.v.) Stavanger, Rennesøy og Finnøy, hentet fra statlige Arkivverket. Stavangers våpen er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent 11. august 1939. Vinstokken henspiller trolig på første stavelse i byens navn. Motivet opptrer for første gang i byseglet i 1591, men kan ha eldre opphav. Kommunen bruker krone over våpenet. Rennesøys våpen, som ble godkjent 2. februar 1981, er tegnet av Svein Magnus Håvarstein og tar utgangspunkt i at Norges best bevarte klosteranlegg, Utstein kloster, ligger i kommunen. Klosteret ble ledet av en abbed, og et av hans verdighetstegn var en krumstav. Motivet finnes også på seglavtrykk fra klosteret. Finnøys våpen, tegnet av Harald Hallstensen, ble godkjent 23. september 1983. Vingepilen var våpenmerket til den mektige Hesby-slekten, som hadde navn etter hjemgården på Finnøy. Den hadde sin storhetstid på 1300-tallet, og mest kjent er drottseten Ogmund Finnsson. (Kilde: Arkivverket)

Debattinnlegg

  • Jonas Jørstad
    Siviløkonom, halvstudert historiker
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Forventes det at når tre våpenførende kommuner slås sammen, så skal den ene kommunens våpen automatisk følge med til den nye kommunen? Det inntrykket kan man få, etter å ha lest Aftenbladet og RA den siste uken. Slik gjenbruk av kommunevåpen er blitt mindre og mindre vanlig i Norge, nå som alle kommuner profilerer seg med egne symboler.

Stavanger ble i 1965 slått sammen med to herredskommuner for å danne en ny bykommune. Ingen herreder i Rogaland brukte på dette tidspunktet kommunevåpen, så det var en selvfølge at Stavanger-våpenet ble tatt med inn i den nye bykommunen.

Det har skjedd omfattende endringer i kommunal våpenprofilering siden 1965. På sytti- og åttitallet innførte nesten alle norske kommuner heraldisk kvalitetssikrede kommunevåpen, vedtatt ved kongelige resolusjoner. På nittitallet var alle forvaltningsmessige og juridiske forskjeller mellom byer og herreder fjernet, og i Norge skilles det ikke lenger mellom byer og herredskommuner. Mens det i 1965 var en by som ble slått sammen med to bynære herreder, er det i prinsippet tre likestilte kommuner som går sammen i 2020.

At dagens siddiser synes byvåpenet fra 1939 er vakkert, er naturlig og selvfølgelig. De har vokst opp med det. For dem har det «alltid» vært der, selv om det ofte ble brukt uten murkrone.

Rennesøybuer og finnøybuer under 50 år kan også oppleve det som at deres våpen «alltid» har vært der. Slik sett blir savnet det samme for innbyggere i alle tre kommunene, når det tas i bruk noe nytt. Argumentene kjenner vi fra Stavanger tidlig på 1900-tallet, da det slett ikke var ukontroversielt at den gjenoppdagede vinkvisten fortrengte den kjente eikestubben med sin sterke og velkjente symbolikk.

Kunne løsningen være Stavangers våpenmotiv i Finnøys og Rennesøys farger, etter modell fra løsningene for Vindafjord/Ølen og Aure/Tustna? Foto: Montasje av Jonas Jørstad

Nytt våpen er det vanlige

Strenge krav til utforming av norske kommunevåpen siden 1930-årene, har sperret for unionsvåpen med flere felter. Det vanlige ved sammenslåinger har derfor blitt å innføre nye våpen. Noen ganger ved å plukke motiver og farger fra de gamle våpnene. Ofte ved å innføre noe nytt som symbol for den nye enheten.

Her har kjøttvekta lite å si. Storebror Sandefjord pensjonerte murkronen og innførte nytt våpen ved fusjonen med Andebu og Stokke i fjor. Nye Larvik tok i bruk et nytt våpen fra nyttår, da Larvik og vesle Lardal gikk sammen. Det samme skal skje i Nye Sandnes, selv om Larvik og Sandnes står for henholdsvis 95 og 98 prosent av befolkningen i de nye kommunene. Fellesnemndene i blant annet Drammen, Kristiansand og Ålesund er i ulike faser av sitt arbeid med nye kommunevåpen.

Alder ikke avgjørende

Våpenets eller byens alder er ikke et trumfkort ved sammenslåinger. Tønsbergs våpen er et segl fra 1349. Nye Tønsberg vedtok for et par uker siden «stavn og spire» som kommunevåpen fra 2020. Da slås landets eldste by sammen med 18 år unge Re kommune, med et like ungt våpen.

Det finnes unntak. Nye Trøndelag overtok nord-trøndernes fylkesvåpen. I avtalen mellom Trondheim og Klæbu fastslås det at Trondheims våpen skal brukes. Slik gjenbruk er formodentlig noe de som sammen skal bygge en ny kommune må enes om. Én kommune kan ikke forvente at deres våpen skal trumfe de to andre, særlig når det bryter med etablert norsk praksis.

Et argument som er anført, er at Stavangers byvåpen må videreføres i den nye kommunen fordi det er så gammelt. Men et våpen som ble innført tidlig på 1900-tallet og vedtatt i 1939, er ikke som spesielt gammelt å regne.

Seglet med vinkvisten kan spores tilbake til 1591, til en av de mørkeste epokene i vår historie. Riksrådet var nylig avskaffet, og Norge var blitt et dansk lydrike. Kirkene ble plyndret. Dansken som satt på Stavanger bispestol ble kjent som Norges fremste forkjemper for heksebrenninger. Den historiske settingen er ikke avgjørende, med den bør nevnes.

Våpenet til Hesby-ætten fra Finnøy, fra 1300-tallet, er gravert inn i det såkalte «norske kongshornet». Vingepilen utgjør i dag motivet i Finnøys kommunevåpen.

Stavanger domkapittels segl, med kjente avtrykk i perioden 1319 til 1581.

Middelaldersymboler

Stavanger har som de fleste gamle byer blitt profilert med ulike segl og symboler til forskjellige tider. Det mest kjente seglet fra middelalderen er bevart i avtrykk fra 1319, og viser seks personer inni en kirke med tårn.

Fra 1300-tallet stammer også seglene som gjengis i kommunevåpnene på Ryfylkeøyene. Abbedseglet fra Utstein Kloster er fra 1387. Bispestaven i seglet er adossert i Rennesøys våpen. Vingepilen i våre dagers Finnøy-våpen ble brukt av den mektige Hesby-ætten, og er kjent fra Ogmund Sigurdsson tidlig på 1300-tallet. Vingepilen fra Hesby er et av de inngraverte ættevåpen på kong Håkons norske kongshorn fra samme tid, omtalt i mediene i vår [i samband med ønske om hjemføring til Norge fra Nationalmuseet i København].

Fra høymiddelalderen har vi altså bevarte segl fra alle de tre kommunene som nå skal finne sammen. To av dem brukes i dagens kommunevåpen. Det er rikelig med historisk materiale av å ta av.

Praksis

Forrige endring i Rogalands kommunekart kom i 2006. Nye Vindafjord overtok Ølens våpenmotiv, med gamle Vindafjords farger. Ølen hadde ikke ordførerkjede. Likevel ble Vindafjords påkostede ordførerkjede lagt bort og erstattet med et nytt. Enten man liker det eller ikke, så har praksis ved norske kommunesammenslåinger blitt at man sammen etablerer noe nytt. Selv om det koster noen kroner.

  • Teksten er blitt oppdatert med rettelser av et årstall og en lenke. Red.mrk.
Les også

Nytt byvåpen kan koste 10 millioner

Les også

Flertall vil skifte ut Stavangers byvåpen


Les også

– Vi har lovet Rennesøy og Finnøy en seriøs debatt

Les også

– Nye Stavanger må kunne profilere seg som «Norges vugge»

Les også

– Nytt kommunevåpen knytter oss sammen

Les også

– Vinranken er basert på felles kulturverdier


Publisert:

Les også

  1. Magasin: «Avholdsbyen som fikk en vinranke til byvåpen»

  1. Kommunesammenslåing
  2. Nye Stavanger kommune
  3. Stavanger
  4. Finnøy
  5. Rennesøy