Øverste ledelsen ved SUS burde si at nok er nok

DEBATT: Takk for ditt svar til meg i Aftenbladet 11.3., Stian Søllesvik Qvam. Du har helt rett. Det er ikke enkelt for en ansatt å gjøre opprør mot systemet ved SUS. Kanskje ikke i det hele tatt. Det kan få uheldige konsekvenser.

Publisert: Publisert:

«Hvem skal man gjøre opprør mot? Og hvem bør gjøre det?» spør Elsa Kristiansen. Foto: Jan Inge Haga

Debattinnlegg

  • Elsa Kristiansen
    Leder i Senior Norge, Rogaland/Stavanger

Men, det er merkelig at ikke den øverste ledelse sier at nok er nok. Det skulle vært interessant å vite om ledelsen ved SUS holder New Public Management (NPM) som den beste modellen å drive sykehuset etter, både økonomisk og faglig, eller om det er en modell som er pålagt av staten og som det straffer seg å gå imot.

Mange går bort fra NPM

Så da blir spørsmålet: Hvem skal man gjøre opprør mot? Og hvem bør gjøre det?

Mange kommuner går nå bort fra NPM og organiserer tjenestene, for eksempel innen hjemmehjelp og hjemmesykepleie, på «gamlemåten». Eller rettere sagt, på en modernisering av «gamlemåten», slik at tjenestene blir enda bedre enn de var før NPM ble tatt i bruk. Det skjer bl.a. i Oslo og sikkert andre kommuner.

Om det er gjort lettelser i driften av sykehusene der, vet jeg ikke. Men boken til Bruun Wyller og Haukelien fra 2017 tyder på at det ikke har skjedd noe på sykehusfronten, heller ikke i hovedstaden.

Mange spør oss: Hvorfor må sykehusoppholdet være så kort som overhodet mulig? Regelen sier, så vidt meg bekjent, at sykehuset skal diagnostisere og starte behandling. Så skal kommunene gjøre resten på et sykehjem, eller i pasientens eget hjem.

Når det gjelder sykehusene, synes de å være oppdelt i mange selvstendige enheter, antakelig også SUS – der sengeposter og poliklinikker må «kjøpe» tjenester av hverandre – med fakturering og betaling på kryss og tvers internt i sykehuset. Undres hvor mange timer dette tar av gode fagfolks tid, timer som kunne vært brukt til aktiv utredning og behandling. Og medmenneskelighet. Og penger som kunne vært brukt til noe bedre, ut av vinduet.

Hvem skal henge bjella på katten?

Undres hvor mange re-innleggelser man får i dette systemet? Men sykehuset tjener kanskje på det, ut fra antall pasienter som behandles? Men pasientene, og personalet som ønsker å gi pasientene sine en så god tjeneste som mulig, tjener ikke på det. Så hvem skal henge bjella på katten? Og hvem er katten?

Publisert: