Stopp utflaggingen av Color Lines ferger

DEBATT: Rødt støtter sjøfolkene og Norsk Sjømannsforbunds kamp mot utflagging. Det er meningsløst å ødelegge grunnlaget for enda flere norske arbeidsplasser på et område som naturlig hører hjemme i en kyst- og sjøfartsnasjon.

Publisert: Publisert:

– Liberalistisk ideologi er viktigere enn norske arbeidsplasser for de tre regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre, skriver Silje Josten Kjosbakken. Foto: Rødt

Debattinnlegg

  • Silje Josten Kjosbakken
    2. nestleder i Rødt
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Kappløpet mot bunnen når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår må stoppes! Vi trenger disse arbeidsplassene i Norge av hensyn til dagens ansatte, men også for ungdommen, siden Color Line har en god del læreplasser.

Utenlandske betingelser

Etter mange års lobbyvirksomhet fra rederinæringen har regjeringa gått inn for at Color Lines Kiel-ferger skal flagges ut til Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Begrunnelsen er «konkurransekraft», og i klartekst betyr dette at norske sjøfolk kan erstattes med folk som ansettes på utenlandske betingelser. Det betyr lavere lønn og dårligere arbeidsforhold. Liberalistisk ideologi er viktigere enn norske arbeidsplasser for de tre regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre.

I første omgang står 700 av 2500 arbeidsplasser i fare. Nedbemanning kan også ramme andre ansatte enn de som jobber på Kiel-fergene. I tillegg er det stor fare for at flere enn de 700 på sikt vil bli erstatta av utenlandske sjøfolk, med mye lavere lønn.

Skipsfart har i århundrer vært ei viktig næring og en viktig del av samferdsel, samfunn og kultur i Norge. I tidligere tider var sjøfolk og verftsarbeidere blant de store yrkesgruppene langs kysten, og mange unge starta arbeidslivet til sjøs. Mye har skjedd i nyere tid. Store deler av flåten er flagga ut, og sjøfarten er en av de bransjene der sosial dumping har utradert tusenvis av norske arbeidsplasser.

Nytt godt av statlige subsidier

I dag er Color Line det eneste rederiet under norsk flagg som frakter passasjerer mellom norske og utenlandske havner. Selskapet går godt, og har nytt godt av statlige subsidier gjennom nettolønnsordningen (286 mill. kr i 2016) og lav rederskatt. Likevel har utflagging av fergene vært tema siden rundt år 2000. For mange av sjøfolkene har dette betydd årelang usikkerhet.

Regjeringa har, som en del av sin maritime strategi, jobba med utflagging til bekvemmelighetsregisteret NIS siden 2015. 28. februar i år godkjente næringsminister Torbjørn Røe Isaksen de endringene som trengs for å gjennomføre utflaggingen. Det eneste som gjenstår, er at ESA godkjenner noen tilpasninger i regelverket. Det gjelder tilskuddsordningen for sjøfolk slik at den også gjelder NIS, og utvidelse av fartsområde for NIS-registrete skip fra 175 til 300 nautiske mil.

Dette innebærer at reine skandinaviske ruter ikke per i dag kan flagges ut til NIS. Vi ser ingen grunn til å lempe på reglene og slippe løs sosial dumping i innenriks sjøfart.

Publisert:

Les også

  1. Utflaggingen av Kiel-fergene sparer staten for penger

  2. Slik vil regjeringen sikre norske arbeidsplasser til sjøs

  3. 100.000 sjøfolk har mistet jobbene, nå vil Frp ha tiltak mot sosial dumping på sjøen

  4. Maritim bransje håper Stortinget snur

  1. Torbjørn Røe Isaksen
  2. Color Line
  3. Sjøfart
  4. Nedbemanning
  5. Samferdsel