Politiet verner om ytringsfriheten

Lederartikkelen i Stavanger Aftenblad lørdag kan bidra til å skape en oppfatning om at politiet ikke forstår sin rolle i et demokrati. Det vil jeg korrigere.

Publisert: Publisert:

Politiet grep inn mot koranbrenning i Kristiansand. Foto: Tor Erik Schrøder

Debattinnlegg

  • Benedicte Bjørnland
    Politidirektør
  1. Leserne mener

Ytringsfriheten står svært sterkt i Norge, og politiet strekker seg langt for å verne om den.

Politiet skal også ivareta ro, orden og sikkerhet. Balansegangen mellom disse hensynene kan i noen situasjoner være krevende, og for å sikre enhetlig håndtering i alle politidistrikt har Politidirektoratet gitt noen føringer.

Disse føringene møter kritikk, noe som er både forventet og forståelig i en sak som berører både rettigheter nedfelt i Grunnloven, hvilken rolle politiet som samfunnets sivile maktapparat skal ha i et demokrati og spørsmål om sikkerhet, lov og orden.

Les også

AFTENBLADETS LEDER: Politiet kan ikke sensurere ytringer

Politiske markeringer er ikke søknadspliktige, og det er ikke politiets oppgave å gi tillatelser. Det er imidlertid plikt til å melde inn slike markeringer til politiet i god tid i forveien. På bakgrunn av dette kan politiet sette noen vilkår for gjennomføringen. Politiet kan bare sette vilkår for å ivareta ro, orden og sikkerhet. Dette er regulert gjennom Politiloven. Eksempler på vilkår er tid og sted for markeringen og hvilke effekter som tillates.

Når noen skjender et religiøst symbol på offentlig sted i en sammenheng med stygg ordbruk, motdemonstranter og spent stemning, mener Politidirektoratet at en slik handling kan gli over i å bli en straffbar hatefull ytring

Føringene fra Politidirektoratet legger ikke opp til forhåndssensur av ytringer, slik Stavanger Aftenblad hevder. Grunnloven inneholder et absolutt forbud mot forhåndssensur av politiske ytringer. Det omfatter også ytringer som er hatefulle eller av andre grunner er ulovlige. Det betyr at verken kommunen eller politiet kan nekte noen på forhånd å ytre seg selv om det er grunn til å tro at de vil komme med hatefulle ytringer. Det respekterer vi.

Ytringsfriheten følger både av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen og medfører klare begrensninger i hva offentlige myndigheter kan foreta seg i møte med ytringer man misliker. Men ytringsfriheten er ikke uten grenser, og blant annet hatefulle ytringer kan derfor straffes.

Å sette fyr på et religiøst symbol er ikke et lovbrudd. Men vi har bedt politidistriktene vurdere en slik hendelse ut fra konteksten den skjer i. Når noen skjender et religiøst symbol på offentlig sted i en sammenheng med stygg ordbruk, motdemonstranter og spent stemning, mener Politidirektoratet at en slik handling kan gli over i å bli en straffbar hatefull ytring. I slike tilfeller mener vi at politiet kan gripe inn. Hensikten er da å stanse en pågående straffbar handling og gjøre politiets jobb med å ivareta ro, orden og sikkerhet. Jeg vil understreke at dette er krevende å balansere og at det må gjøres løpende vurderinger i hver enkelt situasjon.

I enkelte situasjoner blir hensynet mellom ytringsfrihet og sikkerhet satt på spissen, og politiet må vurdere hvilket hensyn som skal veie tyngst. Jeg ønsker at politiet i hele landet har en enhetlig tilnærming til dette. Føringene fra Politidirektoratet er tidsavgrensede og vurderes og justeres i tråd med både erfaring og PSTs trusselvurderinger.

Publisert: