Klart vi skal satse på Akropolis!

KRONIKK: Akropolis er en uslepen juvel som kan gjøre byen bedre og regionen sterkere.

Publisert: Publisert:

I fremtiden kan man kanskje oppleve mer byliv på Akropolis-høyden. Kan vi få til Sølvberg-effekten på en hel høyde? Foto: Alexandria Algard

Debattinnlegg

  • Alexandria Algard
    Arkitekt og byentusiast

Stavanger kommune legger frem sak om utvikling av Akropolis-høyden, melder Aftenbladet. Prosjektet er et stort løft, men nødvendig, hvis vi former området på riktig måte. En kan undre seg over hva har det allerede har kostet byen og regionen at Akropolis (la oss ta navnediskusjonen senere) og stasjonsområdet har ligget uten utvikling i mange år?

Sammen med stasjonsområdet er Akropolis et knutepunkt i regionen, vår mest tilgjengelige ’location’, noe av vårt mest urbane, historisk betydningsfullt med fremragende arkitektur, en sentral grønn lunge i en by med lite av slikt. Og nå som så mange deler av dette kompliserte puslespillet er i bevegelse, har det å se på den store helheten aldri har vært viktigere.

Les også

Utvikling av «Akropolis-høyden» kan koste 2 milliarder

Samfunnsutvikling

Teateret og Museet, og nå sist Rogaland fylkeskommune, har gjort flere mulighetsstudier hver for seg, både for å avklare egne behov, men også for å se på mulighetene i området; for å lete etter mulige synergier.

Nå er tiden kommet for å samle trådene og legge grunnlaget for den visjonen som kan bidra til å løfte Akropolis inn, ikke bare som et kultur- eller byutviklingsprosjekt, men som et samfunnsutviklingsprosjekt.

Bil-landet og en funksjon av gangen

I vår region har vi vært flinke til å hoppe på togene når de går. Det har gitt oss god vekst og utvikling de siste 50 årene. Vi har områdd oss, tatt sjanser, vi har satset. Måten vi har gjort det på har vært slik man har gjort ellers i verden – ofte med en type organisering hvor en funksjon er på hvert sted – med god bildekning mellom. Det har vært en forståelig og enkel måte å utvikle regionen på. Boliger på Hålandsmarka, Sunde og Bogafjell, – arbeidsplasser på Forus og i Dusavika. Det har ført til en byspredning som vi nå sliter med. Et stort transportbehov gjør boliger i utkanten mindre attraktive, og det har bidratt til å uthule et organisk byliv i de mer sentrale områdene. Dette bidrar også til å gjøre regionen vår mindre attraktiv for de nye generasjonene; unge kloke hoder som ikke tar lappen, og som vil dit de skal. Akropolis er en anledning til å vise at vi kan bygge by på ny måte som bidrar til å gjøre oss attraktive også i fremtiden.

Nye toner, sambruk og mangfold

På Akropolis kan vi bruke kulturen som motor, som aktiv byutvikler. Vi kan gjenbruke historisk arkitektur, lage nærhet mellom funksjoner og forfine denne perlen, – til gode for byen og regionens innbyggere. Parken på Akropolis kunne være et tilskudd til solhungrige og sosiale Våland-beboere med park-pilates og grilling under trekronene. Kanskje kunne en barnehage integreres i park-kanten med barnehyl på dagtid og med et spennende lekeareal som er åpent for alle etter stengetid. På kafeen på terrassen, et par trappetrinn opp fra gressplenen, spises lunsj og drikkes espresso. Studenter har kollokviegrupper på gresset utenfor studentboligene. Skuespillere og kulturfantaster, oppstartsbedrifter og småbarnsforeldre i salig blanding skaper et herlig kaotisk byliv preget av mangfold og dynamikk. Jeg fabulerer, men tror på at dette er bildene vi kan male for fremtiden der oppe på høyden.

Nærhet og gjenbruk

Fremtidens bygg finnes i stor grad allerede. Faktisk er rundt 80 prosent av bygningene vi skal bruke i 2050 allerede bygget. Fremtidens arkitektur er tilpasning og gjenbruk at det vi allerede har.

Bit for bit kan vi utvikle byene våre slik at de blir bedre, nærere, tettere. Bedre for fotgjengere, mer inkluderende, mer attraktive for beboere og besøkende. Og hvis vi skal snakke rekkefølge, så må investeringene først og fremst komme i den allerede bebygde byen, med nærhet mellom ulike funksjoner, ikke ute på jordet.

Ja, det er snakk om store investeringer – og da må vi snakke om hva som er ønsket effekt. Vi må søke å vri mest mulig effekt ut av enhver offentlige investering. Det er det som er de nye tidene. Investeringene vi prioriterer må gjøre mange ting på en gang: støtte opp om bærekraftsmålene, styrke folkehelsen, øke inkludering og mangfold, bedre gåvennlighet og luftkvalitet, og være bra for miljøet. Vi må tenke helhetlig og vi må nok finne nye prosesser og samarbeid på tvers av institusjoner og sektorer for å komme i mål med dette.

Les også

Foreslår riving og nybygg på Våland

Les også

Politikerne tviholder ikke på Fylkeshuset

Medvirkning og samskaping

Kudos til Fylkesordføreren for å invitere inn flere forslag til hva Fylkeskommunens eiendom kan brukes til! Og kudos til Stavanger kommune som nå har lagt frem en sak til politisk behandling hvor kommunen kan ta en pådriverrolle i utviklingen for nettopp å ivareta den store helheten, og for å legge til rette for bred medvirkning! Visjonen vi som samfunn kan lage sammen, bør inneholde de elementene og prioriteringene som bygger det 21. århundrets by, med fokus på folk, kultur, gjenbruk, sambruk, bærekraft og mangfold. Bjergsted-visjonen og Tou-visjonen la den tyngste bærebjelken i kulturen, – Akropolis-visjonen bør være bredere og legge til rette for en enda mer helhetlig samfunnsutvikling.

Les også

Marianne Chesak (Ap): «Nå tenker vi høyt om det gamle sykehuset!»

Alle mann på dekk!

På Akropolishøyden synes potensialet nesten å øke uke for uke. Her kan vi lage en visjon for en flekk av Fremtids-Stavanger på historisk grunn. Vi kan utvikle det aller mest moderne, – utviklet, ironisk nok, etter samme verdigrunnlag som originalen fra sist på 1800-tallet, men ispedd våre nye idealer og våre fremtidsdrømmer for det Stavanger vi og kommende generasjoner ønsker å leve i. Det blir intet mindre enn fremtiden!

  • Alexandria Algard er styremedlem i Rogaland Teater, men skriver her for egen regning. Red.mrk.
Publisert:

Les også

  1. – Akropolis i Stavanger? Det høyres ut som ein by som vil vera større enn seg sjølv.

  2. – I London er selve sikten mellom St. Pauls Katedral og en rekke andre punkter beskyttet. Slik er det ikke i vår by

Mest lest akkurat nå

  1. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  2. – Har aldri opplevd

  3. Gigantfylke med 1,2 millioner innbyggere angriper ferjefri E39

  4. Månafossen: – Vi leter videre til vi finner henne

  5. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  6. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  1. Alexandria Algard
  2. Byutvikling
  3. Stavanger
  4. Arkitektur
  5. Historie